PrimaDonna

Fra hvem eller hvordan, har du lært dette?

Da er valg av oppdretter viktig. Velg en som er opptatt av hva du vil ha, som stiller mange ikke-mistenksomme spørsmål om familien din, om dagliglivet og barna. En som går til bunns i hvilken type hund du trenger. Jeg er veldig fornøyd med min Donna. Det var en slik oppdretter, de ville dobbelt-forsikre seg om at vi fikk den hunden som passet best. (Og det var ikke lite ;-) Vær tydelig på hvilken hund du ikke vil ha. Hvis oppdretter syns du er høy på pæra, bare la han selge sine valper til noen andre. Har du vurdert en voksen hund? Jeg valgte voksne hunder da barna var fem og syv år gamle. Har aldri angret. Kremhunder, hver på sin måte. Voksne hunder er undervurdert.

Gjør det mer! Sjekk ut om én gang i uken, eller to, fungerer best. Så lurte jeg, hvilke bruksområder er rasen din avlet for?

Vet ikke hva immunmediert artritt er, men glad over å høre at det ikke var prolaps. Kortison, er det anti-inflammatorisk og smertestillende samtidig? Vår fikk problemer med et kneledd en gang. Fikk anti-inflammatorisk medisin som også virket smertestillende. Først sprøyte, senere tabletter daglig, og selv-limende støttebandasje. Målet var å opprettholde god musklatur, uten å overbelaste det betente kneleddet. Han ble helt fin, og det kom ikke tilbake. Masse god bedring til Jaily!

Her gir vi forebyggende kur en gang i mnd, dråper ( advantage ) mot lopper og lus, og "Stronghold" (selamectim) mot innvendige parasitter. Det er Charlotte, hun får konstant mark hvis ikke. Andre katter har jeg gitt tabletter og loppemiddel ettersom jeg ser at de har det. Grunnen til at Charlotte får kur en gang i mnd, er å unngå smitte til hundene.

Ja, jeg har opplevd det du beskriver, det var prolaps og nerve i klem, så de må ta røntgen av ryggen. Krysser fingre for Jaily i morgen!

