Tabris

Jeg vet om en lang grusvei på et par km som passer fint til dette formålet. Den ligger ca 1 km med asfalt fra der jeg bor. Kan jeg sykle i rolig tempo den km frem og tilbake på asfalt? Alternativt har jeg et turområde ved et vann rett ved der jeg bor, men det er temmelig populært, og jeg vet ikke hvor mye mentalt stress det vil bli for ham og jogge forbi masse hunder og folk (som sagt: hund med issues). Men det er jo bare og forsøke, og evt legge det til tider av døgnet hvor det er mindre folk. Hm, må vurdere og skaffe meg sykkel og springer. God trim for meg også det. @VildeJ: Takk for gode tips! Vi går en del krevende turer, og jeg er glad i akkurat det du skriver - gå utenom stier, gå i bratt og ulendt terreng, opp små topper osv. Men kanskje vi ikke gjør det nok. Kan gjøre det litt mere, men kanskje vente til det ikke er fullt så varmt ute. Ja, kan jo leke mer også. Han blir sånn sett fort lei av det, han har ikke verdens beste leke-kondis. Men den kan jeg jo trene opp, holder egentlig på med i treningssammenheng. Gulrot i mat er et godt tips.

Ozu har lagt på seg, og må slankes. Vi reduserer formengden gradvis, og vi går jo sånn sett lange turer ganske ofte. Men jeg tror ikke turene vi går er spesielt krevende for ham, sånn trimmessig, selv om de ofte inneholder bratte bakker. Så jeg trenger innspill til hvordan kan jeg trimme gutten, dvs få ham til og forbrenne kalorier, rett og slett. Han har jo HD, så da er det en del ting som utgår også. Jeg har forsøkt og jogge litt med ham. Med hovedvekt på "litt" da min kondis er ikke-eksisterende. Det er snakk om intervaller hvor jeg jogger 100 meter, går 100 meter, jogger 100 meter osv. Da må han i det minste opp i raskt trav, men jeg ser at han synes egentlig det er temmelig kjedelig. Skal jeg bare blåse i at han synes det er kjedelig og jogge videre? Jeg ser for meg at det ikke er særlig belastende for ham siden jeg har så dårlig kondis. Men samtidig betyr jo det også at det spørs om det i det hele tatt vil være trim. Jeg vet svømming anbefales, men han svømmer jo ikke, bare vasser. Og det er ikke noe svømme-opplegg for dyr i nærheten, ei heller noe vann i nærheten som han kan svømme i (dvs - vann som er rent nok til at jeg også kan svømme i det og lære ham til og gå på dypet). Så det blir for tungvint med tanke på at dette er noe jeg bør gjøre jevnlig. Sykkel har jeg ikke. Kunne forsåvidt skaffet meg en, men det er vel i hvert fall utelukket pga HDen. Det samme er vel kløv og kjettingtrekk. Noen tips?

Ironisk nok så vil jo problemet hans bli verre når han er sykemeldt pga støyen og derfor er hjemme hele dagen i støyen.

Slalom mellom beina.

Jeg vil bare si takk til Mud og dere andre som har skrevet her nå i dag, jeg setter virkelig stor pris på det. Selv kommer jeg ikke til og delta i det som tråden har utviklet seg til nå, jeg lurer på om folk er klar over at det sitter mennesker med følelser bak nickene de skriver til - og om.

Mine tanker: Jeg tenker at det viktigste er ikke hva du burde eller ikke burde gjøre. Det viktigste er hvor mye du brenner for dette, hvor mye du selv ønsker det. Ja, det vil bli mye jobb, noe du selv er klar over. Du må finne ut selv om du har overskudd og ressurser nok til og ta den jobben dette er. Om dette er riktig i deres liv er det dermed bare du som vet.

Det dyrlegen sa til meg var at de vanligvis satte chippen i nakken og at det da kunne være vanskelig og finne den igjen. Men siden jeg ønsket muligheten for og kunne fjerne den om nødvendig, så satte hun heller chippen i buken. Der var det visstnok lettere og finne den igjen.

