tm100011

Koselig tråd med mange flotte bilder! Nydelige hunder du har forresten:-)

For meg er en sær hund en hund som fremstår som så spesiell at den må ha spesialbehandling mot omtrent alt. Vi hundeeiere gjør dyrene våre til det vi selv vil, og som oftest så kan man speile eieren i hunden. Da konkulderer jeg med at hunden har en sær eier som har skapt den sær, i den tro at den er så himla spesiell på alle mulige områder. Det kan være at den er SÅ frysepinne at den må ha frakk året rundt. Den er SÅ redd for det ene og det andre at den må bæres rundt på i steden for å gå på bena sine. Den bjeffer og gneldrer fordi...(en eller annen latterlig årsak). Den kan bare spise sånn og slik mat fordi...(igjen, en merkelig forklaring). Den MÅ tisse kl 0600 på morgenen og den MÅ ha ditt og datt. I tillegg kommer alle "ikke må". Hadde man behandlet hunden som en hund, gitt den normal hundeoppdragelse og lagt litt av menneskeliggjøringen på hylla, så hadde man ikke hatt en sær hund. Det er for meg sære hunder. Mye av det som nevnes i denne tråden mener jeg er hundenes personlighet, og det er ikke sært.

Er ikke dette et diskusjonsforum? Da regner jeg med at det som postes legges ut i den hensikt å nettopp diskutere?

For bleieutslett, når man er på småttiser, så virker også potetmel bra. Men om man skal ha på potetmel på våteksem, det tør jeg ikke si. (Selv om det umulig kan gjøre noen skade).

Jeg synes også det ser ut som våteksem. Du kan forsøke med Clorexyderm spot gel som du får kjøpt hos veterinæren uten resept til å smøre på i et par uker. Det skal virke bra når man oppdager våteksemen såpass tidlig.

Da var det jeg som leste innlegget ditt bakvendt. Jeg kunne ikke vært mer enig med deg i det du skriver over. Og det er jo akkurat dette jeg selv ikke forstår når det kommer til veldig mange hundeeiere som vi møter på vår vei. Det er akkurat som om det er en selvfølge at når man møter noen med hund så skal det hilses. Og man skal ikke si "hei" seg i mellom og undersøke om det er greit at hundene hilser på hverandre før de hilser, det er å bare slippe ut 10 meter line og la hunden strene rett opp i nesa på møtende hund. Og når jeg gir beskjed om at de må trekke inn hunden sin, så får jeg veldig ofte, først et uforstående blikk, som deretter forvrenges til et surt tryne. Akkurat som om de er fornærmet og tar det personlig. Jeg var på "grillparty" i påsken. På dagtid med store og små, og noen hunder. Jeg hadde med Mira, men hun lå for det meste i bilen iom at hun ikke kan slippes løs sammen med de andre hundene. Jeg tok henne ut i bånd for å lufte henne litt, hvor hun fikk hilse på tispa som bor der. (Denne gikk løs, men eieren stod ved siden av og passet på). De hilste, og det gikk fint i 45 sek. Da hugg Mira til, så vi skilte de raskt. Sindy stakkar som hadde fått en så frekk gjest på besøk trakk seg umiddelbart unna og gikk et annet sted. Jeg ble ganske så paff da eieren begynte å hale og dra henne tilbake for å tvinge henne til å omgås Mira. Jeg måtte fortelle henne i klare ord at det måtte hun ikke, Mira går på og tar henne, og det ble nesten en diskusjon hvor jeg ba henne pent om å la Cindy være i fred, jeg skulle bare gå litt bak huset med Mira så hun fikk tisse og ese et par aviser. Jeg forstår ikke sånt, men det er tydelig at det gjør ikke de andre heller...