Jeg holder meg til scäfere ;-) Men å ta visse onder ved roten, trengs. De trenger å erfare tidlig, å bli satt grenser for, vennlig og bestemt. Der er hver hund forskjellig. Med BC er det vel ekstra viktig å trene ro i heimen? Den nye valpen kommer løpende hver gang en av oss koser med Donna på 18 mnd. Men han er ikke pågående, eller går i mellom eller noe, så jeg koser med begge to, bare en liten klapp på skulderen på valpen, for å ikke lære han uvaner. Donna derimot var veldig på som liten, hvis jeg gav ungene en klem. Hoppet og ville tydelig i mellom. Jeg brukte anledningen til å trene legge seg :-) og ligg i ro. Den dag i dag ser hun opp med et slukøret sukk, og legger hodet i gulvet, hvis vi sitter nært sammen. Når vi ler sammen av noe, kommer hun bort og legger seg mellom føttene på oss. Jeg tenkte at hun må føle at hun får "være med", er veldig sosial og glad i oss, så det var å vise henne hvordan vi ville hun skulle bli med på kosen. Altså, ligge i ro, da fikk hun ros og kos. Det var litt av trening for en liten valp av hennes type, å ligge, mens vi delte oppmerksomheten på tre. Vi var også påpasselig å ikke sette henne i så vanskelige situasjoner for ofte. Tøffe saker å ikke være i sentrum. Hun var slik i kullet også. En av mange grunner til at jeg elsket henne fra første sekund. Hvis jeg koste med søsken tok hun springfart, landet oppå de, og ville opp og slikke i fjeset. :-) I dag er hun hengiven, sosial, og prakteksemplar! Tåler godt jeg koser med andre valper og hunder. Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Hei, vår valp blir fire mnd 23. og ble akkurat stueren på tissing for en uke siden. Dvs han begynte pipe, og om nødvendig bjeffe. Føler meg litt dreven på stuerentrening, men han her var treg! Han tåler litt, er robust, så vi sa fyyyy når han ble litt større og tisset på gulvet. Og braaaa når han tisset ute. Hvis valpen din får lov å være i sofaen igjen, - under tilsyn(!) ville jeg sovet i noen gamle t skjorter, og lagt over sofaputene ;-) Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Jeg kjenner ikke alle redningsstasjoner i Spania, men folk som vil hunder vel, sier de ikke er bedre enn de vi har på kanariøyene. Ikke kjøp hund, ikke støtt de økonomisk før dere har sett den aktuelle kennelen med egne øyne. Jeg reagerer på Mattilsynet som oppfordrer norske å støtte disse økonomisk. Om hundene ikke er ødelagt fra før, blir de det i kennelen. Tenk over at svært mange her som ønsker hund, jevnlig besøker K9 etc. Hvis en bra hund i riktig størrelse nettopp har kommet inn, får de hjem hos innfødte. Eksport av hunder til Tyskland, England ( og noen retter seg inn mot Norge) er kynisk forretning. Har sett så mye grusomt disse stedene ( av hunde"reddere)", det river i sjelen. Som en liten blanding, funnet på gaten påkjørt. Brekt begge hofter foran, og stygt muskelsår ene hoften bak. Først det den må lide pga operasjoner, smerte og redsel. Dernest, hva slags liv den får. Hunden trenger bare "masse kjærlighet og omsorg", dernest vil den bli en perfekt familiehund. Så det var mulig å kjøpe hund fra Ungarn som har bodd i familiehjem. Langt å foretrekke. Da støtter en ikke en "industri" som plasserer hunder under stressende forhold. Mange av de de eksporterer, burde i respekt for hunden, få lov å bli avlivet. Selvsagt finns hunder som en kan være heldig med. Men fortsatt har en støttet en industri som ikke har dyrenes beste i sentrum. Før en importere en hund, eller støtter steder økonomisk, spander en tur og se med egne øyne om nettreklamen gir korrekt bilde av realiteten. Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Lese denne tråden. Jeg får angst. Hva vil min lille hanne nå, finne på om et halvårs tid? Tre mnd gammel har han ødelagt så mye, at det er ikke sant. Tør ikke sette opp regninga, for han. - Hentet yngstejentas nye briller fra innerst på kjøkkenbenken, spist opp innfatningen til €.€€€,- og begge glassene er ødelagt. - Revet hull i ca alle jakker og bukser som fantes i huset (på oss). Levisbukser og diverse. - Ett par Vanssko. (eller hva det heter for no´). - Ca alle sokker han har funnet rundt omkring. Når han tygger én i hvert par, blir det få tilbake. - Spist hull på gummien i vaskemaskindøra. Altså, vi er ikke vant til dette. Han tar hevn for alt vi unngikk med Donna. Hun er unghund, 18 mnd, jeg syns hun oppfører seg bra. Litt tull når hun står og tenker seg om: Vil jeg, eller vil jeg ikke? Må liksom ta stilling, konklusjon: - Nei, jeg vil ikke. Vi må bare le, hun ser så forvirret ut. Klarer ikke bestemme seg. Men er en takknemlig hund, for hvis vi trener og finner rette balansen, er hun blid og syns vi er toppfolk, og sover som en stein, på dagtid. I sitt éss, hvis hun har nok å henge hodet, føttene og snuse-nesen i. En topphund, egentlig, som tåler prøving og feiling. Valpen ser ut å være bra for henne. Noe å være opptatt med, og er så eksemplarisk, vi må le. Går som en Dronning, når vi er ute alle tre, valpen, Donna og meg. Ikke jakter hun heller, når vi er ute. Derimot Donna og jeg alene, er en annen sak. Da vil hun i parken, og temmelig sur hvis det ikke går rette veien. Så det gjelds å finne noe ENDA mer spennende. Men hvor lenge varer unghundtiden, egentlig? Når er hunden voksen. Jeg har trodd ca 2 - 2,5 år. Og har hørt så mye, at den er vanskelig. Hva erfarer folk med hunder som er noenlunde ok i 18 måneders alderen? Får du det igjen senere, når de er to år gamle?

Jeg likte heller ikke den boken.

Her leker de på campos for første gang. (Donna veldig nødt å tisse, men han tar ikke hintet).

Håper det blir anledning, å følge utviklingen! Og spennende å følge raser en ikke har sett før!

Samme lurer jeg på. Jeg har en unghund nå, Øyeblikk 18 mnd, men fortell litt om din da ;-) Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Takk og takk :-) Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

For å slippe å forklare, si det som det er, jeg har en hund som skal avlives, hun er vurdert av adferdskonsulent. Spør hvordan en gjør det, med tanke på barna. Dyrleger har ofte erfaring med det. Jeg har opplevd at dyrleger har begynt spørre hva vi hadde prøvd etc. Du er selv i stand til å vurdere når en hund skal avlives. (Jeg la på røret, ringte en annen). Det er viktig at barna forstår grunnen for avliving. Det er ikke deres feil, de har ikke gjort noe galt. (Alle gjør feil med sin hund). Men en god hund tåler mye. Dette er problemer som ikke kan rettes opp, dessverre. Det er uendelig trist, men en del av livet og ansvaret med å ha hund. Fokuser på alt som har gitt glede, gode minner, destod større blir tapet. Og det er lov å føle lettelse. En klem til dere alle.

Kremen & Kremen leker. På fotoene under begynner Donna ligne Eloy, min elskede hann. Slik var han med valper. Quo er voldsom i lek med andre hunder, får håpe han roer seg. Spørs om skal få besøke pappan litt.

Mens Donna sitter i bilen og uuuuuler. Men, altså svart. Er ikke det aller fineste farge, på schäfer? ???

Hm. Jeg ville overlatt lufting til en fremmed, hvis de har lang erfaring i å lese hund. Men det kommer an på hunden selvfølgelig. Du har jo erfaring med hund. Jeg ville satt stor pris på folk som stilte gratis, var figurant (gjemme seg i skogen), eller bare være sosial med og leke, i sammen med meg. Hvis du ser eier trene med sin hund, håndterer de, lærer du enda mer. (Kanskje ikke så lett med sosial angst (?) men hunder får en til å glemme det meste). EDIT: Og når hunder trener, er det ok å ha noen som lager planlagt distrahering / forstyrrelse. Så blir hunden mer konsentrert, må jobbe mere.