Takker for mange svar! Ja, jeg kjenner til trigger-stacking - det var derfor jeg var så imponert over at vi kunne passere åtte hunder på en time uten utagering. Jeg er litt usikker på hva som kunne vært "stacket" da dette skjedde, da, siden det skjedde bare hundre meter hjemmefra.

Nei, vi eier like mye.

Vi er samboere og har lånet sammen. Jeg står som hovedlåntager og min samboer som medlåntager, dette fordi jeg har klart høyere lønn. Men vi har felles økonomi og har ingen tanker om at noen av oss skal betale mer eller mindre enn den andre. Alle pengene hører til samme potten uansett.

Tusen takk @2ne, det var gode ord. Vi tok den vanlige runden på tur i dag. Traff en håndfull joggere og syklister som vi pleier (men ingen barnevogner), og Ozu kunne ikke brydd seg mindre. Han var mest interessert i å løpe etter sommerfugler. Han var som han pleier med spisshundsmilet sitt, rullet på gresset, hoppet etter sommerfugl og var villig med på små trenings- og lekeøkter som alltid. Det fikk meg til og roe meg litt ned. Fikk meg til og se at, ja, han har issues og det vil nok dukke opp igjen og vi må jobbe mer med det. Men han er faktisk ikke et nervøst monster som er helt ikke-fungerende bare han kommer utenfor ytterdøra. Jeg føler jeg har fremstilt ham litt sånn i denne tråden, og det er fordi når det skjedde så følte JEG at han var et nervøst monster som var helt ikke-fungerende utenfor ytterdøra. Jeg bagatelliserer ikke det som skjedde, og regner med det vil skje igjen og at jeg derfor må følge litt ekstra med og være i forkant, men det er godt og få igjen litt perspektiv og senke skuldrene litt.

@ - jeg leste deg ikke på noen måte, det jeg skrev om straff var overhodet ikke relatert til noe du skrev.

Jeg tenker at brannslukking er èn ting, det viktigste er jo og trene FØR han kommer så langt at jeg må gå over i brannslukking. Så jeg må bli ekstra var på og trene kontakt og kinderegg når folk passerer, kanskje spesielt i nærområdet rundt leiligheten.

@Rocket - ja, har hørt mye om Siddis. Mulig, jeg får se hva som skjer fremover og om jeg får behov for noe privattimer eller noe. @SandyEyeCandy - Hehe, jeg forstår frustrasjonen din. Jeg er bare redd for at den metoden vil gjøre ham enda reddere. Han har generelt sett lav terskel for og knurre ved fysisk håndtering han ikke liker, og jeg er redd dette bare vil eskalere situasjonen. Jeg kan jo forsøke med noe tilsvarende, må se hva som skjer og hvor klart jeg klarer og tenke neste gang det evt skjer. Jeg ser for meg at dine hunder er stødigere og tåler slik håndtering bedre enn min. @ - Ja, det er generelt mye lyd i japaneren. Men det skal ikke være normalen for rasen, eller noen rase, og rase ut i utagering mot mennesker.

Jeg ser ikke for meg at det fungerer, fordi når han er så blokkert så nytter det ikke hva jeg gjør. Det eneste han klarer og fokusere på er det han har reagert på. Hadde jeg snudd han mot meg, ville han bare snudd hodet bort for og studere det skumle videre. Jeg får ikke kontakt. Er han ikke helt "borte" og jeg får kontakt, da er det ikke noe problem. Hvis han bare boffer på noen, så holder det med en kontaktlyd og jeg har fokus. Jeg har også mer enn èn gang klart og bryte ham ut av utagering mot hunder ved og gjøre som jeg skrev - få ham i sitt i grøfta og nærmest dytte en godbit i munnen på ham når jeg gir kontaktlyd, og nesten "tvinger" ham til og se på meg. Og da føler jeg at jeg tar ansvar for situasjonen - jeg fysisk fjerner ham fra utageringen og får fokuset hans over på meg slik at han kan roe ned. Denne gangen funket ingen av de metodene. Og da har jeg litt vanskelig for og se for meg at det du skisserer vil virke heller. Skal jeg bryte gjennom en slik blokkering så må han jo få så juling at smerten er større enn blokkeringen, og da snakker vi mer enn en liten korreksjon eller "Hey, følg med!" Så avbrudd og berøring gjør jeg - og det er noen ytterst få ganger det heller ikke funker, og dette var en av dem.

