Tabris

Denne synes jeg var drøy. I mitt hode vil det mest rettferdige var at dere delte regningen (uten adaptil-halsbåndet). Hadde din hund angrepet først, så kunne jeg vært enig i at du skulle betalt hele regningen (fortsatt uten adaptil-halsbåndet). Og hadde jeg vært eier av hunden, så hadde jeg tilbydd meg og betalt regningen for den som passet hunden i denne situasjonen.

Kjettingtrekk har jeg aldri prøvd, og vet ingenting som helst om det. Kan dere gi meg en teskje-innføring til hva slags kjetting jeg skaffer meg til en 11-12 kg japaner med HD? Og hvordan jeg starter med og trene dette? Hva slags sele? Hvordan feste? Hvor langt? Osv. Ellers jeg veldig glad i og gå i ulendt terreng. Liker og lete etter cacher i skogen, og da går jeg gjerne bort fra stier og klatrer oppover skrenter og skråninger, stiger over falne trær, drar meg opp topper etter lyngtuster osv. Det har vært litt for varmt for både Ozu og meg til slike turer i det siste, men vil ta det opp igjen litt mer utover sensommeren/høstes.

Takker for flere tips! Bare for og presisere: Han har aldri hatt overslag og knurret/glefset etter meg i utagering. Knurring har vært hvis jeg har prøvd fysisk korrigering i andre situasjoner hjemme. Ellers en liten oppdatering til: I dag passerte vi ei med både barnevogn OG hund. Brukte kinderegg som vanlig og det gikk helt fint. Ingen utagering. Men det var også såpass langt hjemmefra, det er jo nær leiligheten han er verst. Så det vil bli den verste - og siste - bøygen.

Hvis det var mangel på søvn og hvilke pga støy som var problemet, så kan det være at det faktisk hadde vært billigere for bedriften og leie en leilighet/hotellrom til mannen i den perioden, spesielt siden det er snakk om et langvarig problem. Men jeg vet jo at det ikke er en mulighet mange steder. Men det kunne faktisk være noe som hadde gitt bedriften færre utgifter enn en langtidssykemelding.

Interessante tanker, TonjeM og 2ne, og jeg er langt på vei enig med dere i mange ting. F.eks med min forrige hund så kunne jeg ha kattematen fremme døgnet rundt, fordi et par-tre strenge "Nei!" i det hun forsøkte og ta kattematen var nok. Jeg trengte aldri og ta i henne fysisk. Etter et par slike "Nei!", så var kattematen sjelden en issue, og jeg kunne være i et annet rom uten at hun spiste den. Med Ozu hadde det vært helt dødfødt. Han kunne ikke brydd seg mindre om et "Nei!". Og tro meg - i svake stunder hvor min tålmodighet har tatt slutt så HAR jeg forsøkt og ta ham fysisk. Med det eneste resultatet at han knurret til meg. Han er skrudd sammen fullstendig annerledes enn min forrige hund. Derfor hjelper deg meg aldri med råd som "fortell ham at det kan han drite i" og "en liten korreksjon" - fordi det funker ikke på ham. (I tillegg til at det og fortelle en hund at "det kan den drite i" sier meg egentlig veldig lite, for det kan jo inneholde svært mye forskjellig). Muntlig korreksjon gir han som regel blaffen i, fysisk korreksjon gjør at han knurrer. Så at jeg sier at han har skrapmentalitet (som i seg selv er selvsagt en unyansert påstand satt litt på spissen) er basert på ganske mye mer enn èn utagering på en barnevogn. Det er over hele fjøla, fra lav terskel for å knurre ved fysisk håndtering, utagering mot hunder, bjeffing mot mennesker som er skumle og nå til slutt voldsom utagering mot noe han har sett tusen ganger før. Edit: Jeg vil også legge til: Det er nok derfor jeg er så veldig opptatt av kun og bruke positive metoder/klikkertrening på ham. Fordi jeg ser hvor stor effekt det faktisk har. F.eks og bruke en negativ/streng "Nei!" for og få ham bort fra kumøkk, sørpe eller annet har liten effekt. Men når jeg lærte inn et "Nei!" som betyr "Gå bort fra det, kom hit og få godbit", så har jeg nå en hund som nærmest "sladrer" på kumøkk og ser forventningsfullt på meg når han passerer den i stedet for og spise den. Klikkertrening har hjulpet meg milevis der straff/korreksjon ikke kunne med ham. Selvsagt, hvis to sekunders ubehag gjort èn gang kan løse et problem du ellers måtte brukt to uker med godbiter på, så ser ikke jeg heller problemet med det. Men det er ikke slik Ozu funker.