Hun avsluttet antibiotikakur for skjedebetennelse i går, så vi kan ikke sette henne på enda en. Og om det hadde vært noe rusk der i tillegg, så vil jeg tro denne kuren tok det også? Problemet er såpass lite at det ikke er aktuelt med operasjon, dette kan vi fint leve med:-) Sent from my iPad using Tapatalk HD

Det vet jeg ikke, men jeg er åpen for alt av forslag:-) Nå er ikke dette et stort problem for oss, jeg var bare nysgjerrig og kanskje noen andre hadde opplevd det samme. Og nå har jeg fått veldig mange gode forslag, det er hyggelig! Sent from my iPad using Tapatalk HD

Jeg skjønte ikke greia, beklager. Hva mener du med å bare "trenge" plass? Sent from my iPad using Tapatalk HD

Men her har du jo snudd situasjonen bak frem og ut inn? De med gul sløyfe er de som ikke oppsøker andre hunder uoppfordret og er de som ikke ønsker at andre gjør det heller. Gul sløyfe betyr ikke at man går rundt med en usikret håndgranat i bånd, men at hunden trenger "plass" av ulike årsaker. Det kan være så enkelt som at hunden er syk, kanskje smittekilde til ulike ting man ikke vil skal spre seg, den kan være skadet, være under opplæring, trening, smart om hunden har løpetid, den kan være utrygg og engstelig etc. Sent from my iPad using Tapatalk HD

Egentlig så burde du tydeligvis ikke gått tur i det hele tatt, med farlige hunder i begge ender... Men da begynner det å bli litt komplisert.

Med Mira er det fryktelig klønete med vanlig løpestreng. Hun vikler seg inn, blir skikkelig sint på strengen og forsøker å gnage den av. Jeg må hele tiden se etter henne og stadig ut og vikle henne ut av løpestrengen. Nå har jeg bestillt Flexi Garden, (snelle), som jeg håper vil løse problemet så hun ikke tuller seg inn hele tiden. Om ikke det fungerer så vurderer jeg faktisk å sette opp en liten hundegård til henne. Da får hun en fin inngjerdet plass med gressplen, litt fjellknaus, stort eiketre til skygge og tja, det hun måtte trenge.

Twiggy

"Ankelgnagere"... Hahaha!

Det er da vel ingen som er fri for ansvar? Og det er vel også uinteressant om man har stor eller liten hund i et skyldspørsmål.

Skal jeg sjekke selv...? Om hun har åpning, er det "bare sånn hun er", eller er det en tilstand? Spør og graver jeg, for jeg vet ingen ting om dette. For om det er aånn at det er sånn hun er skrudd sammen, så vil dette da være noe som man ikke kan få bort, men som vi bare må leve med?

Det må ha vært en drita full engelskmann tenker jeg... Takk for tips, da går jeg på apoteket:-)

Når vi nå er inne på dette med å ikke gå bort til andre hunder uoppfordret, så lurer jeg på hvor mange som har fått med seg gul sløyfe som man nå forsøker å få til. Jeg har sett oppfordring til å bruke gul sløyfe mange steder og jeg trodde mange andre hadde det også. Så iom at Mira kan være litt glefsete etter andre tisper, så satte jeg like så godt på en gul sløyfe i båndet når vi dro på Hundens Dag i Ski forrige helg. Til min store overraskelse så var det ingen der som visste hva det betydde. Vi hadde vært på plassen i ca 2 min da det kommer et menneske med en tispe strenende rett opp i nesa på Mira. Arrangørene, Oslo Hundeskole - avdeling Follo - hadde heller ikke fått med seg dette med gul sløyfe og viste interresse ved å spørre oss hvorfor vi hadde den i båndet. Da jeg fortalte hvorfor tok hun lie så godt med seg Mira ut på plassen og fortalt om gul sløyfe i mikrofonen til publikum. Hvordan er dette med gul sløyfe her på sonen? Vet mange om det og er det flere her som bruker sløyfe i båndet?

