Alzenas

Biiiiiiilderas Vi benyttet sola å tok en kjapp tur ut med valpisene, eller skal jeg si bollene De to jentene: Hannhund (Han som hadde sølv halsbånd) Gutta boys all over Hannhund: Tispe og hannhund Hannhund (sølv) og tispe Hannhund Samme hannhund som bildet over Alle gutta boys Tispene

De blir nok helfarget alle sammen, det er helt normalt at snutene er flekkete i denne alderen. Og jo mørkere de er, jo raskere blir snuten helfarget:-)

Tja, det var nesten Tispene:

3 uker gamle i går

Pappa Dani fikk i dag et velfortjent CERT i Tromsø under dommer Arne Foss

Nei det blir jeg aldri irritert over. Faktisk skjedde akkurat det i går at noen var interessert i et senere kull, og ikke de jeg har nå

Isis har blitt noe større siden sist, fanger alt mulig rart og drasser med seg inn igjen. Sambo sier hun er godkjent nå (ikke kattemenneske) fordi vi daglig ser at hun er utfor døra å fanger spissmus :-P I det siste har vi dessverre vært litt uheldig med en katt her i nabolaget som er alt annet enn hyggelig. En kveld satt hun på trappa da jeg skulle rope henne inn og så helt i sjokk ut. Da var han noen mm fra å gjøre henne blind på venstre øye. Heldigvis gikk det fint og øyet er nå helt fint igjen. Katta i nabolaget her må vi fysisk skremme vekk fra tomta når vi ser han. Siste gangen gjorde tydeligvis susen, for nå er det godt over 1 uke siden jeg så ham sist:-) En liten overnatting hos vet, og vips - Ingen barn på pus Hun var litt skeptisk til hva hun syns om den lekre bodyen

Herlige babyer! Jeg er ikke bare liiiitt barnesyk heller, guttungen er jo snart 4 år. Da må det jo være på tide med en til, sånn etterhvert Digget bodyen "Baby Breton klubb"

Hahaha! Ok, nå veit jeg at du er positiv Poter De er litt sær, de her skapningene. Jeg kaller dem for Hinkelpinkelene mine Jeg klarer ikke la være! Dette er Pixel (Megapixelen min :-D ) 5,5 mnd gammel. Han er halvbror med dette kullet (samme far) Tenk at om kun kort tid, ser valpene så store ut.... Nå skal det kanskje nevnes at han er rimelig utvikla for aldern, men alikevel.

Ja det er klart det spiller litt inn ift alder på det bildet da han var nokså ung. Men jeg syns fortsatt holdet var fint, men det er min mening. Nå er det som du sier, en del forskjellige meninger om det. Jeg er ingen fan av Whippeter hvor alle ribbein er fullt synlig (og tellbar) i annet enn liggende stilling. Her var Lykke i samme alder, rundt 10 mnd gammel om jeg ikke tar helt feil. Litt annet lys enn bildet av Dani da sola skinner på henne.

Noe av det værste jeg ser er tynne Whippeter, ribbeina skal kjennes men ikke synes utenom når hunden ligger/er strak ut under løp. Ryggraden mener jeg skal kjennes, ikke ses. Dani`en syns jeg var i flott hold her (10 mnd gammel)

Ja absolutt, han er så fin Et lite bilde av Enya og tante Lykke idag

Du kjenner ham igjen! Ja, det er han det

En litt vel slapp photoshoot Han her syns jeg er nyyydelig

Det går helt fint, jeg gleder meg :D

Det er ikke alltid så lett å finne riktig frem

Valpene har passert 2 uker (på lørdag) og de har nå begynt å åpnet øynene alle sammen. Så iløpet av morgendagen/overmorgen skal jeg spamme siden her litt Ting går strålende her, Enya har full kontroll med de 8 valpene, tar det helt rolig (som dere ser på videosnutten) og har skjønt at ja, det er faktisk lov å legge seg litt ned på sofaen å slappe av mens valpene sover innimellom. Jeg lovet jo en video her for endel dager siden, og som vanlig faller det rett ut av huet på meg. MEN, her kommer videoen for de som har lyst til å se den. Jeg er ikke noe flink å filme, men en film er en film, vel Enya er noe skitten i fjeset etter å ha kost seg i søpla mens vi var å handlet, alt som normalt med andre ord.