Kan det være en ordentlig strekk/forstuing av beinet?

Takker for tips! Jeg ser også at jeg har laget meg en (u)vane med og stikke til ham godbiter for ofte på tur. Litt fordi det er kos og litt fordi jeg belønner kontakt, men jeg trenger ikke gjøre det så ofte som jeg gjør, det har mer blitt en vane enn noe annet. Så da tror jeg planen videre blir: - Kutte ned litt på formengden, erstatte med gulrot - Kutte ned på unødvendige godbiter - Joggeintervall/raske gåturer tre ganger i uka (det i seg selv vil redusere mengden godbiter siden jeg ikke har tid til og drive og gi ham det når jeg jogger/går friskt). Tok kveldsrunden nå, jogget lite men gikk fortere. Og jeg så at det i seg selv fikk opp tempoet på ham - og reduserte godbitene automatisk. Ikke minst har jeg også gått av noen slike trimturer, så dette skal gå bra.

Ja, vi visste at han kunne legge på seg av kjemisk kastrering, så vi reduserte formengden hans allerede dagen etter chippen ble satt inn. Men jeg trener jo mye med ham med godbiter - samt pga passerings-issues så blir det jo også en del godbiter på tur. Vi reduserer selvsagt maten de gangene han får mye godbiter, men vi har ikke klart og finne en balanse der enda.

Jeg lurer på - jeg tar av og til de joggeintervallene på kveldsrunden. Problemet er at denne kveldsrunden er på asfalt. Jeg vet at jogging på asfalt - spesielt med HD - ikke er bra. Men samtidig tenker jeg... det tempoet trav som han må opp i når jeg jogger er ikke raskere enn det tempoet han selv traver i når han er løs. Faktisk vil jeg si at hans eget naturlige travtempo (når han er løs) er enda raskere. Dog holder han ikke det like lenge som når vi jogger. Runden er på ca 3 km og det er snakk om jogging 100 m, gange 100 m osv hele runden. Tror dere dette er skadelig selv om tempoet ikke er raskere enn hva han ville travt løs?

Når han utagerer så drar jeg ham raskt bort fra det han utagerer mot, får ham i nærmeste grøftekant og stiller meg selv mellom ham og det han reagerte på (med ryggen på hunden eller hva-det-nå-var slik at Ozu fortsatt kan se det og dermed ha kontroll på det skumle samtidig som han lett også kan se på meg). Alternativt går jeg bare raskt forbi den andre hunden, det kommer an på hva som er mest hensiktsmessig der og da. Jeg har en kontaktlyd, eller mer enn muntlig klikker-lyd som jeg bruker når jeg ikke har klikker tilgjengelig. I de aller fleste tilfeller vil den lyden være nok til at han bryter og ser på meg i forventning om godbit, selv i en utagering har jeg flere ganger klart og bryte ham med den lyden. Noen få ganger er han så låst at det ikke hjelper - dette var en av de gangene. Det var det jeg synes var skummelt. Ikke at han utagerte i seg selv nødvendigvis, men at han var så låst i stress at jeg ikke nådde gjennom - mot et menneske. Det er det som aldri har skjedd før. Usikker boffing mot folk er lett og bryte av - med min "klikker-lyd", så kommer han direkte til meg og den andre er glemt. Her satt han og småmurret for seg selv, stiv i kroppen, selv et par sekunder etter damen hadde passert. DET synes jeg er ekkelt, mer enn selve utageringen. At han låste seg så fullstendig.

