Det finnes et hav av måter å lykkes på. Som jeg nevnte så er også hundene ulike.
Noen hunder selvforsterker seg selv ved å jage fugl (jeg er dessverre veldig dårlig på alle dise ordene postivt/negativ straff etc ) mens andre hunder vil kunne se på oppflukten (at fuglen flyr avgårde) som noe negativt og vil ved neste situasjon være mye mer forsiktig (da vil man kunne få en hund som er rolig når fugl flyr, men som ikke vil reise fugl - det er like like kjedelig som hunder som løper etter).
De fleste sliter med at hunden løper etter. Og det er dette som er RIOS (Ro i oppflukt og skudd).
Man kan trene med duer/tamfugl.
Enten som Astrid (videoen) viser eller at man trener hunden fra den valp og kaster fuglen i medvind(da lukter ikke hunden fuglen) og kommanderer sitt. Starter i nærheten av eier og så øker avstanden. Hunden skal da lære at fugl i lufta betyr sitt. Så øker man gradvis. Stand skal alle fuglehunder ta, så dette trenger man ikke trene på (men mange gjør det likevel, da det er noe eget å se sin egen hund i stand). Andre trener på tamfugl med langline og korrigerere ettergang, enten ved å holde igjen båndet, fysisk korreks, verbal korreksjon osv Samt at man selvsagt roser/belønner når hunden er rolig.
Andre trener mest grunndressur. Får man ikke hunden til å sitte på avstand så sitter den tvilsomt når fugl letter også. Trener masse avstandssitt med og uten provokasjoner.
Noen trener bare å fjellet og bruk av langline slik at hunden ikke får løpt etter. Noen lar hunden løpe uten line og løper hunden etter får den kjeft, bært tilbake til det man ropte sitt osv
Og de fleste av oss trener sånn midt i mellom. Bruker mest mulig positivt, prøver å unngå at hunden feiler ved bruk av langline etc og trener masse dressur med og uten provokasjon.
Kort oppsummert da jeg er på jobb.