Tabris

Nuka er da skjønn. Ser det er lysere hos oss, her begynner det nå ikke å mørkne skikkelig før klokka er over fem! Rundt jul ble det jo mørkt omtrent klokka fire. Ser ut som en herlig nattevakt når man kan sitte og se tv.

Jeg sto opp sånn i ti-tiden og startet dagen med en runde på nettet og sunn frokost. Så var det avgårde på årsmøte i japanerklubben, avd. vest. Dagens første kaffe! Møtet varte en time også var det middag etterpå. Jeg fikk ikke tatt flere bilder der, så neste bilde er fra da jeg kom hjem - rett ut på tur med gutten. Samboer hadde tatt ham på hovedtur siden jeg var på møte, så han hadde allerede vært ute i 2,5 timer. Men han sa ikke nei til en time til i skogen. Bonusbilde - man finner mye rart i skogen... Etter jeg kom hjem så var det tid for å slappe litt av, og se til FP-hundene mine... Deretter var det litt jobbing. Min første jobb som sekretær i styret - skrive referat fra dagens møte. Sitter fortsatt foran skjermen, nå ser jeg ferdig en "Let's Play"-serie av horror-spillet "Amnesia: Dark Descent". Når man er for pingle til å spille slikt selv, så er det gøy å se på når andre blir skremt halv ti hjel. En rolig kveld med masse tid foran skjermen. Nå har jeg flyttet meg fra laptopen til sofaen - samboer og jeg ser første episode av "American Horror Show". Etter det går samboer og legger seg, og jeg setter meg ned for å spille litt. Siden jeg føler det har vært mer enn nok bilder av skjermer i denne EFITen, så tar jeg heller bilde av Ozu som nå har kommet seg etter masse tur tidligere på dagen, og vil ha oppmerksomhet. Rundt elleve går vi siste tissetur for kvelden. Og må si jeg er glad Ozu fikk ekstra mye tur i dag, for nå har det frosset på her. Veien er speilblank av underkjølt regn, og jeg bruker mer tid og energi på å holde meg på beina enn å faktisk komme meg fremover. Falt gjorde jeg også. (Og, ja, den demoniske skyggereven på bildet er min. ). Sånn, det var siste bildet. Tror ikke jeg har hatt en EFIT med så mange bilder av skjerm før.

Hvis hunden faktisk går i slakt bånd på alle turer, og at både eier og hund så godt som aldri - hverken bevisst eller uforvarende - rykker i båndet - ja, da er selvsagt halsbånd ikke skadelig i det hele tatt. Tror ingen er uenig i det. Men jeg tror ikke det er urimelig å anta at det er en del hunder som går med halsbånd som selv drar og rykker i båndet et par ganger på en tur, eller at eier - bevisst eller ubevisst - også kommer til å rykke i båndet. Ikke hardt, men litt her og litt der. Vi ser jo selv hvordan vi mennesker får belastningsskader i håndledd og skulder etter å gjøre ting som for oss egentlig er unaturlig - jobbe på kontor, sitte mye, bruke mus osv. Ting som i seg selv ikke en gang er vondt når man gjør det, men det er snakk om små drypp her og der. Derfor tror jeg ikke det er urimelig å anta at disse små dryppene med smårykk over lang tid kan føre til skader og/eller smerter i nakkeregionen på hunder. Et raskt google-søk gir følgende resultater: http://www.nrk.no/nordland/du-gir-hunden-din-nakkeskader-1.7738416 Jeg bruker for tiden for det meste sele. Jeg brukte sele når Ozu var valp siden han da ikke kunne gå pent i bånd. Når han hadde lært seg det, så skiftet jeg til halsbånd. Men nå som han i en ny tenåringsfase så er det litt mer trekking hos ham, samt at han har passeringsproblemer. Derfor har jeg gått tilbake til å bruke sele. Ser for meg at jeg kommer til å bruke halsbånd mer når han blir skikkelig voksen og har roet seg, samt på turer hvor han går mye løs.

Har så lyst på gronne...! Blir valpesyk av å se slike bilder.

Knærne mine liker ikke å gå ned igjen.

På forrige utstilling fikk vi faktisk på kritikken at gutten hadde "velmusklede bakbein". Vi driver ikke med hverken kløv eller kjettingtrekk siden Ozu har HD. Men vi går mye tur i skog og mark. Mye oppoverbakker, utenom stier, svært bratt og ulendt terreng hvor jeg selv noen ganger må ligge langflat og klatre for å komme meg opp. Ozu går alltid løs på disse stedene og løper frem og tilbake, opp og ned. Disse turene varer som regel i 2-3 timer. Har ikke gått så mange av de lange turene nå som vinteren kom, men blir flere av de nå som dagslys og våren er på vei. Så jeg ser jo selv at slike turer er bra for muskelbygging.