Da har jeg tenkt noenlunde riktig. Jeg er glad Donna tar denne løpetiden så bra. La det fortsette, kremhunden min.

Donna fikk infeksjon ved 1.løpetid. Dyrlege trodde det var i livmor, men det var i skjeden, grunnet en hudbarriere der blod så vidt passerte. Den er fjernet. Dyrlege og jeg har fulgt henne med argusøyne, vil for alt i verden beholde henne som hun er. Og håper det beste, infeksjonen har antakelig lagd litt arrdannelse. Ovenikjøpet, jeg syns hun aldri kom seg etter infeksjonen, og holdt fast at noe var galt. Etter lang tid uten at hun ble sitt gamle jeg, ba jeg om prøve av sekret i forkant av fjerning av barrieren. Tross det luktet ikke, og var ikke noe sekret, egentlig. Da det ble dyrket, viste seg at hun forsatt hadde bakterieinfeksjon i skjeden, holdt i sjakk av immunforsvaret. En bakterie som er normal i tarmen, og resistent mot de fleste antibiotika. Hun hadde fått antibiotika i kategori "virker dårlig". Fikk rett antibiotika, ny prøve og var frisk. Jeg syns hun har blødd veldig lenge nå. (?) Det var litt lukt etter en uke, blodet var tykt. Jeg syns hun var dårlig, dyrlegen mente det var hormoner. Men fikk stikkpiller i tre dager, for normal bakterieflora / ph-verdi. Da ble hun seg selv. Første dag med blødning nå, var 19.april. 2 uker altså. Hun er fin form, spiser, drikker vann, logrer med halen under lydighetsøvelser (som hun elsker, så det kan være lureri). Leting etter tennisball, full innsats. Blodet er tynt og lyserødt, men det kommer mye. Er det normalt? Hun virker opplagt og glad. Blodet lukter ikke. Eneste forandring i adferd, er mindre fart i lek med valpen. Ellers jobber hun hardt for å lære han jakt og underkastelse, sprette opp og få overtaket, det er valpen blitt dyktig i. Hun løper ikke i lek med valpen nå, men ligger på ryggen, bruker likevel mye energi, sparker med beina, spreller i mot, oppdrar han litt, da, rolig. Hvor mye og hva skal hun trene under løpetid. Dyrlegen har sagt småturer på en 20 minutts tid. Det går ikke, hun får en depresjon. Greit vi går turer, hun syns det er kjedelig, blir irritert og vil hjem. Jeg tar henne ut en time på kvelden i langline, bare trav, men hun er intens, og leter etter ball. Dyrlegen sa det ikke var bra, og 1 times "arbeid" er for lenge. Hun er energisk. Men å la henne styre på uten mål og mening går ikke, det må være en jobb, ellers finner hun bare på noe selv. Jeg syns 20 min tur om morgen, så lydighet, og snuse etter maten, søke litt i bakhagen + en time om kvelden, er minimum. Hun leker med valpen 5-7 minutt to ganger dagen. Ellers er de adskilt. Er det å overbelaste?

Jeg mener at en skal gå et skritt lengre, i tilfelle noen skulle forstå, likevel. Det som skjer på tester i Norge, skal hemmeligholdes. Det må ikke komme ut. Det er et mysterium, og må forbli det. Det som skjer i virkelige situasjoner, teller ikke. De hemmelige testene ingen andre forstår, viser noe annet. Som her: EDIT: Dette var en reéll situasjon. Hvis barn i slike situasjoner, blir hysteriske og motsetter seg at politiet tar dem, kjemper imot og angriper og hyler og skriker, er det helt naturlig, at hunden river barnet i fillebiter. Den er trent til det, faktisk.

Han var fin. Vi skal ha en hann i ca 2018. Helt enig. Ikke glem Valpeprat og Min Hund". Bilder-bilder-bilder.

Aktiv familie, hva med beagle? Selv om de ikke tenker å bli aktive bruksfolk, kan hunder som liker å gå spor, være veldig gøy i en familie. Mine barn var fem og syv når vi fikk schæfer og en liten blanding. Den store interessen de utviklet for hund, grodde fram av å "gå seg bort" i terrenget, legge igjen sokker og leker i løypa... En beagle trenger mye mosjon, jeg kjenner flere familier med barn som har valgt beagle, de er kosete, vennlige og grei å ha i huset... Og veldig kjekke på turer. De har lengre turer et par ganger i uken. Husk å tenke på at unger kan få stort engasjement i det hunden elsker selv, for da gir hunden mye tilbake. Og tenk framover! Ungene blir eldre, vi fikk en adskillig mer aktiv og krevende hund (og med mye større potensiale) når de var tolv og fjorten. Ønsker familien lykke til :-) barn og hund er givende for hverandre. Ta høyde for at barna mulig utvikler stor interesse, etterhvert som de oppdager hva hunden får til. :-) Enviado desde mi iPhone con Tapatalk