Vi har vært på vår (hittil) lengste hverdagstur - 7,5 km! Er litt stolt av meg selv. Og, ikke minst, er jeg stolt av pelsen - han jogget så glad ved min side gjennom hele turen - i bånd på asfalt, løs på grusvei, opp bratte bakker, rundt småstier, hjem igjen i mørket... ikke en gang på vei hjem virket han sliten eller lei. Det er futt i de små pelsdottene!
Vi gikk rundt et nydelig tjern, og tenkte jeg skulle dele noen bilder fra turen:
På vei ned mot tjernet:
Selve tjernet. Aldri vært der før, var nydelig:
På vei hjem igjen. Her begynner det å bli mørkt, og noen minutter etter jeg tok det bildet fant jeg ut at vi var på feil vei og måtte snu og heller gå en sti gjennom skogen.