Vi kjørte ni timer med valpen, da vi hentet ham på andre siden av landet. Han satt bak i sikkerhetssele for hund, og jeg satt sammen med ham. Vi hadde flere tissestopp så han fikk strekke på bena og tisse, men ellers gikk det helt fint. Han slappet av og sov for det meste. Var helt rolig - antagelig for det hele var litt småskummelt og nytt, han ble fort husvarm og litt mer arbeidsom når vi kom hjem.

Dominans er, rent etologisk, vinneren av en ønsket ressurs. Dvs at hvis to hunder knurrer over et bein, så vil vinneren være dominant over den andre hunden - i akkurat den situasjonen. Det har ingenting med initiativ, alpha-leder, først ut døra, markering eller annet å gjøre.

Kommer litt an på hva jeg skal ha. Men hvis jeg er ute etter mat, så liker jeg å se hva de har av varm mat. Pasta/nuddelretter som kan varmes opp, pizza, osv. Skal jeg ha pølse, så er jeg veldig glad i baconpølse (men heter vel egentlig ostepølse?). Ellers ser jeg på blader, og om jeg ser sjokolade eller drikker som ikke er vanlige i andre butikker. Og har butikken relieff i smågodthylla, så er sjansen stor for at jeg kjøper det uansett hva jeg kom der for, spesielt hvis de har melkepletter i tillegg.

I går ble Ozu chip-kastrert. Noe som vil si at de setter inn en liten chip som i løpet av noen uker fører til at han – i praksis – blir å regne som en kastrert hund. Fordelen med en slik chip er at den går ut etter ca 6 måneder, og chipen kan også fjernes hvis man skulle ønske det – man kan dermed “teste” kastrering uten å gjøre det kirurgisk, og på en måte som er reversibelt. Det er mange ulike meninger angående hunder og kastrering. Kastrering kan få negative konsekvenser. Spesielt på en pelshund som Ozu så kan det i verste fall føre til en helt uregjerlig og flokete pels som er veldig vanskelig å stelle. Han kan slite med overvekt, og de issues han har med stress og usikkerhet rundt andre hunder kan forverres. Skulle disse tingene skje, så vet vi at kastrering ikke er for ham, og vi kan fjerne chipen og la det være med det. Men det er også en god sjanse for at pelsen blir helt fin, vekta forblir stabil så lenge vi følger med og er bevisst på at han nå trenger mindre mat, og – ikke minst – han får roet ned stresset. Det er sistnevnte som gjør at vi tok valget om chip-kastrering. Han stresser mye. Stresser rundt andre hunder, stresser ved passeringer, stresser ved trening, stresser pga mange lukter… det er ikke godt for ham å gå rundt med så mye stress i kroppen. Noe av det skyldes nok alderen, han er full av unghundhormoner. Noe kan nok også trenes vekk. Men samtidig tør jeg ikke helt å vente til han blir 2-3 år for å se om han roer seg, for da kan atferden ha satt seg som en uvane, og kan da bli vanskeligere å få bort, selv med kastrering. Så vi forsøker chip nå som han fortsatt er ung, og ser om det vil ha en effekt. Hvis dette fungerer bra med få negative bivirkninger, så vil vi nok ende opp med kirurgisk kastrering (han har HD og skal derfor ikke avles på uansett). Fungerer det ikke, så får vi fjerne chipen og satse på at modenhet og trening kan tøyle det verste.

Jeg ville ikke fokusert så mye på dette med dominans. En hund ER ikke dominant i seg selv, dominans er noe som er situasjonsbetinget og har med vinning av ressurser å gjøre. En hund går ikke rundt og er dominant.

Jeg bruker også time-out. Ozu har en uvane med å henge i vinduet og bjeffe på forbipasserende. Gjør han et, så blir han umiddelbart geiledet til et hjørne i stua. Der må han være til han roer seg av seg selv, også får han fri-kommando. Det har tatt tid, men jeg synes bjeffingen har blitt redusert, og nå kan han ligge og kikke ut lenge uten at det kommer et eneste bjeff. Men det krever tålmodighet. Det må gjentas og gjentas og gjentas og...