Jeg ser poenget ditt, men det var ikke det som var meningen. Det jeg har tenkt er at hunden ikke skal bli en kasteball, derfor jeg skrev at ønsker og realitet er ikke det samme. Altså tanken er kanskje god, men det kan faktisk gjøre at man må omplassere hunden en gang til av akkurat samme årsak, og det er jo på ingen måte bra. Det gikk ikke på verken barnet eller mor, men hunden, og eier 1 sin frykt for at hunden blir en kasteball, eller at den allerede er det. Tror denne tråden gikk litt over sin mening, og det ikke er noe "Quick fix" på å finne ut hvem som har lov til hva. Det lureste er nok å oppsøke en advokat om 1 og 3 ikke kan bli enige om hva som skjer videre. RED: Prøvde å gjøre den forståelig, så redigerte litt. :-)

Har jeg? "Jeg hadde syns det var uendelig kjipt, selvfølgelig. Men med barn jeg skriver selv har "masse allergi, men det driter jeg i" (Dette var et sitat) syns jeg det er vanskelig å ta det seriøst, for når alt kommer til alt er ønske og realitet to helt forskjellige ting. Barn med allergi kødder man ikke med. Jeg er så sort/hvit at jeg tenker at de omplasserte hunden av uansett årsak, årsaken var god, årsaken er der fortsatt - og de ønsker hunden nå tilbake, med akkurat de samme kriteriene som for ett år siden gjorde at de måtte omplassere." "Første eier omplasserte hunden pga. barn og allergi. Barnet bor fortsatt hjemme, og er fortsatt allergisk. Jeg vet ikke helt hva vedkommende prøver å få ut av dette." "Med barn som er så allergisk som hun selv sier at han er, tenker jeg at det går ei stund og så omplasseres hunden enda en gang til - DA er vi på en kasteball. Men dette er jo min personlige mening, barn og allergi er en kjip situasjon. Så jeg skjønner vel hvor første eier kommer fra, men dette virker ikke særlig lovende..." Om jeg noen plasser her har gitt uttrykk for at eier 1 er en dårlig mor, beklager jeg. For jeg kjenner ikke vedkommende og kan ikke peke henne ut i en flokk på 5 en gang. Det jeg skulle frem til har jeg sitert over her, og det var det jeg selv har skrevet.

Det er litt vanskelig å bedrive synsing på hvorvidt legen har gitt en feil diagnose eller ikke, eller om legen faktisk har sjekket det opp nøye nok.... Mulig legen tok feil, mulig legen tok rett. La oss gå ut fra at eier 1 sier dette var grunnen.

Selvsagt er det en mulighet for at barnet kanskje reagerte på noe annet enn hunden, men nå var det eier 1 som selv oppga at barnet var svært allergisk mot hunden og dette var åsaken til omplassering til å begynne med, men at dette tydeligvis har blitt bedre etter vaksinasjon, og sikkert litt for at barnet ikke utsettes for hunden hver dag i hjemmet. Forhåpentligvis blir partene enige og finner en løsning som "alle" kan leve med. For dette ser egentlig ut til å bli en vanskelig sak

Jeg tror partene har oppsøkt advokat, jeg har iallefall rådet til det. Politiet ble også kontaktet, men litt begrenset hva de kan gjøre annet enn å be partene om å finne en løsning som "alle" kan leve med - Og den tror jeg er løsbar, men det må begynnes med å finne ut at ryktene som florerer rundt eier 3 ikke er sanne, som jeg anslår som å være grunnen til at eier 1 ikke ønsker at de skulle overta hunden? Ideen om en skriftlig kontrakt på at om hunden omplasseres/selges/avlives vil eier 1 ha beskjed, og også ha førsteretten til å få hunden tilbake syns jeg er fair. Da ligger det også en bindene kontrakt bak, og ikke ord mot ord rundt en avtale eier 2 mener ikke er gjort. For når alt kommer til alt er eier 1, 2 og 3 bare ute etter at hunden skal få det godt.

Ang. allergien, så har ISL rett, for eier 1 skrev senere: Når det gjelder allergien, så er han under vaksinasjon, så den er borte snart! Det er uansett synd å høre på bygdedyret, for alle har en. Dette skjedde en familie som skulle kjøpe valp av meg en gang, noen ringte meg å sa loddrett ut at folkene var udugelige, hunden ville ikke få det godt, og jeg måtte ikke finne på å gi dem noe valp. De bodde på andre siden av Norge, så istedenfor å ikke la dem få kjøpe bestemte jeg meg for å ringe naboer av dem, og jeg tok det opp med dem direkte hva som var skjedd. Etter å ha gjort det, innså jeg at det bare var noen som var ute etter å ødelegge. Valpen fikk de, og hunden møtte jeg senere i voksen alder - En flott hund hos uten tvil en flott familie. Rykter er ikke alltid fortjente, og hundehold er et like omstridt tema som barneoppdragelse. Alle har en mening om det.

Natta fra kassa Skal prøve å få til å filme litt i morgen å legge ut for dere

Jeg ringer alltid, uansett om jeg kjenner oppdretteren eller ikke. Og jeg setter stor pris på de som ringer meg med en gang når de er interessert i en valp enn de som sender tjue meldinger først med spørsmål. Men det går også litt på at det er ting jeg lurer på som jeg ikke vil ha et skriftlig og veldig nøye gjennomtenkt svar på, og vil ha litt på rappen over tlf Veldig int i valp = Ring med en gang:-)