Jeg vet om en lang grusvei på et par km som passer fint til dette formålet. Den ligger ca 1 km med asfalt fra der jeg bor. Kan jeg sykle i rolig tempo den km frem og tilbake på asfalt? Alternativt har jeg et turområde ved et vann rett ved der jeg bor, men det er temmelig populært, og jeg vet ikke hvor mye mentalt stress det vil bli for ham og jogge forbi masse hunder og folk (som sagt: hund med issues). Men det er jo bare og forsøke, og evt legge det til tider av døgnet hvor det er mindre folk. Hm, må vurdere og skaffe meg sykkel og springer. God trim for meg også det. @VildeJ: Takk for gode tips! Vi går en del krevende turer, og jeg er glad i akkurat det du skriver - gå utenom stier, gå i bratt og ulendt terreng, opp små topper osv. Men kanskje vi ikke gjør det nok. Kan gjøre det litt mere, men kanskje vente til det ikke er fullt så varmt ute. Ja, kan jo leke mer også. Han blir sånn sett fort lei av det, han har ikke verdens beste leke-kondis. Men den kan jeg jo trene opp, holder egentlig på med i treningssammenheng. Gulrot i mat er et godt tips.

Ozu har lagt på seg, og må slankes. Vi reduserer formengden gradvis, og vi går jo sånn sett lange turer ganske ofte. Men jeg tror ikke turene vi går er spesielt krevende for ham, sånn trimmessig, selv om de ofte inneholder bratte bakker. Så jeg trenger innspill til hvordan kan jeg trimme gutten, dvs få ham til og forbrenne kalorier, rett og slett. Han har jo HD, så da er det en del ting som utgår også. Jeg har forsøkt og jogge litt med ham. Med hovedvekt på "litt" da min kondis er ikke-eksisterende. Det er snakk om intervaller hvor jeg jogger 100 meter, går 100 meter, jogger 100 meter osv. Da må han i det minste opp i raskt trav, men jeg ser at han synes egentlig det er temmelig kjedelig. Skal jeg bare blåse i at han synes det er kjedelig og jogge videre? Jeg ser for meg at det ikke er særlig belastende for ham siden jeg har så dårlig kondis. Men samtidig betyr jo det også at det spørs om det i det hele tatt vil være trim. Jeg vet svømming anbefales, men han svømmer jo ikke, bare vasser. Og det er ikke noe svømme-opplegg for dyr i nærheten, ei heller noe vann i nærheten som han kan svømme i (dvs - vann som er rent nok til at jeg også kan svømme i det og lære ham til og gå på dypet). Så det blir for tungvint med tanke på at dette er noe jeg bør gjøre jevnlig. Sykkel har jeg ikke. Kunne forsåvidt skaffet meg en, men det er vel i hvert fall utelukket pga HDen. Det samme er vel kløv og kjettingtrekk. Noen tips?

Ironisk nok så vil jo problemet hans bli verre når han er sykemeldt pga støyen og derfor er hjemme hele dagen i støyen.

Slalom mellom beina.

Jeg vil bare si takk til Mud og dere andre som har skrevet her nå i dag, jeg setter virkelig stor pris på det. Selv kommer jeg ikke til og delta i det som tråden har utviklet seg til nå, jeg lurer på om folk er klar over at det sitter mennesker med følelser bak nickene de skriver til - og om.

Mine tanker: Jeg tenker at det viktigste er ikke hva du burde eller ikke burde gjøre. Det viktigste er hvor mye du brenner for dette, hvor mye du selv ønsker det. Ja, det vil bli mye jobb, noe du selv er klar over. Du må finne ut selv om du har overskudd og ressurser nok til og ta den jobben dette er. Om dette er riktig i deres liv er det dermed bare du som vet.

Det dyrlegen sa til meg var at de vanligvis satte chippen i nakken og at det da kunne være vanskelig og finne den igjen. Men siden jeg ønsket muligheten for og kunne fjerne den om nødvendig, så satte hun heller chippen i buken. Der var det visstnok lettere og finne den igjen.

Takker for mange svar! Ja, jeg kjenner til trigger-stacking - det var derfor jeg var så imponert over at vi kunne passere åtte hunder på en time uten utagering. Jeg er litt usikker på hva som kunne vært "stacket" da dette skjedde, da, siden det skjedde bare hundre meter hjemmefra.