Det er ikke gitt at markering har med dominans å gjøre. Det kan gjerne også komme av usikkerhet, eller kanskje også bare å markere at "her er jeg" mer enn "jeg bestemmer over deg". Jeg ville ikke gjort noe nummer ut av at hun tisset en ekstra gang på tur. Så lenge Ozu ikke markerer på ting andre eier (gjerde, blomsterurner, biler osv), så får han tisse og markere hvor han vil. Jeg setter kun grensen ved antall ganger, fordi hadde det vært opp til ham så hadde vi stoppet for snuse, snuse, snuuuse og markering annenhver meter. Så hvis jeg er på trimtur med joggeintervaller så får han ikke markere ofte. Har ikke med kontroll og dominans å gjøre, bare praktiske hensyn etter hva slags tur jeg går. Er han løs, så får han tisse og markere hvor han vil.

Jeg bruker Windows Movie Maker, men det funker kanskje ikke så bra på Mac.

På kurset jeg går på startet vi med å "tørrtrene" først på passerende mennesker, for å få inn teknikken på selve metoden. Så trente vi med passering av hverandres hunder - to og to. Den hunden som passerte trente da kontakt, og gikk helst i bue så langt ut de trengte for at deres hund ikke skulle utagere. I går gikk vi tur på et næringsområde. Vi gikk alle med flere meters avstand til neste ekvipasje, og de hadde planlagre passeringer med figurant + hund på turen. VI skal ha tre til slike turer, og til sist skal vi gå i et vanlig turområde hvor det er hunder generelt på tur. Hele tiden med to instruktører til stede som hjelper. Så jeg er veldig fornøyd med kurset. Selv om jeg hadde en tilbakegang i går, så har jeg lært veldig mange gode teknikker og metoder som jeg tar med meg når kurset er over, og jeg bruker dem på hver tur når det kommer hund. Noen ganger går det ikke fullt så bra, andre ganger går det veldig bra. Det er veldig avhengig av avstand, merker jeg. Jo tidligere jeg får ham ut og jo mer avstand vi har, jo større er sjansen for at jeg får fokus. Er jeg for sen, og det er dårlig med plass, så har jeg ikke sjanse til å få kontakt. Men jeg skriver noe av dette på kontoen for "fluer i hodet" siden han bare er 1,5 år, så trener og trener og trener jeg med et lite håp om at ting vil roe seg og falle mer på plass når han blir eldre.

Jeg har samme problem, så jeg går passeringskurs nå. Vi trener ved hjelp av kindereggmetoden. Jeg har nettopp begynt, men jeg ser at det er en metode som kan funke - så lenge man er obs og klarer å ta tak i hunden FØR han har blokket. Timing og avstand er utrolig viktig for at det skal fungere.

Norsk Elghund, grå er nr. tre på listen, men jeg ser nesten ingen elghunder noengang, jeg. Ser mye mer av nesten alle andre rasene på hele listen enn elghunden.

Mitt bilde nr. 27 - Ozu og ei venninne som var på besøk for et par uker siden. Jeg ønsker å se bilde nr. 378.

Gjør ikke det hos meg. (Har Samsung Galaxy Note 3).

Hvordan vet dere hvilket nummer bildet er? Jeg kan telle et par-og-tredve-bilder, men gidder ikke telle flere hunder bilder bakover.

Fra "the top of my head" kommer jeg på fire bichon-raser, mulig det er flere: - Bichon frise - Havanese - Bolognese - Coton de Tulear Også har vi tre andre miniatyrraser som jeg synes er temmelig lik i type med hverandre: - Malteser - Shih Tzu - Lhasa Apso Det jeg lurer på er - hvordan er disse rasene forskjelig fra hverandre? Er de ulike gemytt og egenskaper, eller går det mer på utseende? Hvis man f.eks ønsket seg en slik miniatyrhunder, kan man da velge en av rasene ovenfor basert mest på hvilket utseende man liker best, eller er det betydelige forskjelliger i egenskaper og gemytt man bør tenke på? Jeg er ikke på jakt etter en miniatyrhund selv, er bare nysgjerrig.

Jeg har null interesse for sport (bortsett fra hundesport), så kommer ikke til å se på - noe jeg ikke hadde gjort uansett. Forholdene til arbeiderne er forferdelige, men ikke så veldig overraskende. Har aldri stolt på Putin lenger enn jeg kan kaste ham.

Jeg er veldig fornøyd med selen jeg har. Den har også refleks på sidene samt på hele brystbåndet, som du ser nedenfor: Det er denne selen. http://nettdyret.no/xtreme-sele-teflon-rod-14681.html

Rømmegrøt og spekemat er superdigg!

Lefse!