Tabris

Jeg ville ikke fokusert så mye på dette med dominans. En hund ER ikke dominant i seg selv, dominans er noe som er situasjonsbetinget og har med vinning av ressurser å gjøre. En hund går ikke rundt og er dominant.

Jeg bruker også time-out. Ozu har en uvane med å henge i vinduet og bjeffe på forbipasserende. Gjør han et, så blir han umiddelbart geiledet til et hjørne i stua. Der må han være til han roer seg av seg selv, også får han fri-kommando. Det har tatt tid, men jeg synes bjeffingen har blitt redusert, og nå kan han ligge og kikke ut lenge uten at det kommer et eneste bjeff. Men det krever tålmodighet. Det må gjentas og gjentas og gjentas og...

Det er ikke gitt at markering har med dominans å gjøre. Det kan gjerne også komme av usikkerhet, eller kanskje også bare å markere at "her er jeg" mer enn "jeg bestemmer over deg". Jeg ville ikke gjort noe nummer ut av at hun tisset en ekstra gang på tur. Så lenge Ozu ikke markerer på ting andre eier (gjerde, blomsterurner, biler osv), så får han tisse og markere hvor han vil. Jeg setter kun grensen ved antall ganger, fordi hadde det vært opp til ham så hadde vi stoppet for snuse, snuse, snuuuse og markering annenhver meter. Så hvis jeg er på trimtur med joggeintervaller så får han ikke markere ofte. Har ikke med kontroll og dominans å gjøre, bare praktiske hensyn etter hva slags tur jeg går. Er han løs, så får han tisse og markere hvor han vil.

Jeg bruker Windows Movie Maker, men det funker kanskje ikke så bra på Mac.

På kurset jeg går på startet vi med å "tørrtrene" først på passerende mennesker, for å få inn teknikken på selve metoden. Så trente vi med passering av hverandres hunder - to og to. Den hunden som passerte trente da kontakt, og gikk helst i bue så langt ut de trengte for at deres hund ikke skulle utagere. I går gikk vi tur på et næringsområde. Vi gikk alle med flere meters avstand til neste ekvipasje, og de hadde planlagre passeringer med figurant + hund på turen. VI skal ha tre til slike turer, og til sist skal vi gå i et vanlig turområde hvor det er hunder generelt på tur. Hele tiden med to instruktører til stede som hjelper. Så jeg er veldig fornøyd med kurset. Selv om jeg hadde en tilbakegang i går, så har jeg lært veldig mange gode teknikker og metoder som jeg tar med meg når kurset er over, og jeg bruker dem på hver tur når det kommer hund. Noen ganger går det ikke fullt så bra, andre ganger går det veldig bra. Det er veldig avhengig av avstand, merker jeg. Jo tidligere jeg får ham ut og jo mer avstand vi har, jo større er sjansen for at jeg får fokus. Er jeg for sen, og det er dårlig med plass, så har jeg ikke sjanse til å få kontakt. Men jeg skriver noe av dette på kontoen for "fluer i hodet" siden han bare er 1,5 år, så trener og trener og trener jeg med et lite håp om at ting vil roe seg og falle mer på plass når han blir eldre.

Jeg har samme problem, så jeg går passeringskurs nå. Vi trener ved hjelp av kindereggmetoden. Jeg har nettopp begynt, men jeg ser at det er en metode som kan funke - så lenge man er obs og klarer å ta tak i hunden FØR han har blokket. Timing og avstand er utrolig viktig for at det skal fungere.

Norsk Elghund, grå er nr. tre på listen, men jeg ser nesten ingen elghunder noengang, jeg. Ser mye mer av nesten alle andre rasene på hele listen enn elghunden.

Mitt bilde nr. 27 - Ozu og ei venninne som var på besøk for et par uker siden. Jeg ønsker å se bilde nr. 378.

Gjør ikke det hos meg. (Har Samsung Galaxy Note 3).