Nei, vi eier like mye.

Vi er samboere og har lånet sammen. Jeg står som hovedlåntager og min samboer som medlåntager, dette fordi jeg har klart høyere lønn. Men vi har felles økonomi og har ingen tanker om at noen av oss skal betale mer eller mindre enn den andre. Alle pengene hører til samme potten uansett.

Tusen takk @2ne, det var gode ord. Vi tok den vanlige runden på tur i dag. Traff en håndfull joggere og syklister som vi pleier (men ingen barnevogner), og Ozu kunne ikke brydd seg mindre. Han var mest interessert i å løpe etter sommerfugler. Han var som han pleier med spisshundsmilet sitt, rullet på gresset, hoppet etter sommerfugl og var villig med på små trenings- og lekeøkter som alltid. Det fikk meg til og roe meg litt ned. Fikk meg til og se at, ja, han har issues og det vil nok dukke opp igjen og vi må jobbe mer med det. Men han er faktisk ikke et nervøst monster som er helt ikke-fungerende bare han kommer utenfor ytterdøra. Jeg føler jeg har fremstilt ham litt sånn i denne tråden, og det er fordi når det skjedde så følte JEG at han var et nervøst monster som var helt ikke-fungerende utenfor ytterdøra. Jeg bagatelliserer ikke det som skjedde, og regner med det vil skje igjen og at jeg derfor må følge litt ekstra med og være i forkant, men det er godt og få igjen litt perspektiv og senke skuldrene litt.

@ - jeg leste deg ikke på noen måte, det jeg skrev om straff var overhodet ikke relatert til noe du skrev.

Jeg tenker at brannslukking er èn ting, det viktigste er jo og trene FØR han kommer så langt at jeg må gå over i brannslukking. Så jeg må bli ekstra var på og trene kontakt og kinderegg når folk passerer, kanskje spesielt i nærområdet rundt leiligheten.

@Rocket - ja, har hørt mye om Siddis. Mulig, jeg får se hva som skjer fremover og om jeg får behov for noe privattimer eller noe. @SandyEyeCandy - Hehe, jeg forstår frustrasjonen din. Jeg er bare redd for at den metoden vil gjøre ham enda reddere. Han har generelt sett lav terskel for og knurre ved fysisk håndtering han ikke liker, og jeg er redd dette bare vil eskalere situasjonen. Jeg kan jo forsøke med noe tilsvarende, må se hva som skjer og hvor klart jeg klarer og tenke neste gang det evt skjer. Jeg ser for meg at dine hunder er stødigere og tåler slik håndtering bedre enn min. @ - Ja, det er generelt mye lyd i japaneren. Men det skal ikke være normalen for rasen, eller noen rase, og rase ut i utagering mot mennesker.

Jeg ser ikke for meg at det fungerer, fordi når han er så blokkert så nytter det ikke hva jeg gjør. Det eneste han klarer og fokusere på er det han har reagert på. Hadde jeg snudd han mot meg, ville han bare snudd hodet bort for og studere det skumle videre. Jeg får ikke kontakt. Er han ikke helt "borte" og jeg får kontakt, da er det ikke noe problem. Hvis han bare boffer på noen, så holder det med en kontaktlyd og jeg har fokus. Jeg har også mer enn èn gang klart og bryte ham ut av utagering mot hunder ved og gjøre som jeg skrev - få ham i sitt i grøfta og nærmest dytte en godbit i munnen på ham når jeg gir kontaktlyd, og nesten "tvinger" ham til og se på meg. Og da føler jeg at jeg tar ansvar for situasjonen - jeg fysisk fjerner ham fra utageringen og får fokuset hans over på meg slik at han kan roe ned. Denne gangen funket ingen av de metodene. Og da har jeg litt vanskelig for og se for meg at det du skisserer vil virke heller. Skal jeg bryte gjennom en slik blokkering så må han jo få så juling at smerten er større enn blokkeringen, og da snakker vi mer enn en liten korreksjon eller "Hey, følg med!" Så avbrudd og berøring gjør jeg - og det er noen ytterst få ganger det heller ikke funker, og dette var en av dem.