Ja, dette var jo enkle mål... Jeg skal finne ut av det:-) Mira har faktisk litt nikkers til å være Rottweiler, så om det er urin i pelsen det er snakk om så er det fullt mulig ja. "Dusken"... Hahaha! Helt OT: Vi kaller den brune flekken bak for sirupsnippen...

Jeg har hund som terapi for kropp og sjel. Jeg hadde vel ingen planer om å blottlegge meg helt på dette forumet, men det er ingen hemmelighet heller... Jeg har brystkreft med spredning til skjelettet og i den forbindelse så er det en del ting i livet jeg ikke lenger kan gjøre, som f eks å gå på jobb. Av og på cvellegiftkurer girt slitsomme og tunge dager i perioder hvor jeg ligger mye. Så for meg å ha hund er ufattelig berikende når det kommer til å ha selskap. En trofast venn som alltid er der for meg. De dagene jeg er sengeliggende så ligger hun å passer på meg hele dagen. Hun kommer og trøster, gir meg gaver i form av kosedyrene sine, hun ligger sammen med meg. På de normale og gode dagene mine som jeg heldigvis har flest av, så er hun en som hjelper meg til å komme meg opp, ut og i bevegelse. Noe som er veldig viktig for at kroppen ikke skal ruste helt fast. Det å anskaffe hund har også bidratt i stor grad til å redde et hanglende ekteskap, som nå fungerer kjempefint. Sum av summaraum så er hunden av stor verdi for oss selv om den selvsagt ikke betyr absolutt alt - den betyr fryktelig mye!

Ja, men da skal jeg gå til innkjøp av det å gi henne. Men da kan du være sikker på at innen jeg får kjøpt dette så er lukten borte! Hvor mye er et halvt kryddermål?

Nå fikk jeg det til. Den svarte boksen i høyre hjørnet...

Hmmm, jeg forsøkte meg på multisitat, men det fikk jeg ikke til... Analkjertlene ble sjekket i samme momang som hun fikk konstantert skjedebetennelse for 2 uker siden, de var normale. Ang askobindsyre/c-vitamin, så kan jeg selvsagt ringe veterinæren og høre om dette kan være noe å teste ut. Ang hannhunder så går vi faste turer med hannhund 1-2 ganger pr uke. Jeg kan ikke se at denne lukten kommer i sammenheng med det. Edit: Jeg har virkelig vridd hodet for å finne årsaker dette kan komme av, men jeg finner absolutt ingen. Ikke som har med ytre påvirkninger å gjøre i hvertfall. Kan det ha noe med noen form for innvendig syklus i systemet som krøller seg?

Hun lukter urin i periodevis ja, og det varer en dag eller to. Så kan det gå to måneder, så kommer det et par dager hvor hun lukter litt urin igjen. Hun har nettopp vært hos vet og hatt en helsjekk, også "bak", og hun er frisk som en fisk. Nå har jeg ikke spesifikt sjekket urinveiene. Hun drikker normalt, er ikke dehydrert, hun tisser ikke på seg og hun søler ikke heller så vidt jeg kan se. Dette er veldig merkelig...

Jeg regner ikke med at jeg er "verdens navnle" her på sonen, så jeg begynner med å skrive at jeg har en Rottweilertispe på 5 år. Vi har kun hatt henne siden januar i år, så for oss er hun relativt "ny". Det jeg reagerer på er at det i perioder kommer en ordentlig stram urinlukt fra henne. Jeg har forsøkt å finne et mønster i det, men det ser ikke sånn ut. Det er ikke i forbindelse med løpetid, det er heller ikke i forbindelse med f eks antibiotikakur hun har gått på. Ikke er hun stresset eller oppjaget heller. Det kommer plutselig, og varer kanskje i en dag eller to...? Hun stinker ikke kontinuerlig gjennom hele dagen, men det kommer akkurat som duftbølger i ny og nè. Er det noen som har det samme på sine hunder og som opplever det samme, som har en mening om hva det kan være?