Jeg tenker at straff vil bare eskalere situasjonen, dvs at at en usikker hund blir ikke mindre usikker av og få straff - og antagelig vil ubehaget straffen medfører assosieres med det hunden reagerer på, og dermed skape enda mer "grunn" til og reagere, sett fra hundens synspunkt. I verste fall så kan jeg ende opp med en hund som bobler over av stress innvendig, men som ikke tør og vise det. Når det er sagt, så bruker jeg selvsagt brannslukking når det må til. Hvis han rykker frem i båndet og nibjeffer, så står ikke jeg og venter ham ut eller lokker. Når det skjer, så drar jeg ham raskt til meg og bort fra hunden/personen, får ham i en sitt i grøfta og stiller meg selv mellom ham og hunden/personen han reagerer på (med ryggen til den han reagerte på slik at Ozu kan se og ha kontroll på vedkommende). Derfra har jeg mye mer kontroll og kan i åtte av ti ganger få fokus, få ham på jobb og han roer seg. De resterende to gangene får jeg ikke kontakt fordi han har blokkert. Forskjellen nå var at den ene av de to gangene hvor han har blokkert var rettet mot et menneske og ikke en annen hund. Det er det jeg ikke har erfart før.

Problemet med og trene med andre er at det er slett ikke alle han reagerer på. Mange folk vil han bare helt ignorere, noen få vil han bort og hilse på, noen har han lyst til og bjeffe på men jeg får startet kinderegg før han kommer så langt - og, som nå - så har han en gang og to flippet totalt. Og jeg har ikke klart og finne noe annet mønster enn at det ser ut til og være verre når vi er nær hjemme. Var ikke mer enn et par uker siden hvor jeg to dager i uka gikk tur med to venniner. Ei han hadde truffet to-tre ganger før, ei han aldri har sett før. Ingen utagering, på venninne nr to kom det noen få boff da han syntes hun ble for ivrig i hilsingen, men det gikk over i løpet av sekunder også var han ferdig med det. Ei heller utagerte han på en eneste hund på noen av de turene. Så jeg forstår ikke hva som trigger ham alltid.

Takk, Stine. Avlivning er jo ikke aktuelt nå, men jeg har det i bakhodet hvis ingenting fungerer. Altså, hvis vi nå først har ham intakt noen måneder og det ikke hjelper, trening ikke hjelper, evt. kirurgisk kastrering ikke hjelper - hvis ingenting hjelper, tiden går og dette bare eskalerer, så må jeg jo ta opp til vurdering om det er forsvarlig hundehold og la ham fortsette. Ikke minst for hans egen del. Èn ting er at dette er flaut og frustrerende for meg, en annen ting er at det ikke er godt for ham og gå rundt og være så usikker i hverdagen. Men, altså, utenom dette med bjeffingen så funker han jo veldig bra, det er ikke det. Kjempefokus på trening, kommer og skal helst kose og ligge OPPÅ meg når vi er hjemme, går pent i bånd, er rolig når han er hjemme alene - og så fort disse skumle menneskene har passert på tur, så er han ferdig med det. (Bortsett fra den ene gangen). Løs er han heller ikke noe problem med andre hunder, han har faktisk aldri vist aggresjon mot noen hund løs noen gang. Men det er et eller annet med og passere i bånd han ikke takler. Og det virker som om det er verre når vi er nær hjemme.

Misforstå meg rett, men det er litt "godt" og lese at andre også har tilsvarende problemer. Noen ganger føler jeg alle andres hunder er så trygge og stødige og jeg er den eneste som sitter med et lite utyske.

