Tabris

Ozu har alltid vært kosete, og jeg lurte derfor på hvordan det kom til å gå når han ble chip-kastrert siden jeg har hørt at en effekt av en slik kastrering er at de kan bli mer kosete. Vel, nå er det ikke lenger nok for ham å ligge inntil meg i sofaen eller senga - han vil helst ligge OPPÅ meg. Greit han er ikke så stor, men 11 kg hund som legger hele sin kroppstyngde oppå deg merkes likevel.

Det er en Jærutstilling i Orrehallen i mai. Denne som er nå i april er på Varhaug.

Ozu er bare 39 cm i mankehøyde og veier 11 kg. Så Nemi er både mye høyere og dobbel så tung - det ser bare ikke slik ut siden Ozu er så fluffy.

I suck at this.

Kan være, jeg vet ikke hvilken ring jeg skal skrive for.

Jeg skal være skriver på lørdagen på den utstillingen.

Hvor i landet er dette? Jeg skal være skriver på palmeutstillingen, men er ikke gitt at det er samme sted.

Jeg er elendig på dette. Edit: Laget en challenge selv, og var faktisk temmelig nær på spesielt en av dem. I hvert fall i samme land. http://url.geoguessr.com/6X2y

Jeg sverget til meg selv der og da at jeg aldri mer skulle delta i dette sirkuset.

Det var en storutstilling, så alle rasene var der. De som gikk forbi meg på parkeringsplassen var ikke schäferfolk.

Du har ikke opplevd flauhet på schäferutstilling før du finner deg selv sittende i skjul bak en bil på parkeringsplassen (fordi hunden blir for vill og gal om han ser deg), mens du stikker hodet frem av og til og piper navnet på hunden. Trodde jeg skulle dø på meg da folk gikk forbi og så rart på meg der jeg satt krøkt bak en bil. Herregud, så pinlig!

Herlige bilder, så ut som en nydelig tur. Kjekt å se at så mange hunder kan gå sammen uten problemer.

Så nydelig! Jeg er så svak for brune hunder.

Gratulerer så mye med dagen, Leo! Så ut som han hadde en fortreffelig bursdag!

"You lost the challenge with 8978 points against 9115."

Ozu er stor for rasen, ja. Større enn de skal være. Nemi er ikke spesielt liten i mankehøyde så vidt jeg vet, men hun er ganske slank og finlemmet til schäfer og være. @LilleZara - Ja, Plassatjern. Er veldig glad i å gå der, veldig vakkert og fredelig.

Takk! Litt dårlige mobilbilder, men sånn blir det når man glemmer å dobbelsjekke fotoapparatet før man drar hjemmefra.

Nydelig vær i dag, så vi var på tur med Nemi og @Sprettballen. Jeg hadde egentlig vært flink og tatt med meg det ordentlige kameraet, men det viste seg at kortet ikke sto i så det ble dårlige mobilbilder likevel. Men følte jeg måtte forevige Ozus første ordentlige tur sammen med en annen hund. Vi gikk rundt tjernet ikke så langt fra der jeg bor, og Nemi la med en gang på svøm... ... mens Ozu sto igjen i vannkanten og kikket etter henne. De var så flinke begge to på turen, var ordentlig hyggelig.