Hvordan vet dere hvilket nummer bildet er? Jeg kan telle et par-og-tredve-bilder, men gidder ikke telle flere hunder bilder bakover.

Fra "the top of my head" kommer jeg på fire bichon-raser, mulig det er flere: - Bichon frise - Havanese - Bolognese - Coton de Tulear Også har vi tre andre miniatyrraser som jeg synes er temmelig lik i type med hverandre: - Malteser - Shih Tzu - Lhasa Apso Det jeg lurer på er - hvordan er disse rasene forskjelig fra hverandre? Er de ulike gemytt og egenskaper, eller går det mer på utseende? Hvis man f.eks ønsket seg en slik miniatyrhunder, kan man da velge en av rasene ovenfor basert mest på hvilket utseende man liker best, eller er det betydelige forskjelliger i egenskaper og gemytt man bør tenke på? Jeg er ikke på jakt etter en miniatyrhund selv, er bare nysgjerrig.

Jeg har null interesse for sport (bortsett fra hundesport), så kommer ikke til å se på - noe jeg ikke hadde gjort uansett. Forholdene til arbeiderne er forferdelige, men ikke så veldig overraskende. Har aldri stolt på Putin lenger enn jeg kan kaste ham.

Jeg er veldig fornøyd med selen jeg har. Den har også refleks på sidene samt på hele brystbåndet, som du ser nedenfor: Det er denne selen. http://nettdyret.no/xtreme-sele-teflon-rod-14681.html

Rømmegrøt og spekemat er superdigg!

Lefse!

Takk for tips! Bor i Sandnes, ja. Men er vel kanskje litt tidlig å ta kontakt med dem nå, hvis jeg muligens kanskje skal ha en belger om fire år.

Nei, jeg tenker nok mer på norske dommere som dømmer norske hunder. Spesielt hvis de er spesialdommere på den rasen. Jeg tror vel heller det er naivt å tro at slikt ikke forekommer.

Postet samtidig

Jeg har hørt at belger sliter en del med mentaliteten - usikker, nervøs, miljøsvak osv. Er dette et utbredt problem i rasen(e), og det er noe som går mer på linjer eller noe som er et problem jevnt over?

Ozu har i det minste stor sans for ironi når det gjelder hvilke bøker han velger å ødelegge.

Ozu er 1,5 år og kan fortsatt finne på å ødelegge ting. Da helst ting av myk plast og/eller papir - spesielt papir. Tror mer det er en slags hobby hos ham, han synes det er SÅ gøy å rive ting i bittebittebittesmå biter.

I år er nok gjennomsnittsprisen per måned betraktelig høyere fordi jeg har meldt meg på så mange kurs og treninger.

@Jankaa Jeg vet veldig godt hva du mener. Jeg har selv lenge vært en samler. Jeg har lenge slitt med at jeg blir altfor knyttet til materielle ting, på grunn av minnene. Mange ting assosierer jeg med en bestemt fase i livet, og når jeg kan ta på, se på, kjenne lukten av, disse tingene, så blir minnene om den tiden så mye sterkere. Det er nesten som en tidsreise. Jeg beholdt de latterligste ting og bygget meg opp et lager av trivielle gjenstander. Men det førte også til at jeg stagnere litt, levde mer i fortiden og klarte ikke gi slipp. Jeg har kommet meg forbi mye av det nå, har kastet mye og kjenner egentlig for det meste bare lettelse. Jeg vet det er en klisjè, men tingene holdt meg igjen. Så får jeg leve med tapet av de sterke minnene. (Joda, jeg har selvsagt minnene fortsatt, men de blir sterkere når jeg har et fysisk objekt fra den tiden. Og den styrken av de minnene har jeg mistet når jeg mister tingene).

Jeg har faktisk en isabella hann, men med medium stats.

Hm, har ikke tenkt så langt. Har ei tispe som er lvl 1 selv nå, så tenkte å kanskje å parre dem siden de er jevngamle. Men det blir jo en stund til.