Takk, den trengte jeg! Han har bjeffet på folk før, men det var bare boffing og da er han lett og avbryte. Forskjellen nå var at han føk ut i båndet og nibjeffet, og jeg fikk ikke kontakt. Det var en helt annen intensitet og et helt annet stressnivå enn det har vært tidligere. Det var derfor jeg ble så bekymret. Og det er jo superpinlig! Det er jo svært ubehagelig at det kommer en hund rasende mot deg og nibjeffer på deg. Han er i bånd, selvsagt, men likevel. Folk skal slippe slik uhøflig oppførsel, synes jeg. Men, takk, jeg trengte det også. Jeg håper at jeg overreagerer. Og, ja, vi har hatt enorm fremgang på andre områder, det er derfor dette kom litt ut av det blå for meg.

Ja, chip er kjemisk kastrering. Det har hjulpet veldig for oss også, når det kommer til stress og samarbeidsevne. Men det er muligens det som også har gjort at usikkerheten har blomstret. Jeg tror jeg ser det an noen dager og ser om dette var en engangshendelse eller noe som eskalerer, mens jeg samtidig fortsetter kindereggtreningen på både folk og dyr. Skulle det bli verre, så fjerner jeg chippen og ser om det har noen funksjon.. Noen som vet hvor fort testosteroen-nivået er tilbake til normalen hvis chipen blir direkte fjernet? På en måte tenker jeg at det beste er og bare gå videre og belønne fokus uten og stoppe, for og gjøre minst mulig ut av selve situasjonen. Jeg kan godt be om en sitt, f.eks og belønne det. For å gi ham en oppgave, som andre sier. Men da gjør jeg på en måte situasjonen litt mer omstendelig og større (samt at turene vil ta mye lenger tid hvis han skal sitte for hver person og hund som passerer). Jeg så nemlig det når det gjaldt passering av hunder - når vi kom så langt i treningen at han kunne gå vanlig forbi andre hunder med fokus på meg så lenge jeg belønte, så ville det og ta ham ut i veien og be om en sitt gjøre ham mer bevisst på at "nå har vi en situasjon".

Metodene funker kjempefint fordi jeg ser fremskritt og jeg ser at han mer og mer kobler både hunder og mennesker til forventninger til meg. Men noen ganger så rakner det, og han utagerer mot hunder (og nå også folk) uten at jeg er helt forberedt, og hvis da stressniviået har kommet så langt, så når jeg ikke alltid inn. Noen ganger gjør jeg det, andre ganger ikke. Men at han skulle utagere så voldsomt mot et menneske har jeg ikke sett før. Og poenget med tråden var - som jeg nevnte - få ut litt frustrasjon, tips og hjelp fra andre med tilsvarende problem samt tips om chippen. Takk. Ja, det kan være at han kavet seg selv opp pga det som skjedde i går. Jeg vurderer faktisk og bare stå der litt og belønne masse, gjøre det om til en kjekk plass med masse forventninger. I tillegg til og trene passeringer med mennesker, f.eks. Ja, det er nettopp det - hva skal jeg velge? Og hvor mye vil det at han har blitt voksen og det at jeg har trent mye hjelpe på stresset? Umulig og si, selvsagt. Jeg heller mer mot og fjerne chippen, men vet ikke jo hva konsekvensene av det egentlig vil bli. Den vil jo gå ut om et par måneder uansett. Har du et eksempel på hvordan du ville satt rammer i en slik situasjon, uten og ty til positiv straff? Det kan jo være, jeg har ingen annen erfaring med chip så jeg vet ikke. Personlig tviler jeg på dette, jeg føler mer det er redsel og usikkerhet som kommer frem mer og mer.