Hvis det er greit for TS at jeg skriver dette i denne tråden, så vil jeg også tipse om metacam hvis man har en hund (eller katt) med så store forkalkninger at det er lite annet å gjøre. Vi hadde en eldre katt som hadde forkalkninger i ryggraden. Hun levde fint med det noen år uten noen medisiner, men ble etterhvert som hun ble eldre så dårlig at hun til slutt kun lå under sofaen hele dagen, kom bare frem en times tid for å spise og gå på do og gikk og la seg igjen. Vi så jo at dette ikke var noe liv, så som en siste mulighet så tok jeg en runde på nett for å se om det var noe vi kunne gjøre. Det var da jeg leste om metacam. Dagen etter tok jeg kontakt med dyrlegen og fikk kjøpt medisinen. Jeg ga henne en dose og den kvelden løp hun på stuegulvet og lekte for første gang på mange år. Livet hennes ble forlenget med 2-3 år pga metacamen som hun gikk på daglig. Metacam er hardt på nyrene, og det endte med at vi måtte avlive henne pga alvorlig nyresvikt, men uten medisinen hadde vi måtte avlive henne flere år før. Så for hunder med forkalkninger hvor det ikke er noe annet å gjøre, så vil jeg tipse om å prøve metacam (men vær obs på at du bruker riktig dose, har vært noe om det i media i det siste).

Jeg er helt enig med deg, det du skriver er egentlig en liten "wake up-call" for å unngå tigging og stress før det har blitt for etablert. Jeg har bare vært redd for at hvis han ikke får belønning for å tilby atferder, så vil han slutte å tilby atferder. Når det er motivasjon som har vært min store bøyg, så er det den jeg er mest redd for å ødelegge, om du ser hva jeg mener. Men god måte og løse det på, tror jeg skal se litt på det fremover.

Jeg er ikke helt sikker, men det høres logisk ut med å sjekke nyrene. Det kommer kanskje også an på om hunden har noen symptomer som bør sjekkes ut. Noen eldre katter mister jo også en del tenner, evt opparbeider seg en del tannstein. Det kan også sjekkes, men du kan jo ta en telefon til dyrlegen og høre.

Helt sant, det kan hårfint slå over i tigging. Men jeg gir ham aldri noe uten at han må "jobbe" for det først. Det som for meg også er en hårfin balanse er det å sette grenser og si at "nå skal vi ikke jobbe så nå vil du ikke få noe" og det og ikke ødelegge hans motivasjon. Det er nettopp hans motivasjon for å jobbe jeg har slitt mest med, og dermed er jeg veldig forsiktig med å ikke gjøre noe som kan ødelegge dette når han nå selv begynner å vise interesse. Så det er en balansegang mellom å få ham til å "spare" energien til våre egentlige treninger uten å ødelegge motivasjonen hans når han selv tilbyr atferder.

Åh, så pen!

En standard sjekk er vel som regel bare at de kjenner over ledd og muskler, sjekker tenner, øyne og ører og ellers ser at katten ser ut til å være i fin form og godt hold. Skal man ha noe utover det, så må man kanskje be om det spesifisert?

Jeg skjønner godt hva du mener med at det ene ikke kan erstatte det andre. Ozu har fortsatt vel så mye behov som fysisk utfoldelse som før (noe som han vil få mer av nå som våren er på vei). Han har bare blitt en helt annen hund de siste ukene. I dag var vi på en hovedtur hvor vi hadde noen småøkter med ulik trening på selve turen. Så har vi trent flere småøkter utover kvelden på nye triks. Deretter var vi til slutt og gikk siste turen for kvelden. Vanligvis ville han nå vært "ferdig for kvelden" og gått og lagt seg - men jeg tuller ikke når jeg sier at han har sittet ved siden av meg over en halvtime i strekk (!) og trent enkel og "kjedelige" ting som fingertarget, håndtarget, sitt og "hvile haka på låret" med tørrfor som godbiter og meg med musikk på ørene og halvengasjert. Og etter en full halvtime med dette så måtte jeg ta en pause på begges vegne, og fem minutter senere var han klar igjen. Hadde aldri trodd at han kunne være slik, og jeg ser at jeg må begynne og legge inn en slags kommando eller signal som forteller at "nå er det nok" så vi kan ta pause. Men det virker som om han har opparbeidet seg et slags behov for mental trening på samme måte som han har behov for fysisk trening i hverdagen. Jeg har aldri sett det før, så synes det er utrolig fascinerende - i hvert fall fra en i utgangspunktet ikke så treningsmotivert hund/rase.