Vel, cluet er jo at positive metoder har fungert kjempefint - kinderegg på både folk og hunder har fungert knall. Kinderegg på folk er nesten helt i boks, generelt sett. Kommer det noen gående, så vil han svært ofte se forventningsfullt opp på meg. Er han løs og det kommer noen han ser før meg, så vil han ofte komme til meg av seg selv. Og som nevnt så har det jo funket fjell på passering av hunder. I de fleste tilfeller passerer han folk uten og bry seg. Enten ignorer han dem, eller han ser forventningsfullt opp på meg for godbit. Dette er noe nytt, at han reagerer så voldsomt. Dette er en liten bakke som munner ut i et fortau, dvs som en T-form. Det er der han har reagert så voldsomt uten at jeg aner hvorfor. Jeg vet ikke om det og kreve noe vil fungere, fordi om jeg ber om en sitt så vil han jo sitte til stresset blir så høyt at han reiser seg igjen. Og jeg vil ikke straffe ham for stress, det kan han ikke for. Jeg vet jo selv at hvis jeg er så stresset at jeg holder på og gå i bakken så klarer jeg ikke og sitte i ro. Så målet mitt er og nå ham FØR han blir så stresset. Det er det samme når jeg passerer hunder - få kontakt og jobbe FØR han stresser seg opp er alfa & omega. Det klarte jeg i morges fordi jeg var forberedt. Så, ja. Akkurat nå er det pest eller kolera. Stress eller redsel? Og takk

Da er det offisielt. I går hadde Ozu for første gang full utagering mot mennesker. Ei stakkars dame som passerte med barnevogn og ikke gjorde noe ut av seg - Ozu dro i båndet og nibjeffet. Jeg slet med og få kontakt i det hele tatt, og han satt og småmurret noen sekunder etter hun hadde passert også. Han reagerte slik han har gjort på det verste mot andre hunder. Det er heller ingenting som kan rasjonalisere eller unnskylde dette. Han har sett damer med barnevogn tusen ganger før, han har gått akkurat der tusen ganger før, det var ingenting særskilt med damen, ingen støy/gråting, ingen hund osv. Ei heller kan jeg lenger skylde på unghundefakter eller hormoner - han er chippet og voksen. Ei heller kan jeg ha trigget det min oppførsel, for jeg var totalt uforberedt og gikk som vanlig. Da gjenstår skrapmentalitet. (Nei, han er ikke ei møkkabikkje. Men mentaliteten hans er). I dag morges begynte han med det samme, på nøyaktig samme sted. Jeg var nå mer forberedt og fikk avbrutt ham tidligere så det ikke eskalerte, men jeg synes dette er ordentlig vemmelig. Han har tidligere boffet på folk, mer sånn "uæh, du er skummel"-boffing. Det er flaut, men håndterlig. Men dette føler jeg stiller i en litt annen liga. Dette begynner og gli over i noe jeg synes er skikkelig ubehagelig og på grensen til og bli skummelt. Jeg mistenker at chipen har gjort dette verre, selv om den nå har vært i flere måneder og dette er første gang han har gjort noe slikt. Men chippen har funket gull på og få ned stresset hans mot andre hunder slik at jeg har kunnet trene. Jeg har hatt kjempefremskritt på passering av andre hunder - forrige uke gikk vi en times rundtur og passerte åtte hunder i slakt bånd uten utagering. Men siden en issue er på vei til og løses, så må det selvsagt erstattes med en annen. Og noe som er enda verre. Himmel, jeg er lei av og trene på issues! Jeg vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden. Få ut litt frustrasjon, og kanskje få litt innspill fra andre i samme situasjon. Samt innspill på om jeg skal ta ut chipen eller ikke. Den går ut om ca to måneder, jeg vet ikke om jeg skal avvente til da. Jeg er redd at om jeg tar den ut så kan stresset med andre hunder bli verre. Vil all treningen jeg har lagt ned, og det faktum at han har blitt voksen, være nok? Uansett så er jo dette helt uakseptabelt, og det er bare og hive seg rundt og trene mer på dette. Jeg har allerede trent masse på at han skal holde fokus for det meste bare på meg fra vi går ut utgangsdøren til vi er ute av borettslagets fellesområde for og hindre at han bjeffer på naboer. Dette skjedde noen meter lenger borte, det virker for meg som om han har lavere terskel for og utagere mot både folk og hunder når vi er nær hjemme, så jeg lurer på om det er noe territorial aggressjon/ressursforsvar/vokt inne i bildet også. Men det skal ikke være sånn. Det skal ikke være så vanskelig og ha hund. Kjenner jeg er litt frustrert og lei.

Får stikke innom en dag og se om jeg ser på deg på jobb.