-
Innholdsteller
4,666 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
3
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Taz
-
Jeg har også en bjeffejævel som jeg for alt i verden IKKE klarer å få til å holde kjeft. Men han bjeffer ikke på folk ute på tur, eller på andre hunder. Han bjeffer fordi han blir glad, altfor glad, for ALT! Han kan være helt rolig og stille, så kommer noen å klapper på han, og da blir han så glad at han står med rumpa til (rumpekos ftw) og bjeffer. Når samboer komme hjem, eller vi får folk på besøk "bjeff bjeff bjeff", når de andre hundene får oppmerksomhet og kos "bjeff bjeff bjeff". Hvis noen han kjenner og liker ser på han og smiler? "bjeff bjeff bjeff". Aldri opplevd makan til glad drittungehund før. Det skal absolutt ingenting for å gjøre han glad, og da blir han vokal, veldig vokal. Når han leker? Bjeff bjeff bjeff. Når du klapper han? bjeff bjeff bjeff. Hva gjør han hvis du blir forbanna på han og ber han legge seg? Han legger seg og bjeffer liggende!! Fordi han er fortsatt glad. Så tror jeg skal følge denne tråden, i håp om tips, for jeg har egentlig gitt opp. Han blir 5 år i år, og oppfører seg fortsatt som den største drittungen i verden! Må legge inn at han ellers er en veldig omgjengelig og koselig hund. Han kan omgås alt og alle, han bjeffer ikke på unger som klapper på han (da blir han merkelig nok helt taus og rolig), han er født lydig (utenom bjeffingen, han blir så glad at han klarer ikke kontrollere seg selv). Det er bare litt slitsomt å måtte fortelle folk at "nei, han er ikke aggressiv eller sur på deg, han blir bare litt for glad når han får oppmerksomhet." mens han står å bjeffer de i ansiktet. (Nei, han får ikke lov til det, så jeg ber han kutte ut, eller gir han godbiter for å sitte rolig og gi meg oppmerksomhet, så kan folk ta på han da. ) Han er bare pratsom, veldig pratsom! Det er nok til at det aldri blir collie igjen her! Jeg orker ikke sånn bjeffing igjen.
-
Ifølge svenske RAS er gjennomsnittsalderen på rasen ca 9 år. Eller den var/er 9 år for tisper, og 7 år på hannhunder, og derav gjennomsnitt på 8 år. Store hannhunder er mer utsatt for hjerteproblemer, og derav lavere levealder siden individene påvirket dør i ung alder. Britiske kennelklubben gjennomførte også en spørreundersøkelse angående levealder på rasen, og den ble satt til ca 9 år. Den eldste ble nesten 17 år gammel. "The genes a Deerhound is born with clearly influence the individual’s longevity. Scientific research or review predicts a significant hereditary influence in the three principle health problems in Deerhounds: dilated cardiomyopathy (DCM), osteosarcoma (bone cancer), and gastric dilatation-volvulus (GDV also known as “bloat” and/or “torsion”)." Jeg vet Baylind tester for Factor VII, men lever shunt er jeg mer usikker på per dags dato. Det virker ikke like utbredt med sykdommen på rasen lenger.
-
Som sagt, rasen har sine helseproblemer fra både ulvehund og greyhounds, og selv om rasen kan regnes som en frisk en (lite kroniske sykdommer), så er de få sykdommene som rasen kan få veldig dødelige. Aka de dør i ung alder, og drar ned gjennomsnittsalderen. Det er vanskelig å få i pose og sekk med raseavl dessverre, jeg har hatt veldig mange forskjellige raser og vil ikke kalle noen av de særlig friske. Innavlsgraden og genpool'en hos mange raser er skremmende. Jeg har hatt hunder med mentale issues, og hunder med kroniske sykdommer, og ingen av delene er å foretrekke fremfor en sykdom med høy dødelighet som gjør at man slipper å ha en syk hund i mange år. Det er ****** kjipt å miste en hund brått, eller i ung alder, eller når som helst, men det er ikke å kimse av å ha en kronisk syk hund heller. Men det er jo ikke verre enn at du velger en annen rase, jeg prakker ikke rasen på noen, jeg er ikke ignorant over rasens helseproblemer (men det er fortsatt en frisk rase mens de lever). De har en fin anatomi (ikke like ekstrem som greyhounds og ulvehunden nå har blitt), de er lette på beina, bra i bevegelsene og de er egentlig ikke ekstreme på noen måte. Men de er store i størrelsen, kanskje større enn du tror, og med størrelse kommer ofte hjerteproblemer. Aka hvorfor det kan være smart å velge en liten tispe hvis man ender opp med rasen. Det er en rase som jeg liker i væremåte, personlighet, gemytt og alt den mentale biten, og selv med et kronisk sykt (ikke rasesykdom) individ selv, så skal du ikke se bort ifra at det kommer en ny hjortehund her når jeg ikke har Minion lenger. Er helsebiten for vanskelig å komme over, så er det jo veldig enkelt å velge vekk rasen. For ja, det er en rase man er heldig hvis man har i 10 år (noe som også gjelder ulvehunden), noen blir eldre enn 10 år, og noen blir mye yngre. I en ideel verden så er brachy raser friske og klarer å puste, store raser hadde verken hatt hjerteproblemer eller beinkreft, HD var lett å avle vekk etc etc. Men er det egentlig noen raser igjen som er uberørt av innavl, liten genpool og mennesker evne til å overse helse og mentalitet? Jeg tror det smarteste er å slutte med hund.
-
Mente ikke din link fra Agria, men trådstarters link. Den fra purebredpuppydog. Edit: Men du har rett, det er ikke mange som sjekker hjertet med UL etc før avl, kun vanlig hjertesjekk som veterinær gjør under vanlig helsesjekk, jeg var sikker på at jeg hadde lest det i min tid når jeg kjøpte Minion. Men vanligst er liver shunt og blodsykdommen. Jeg har sjekket Minion sitt hjerte, og når jeg forhørte meg rundt angående det, så var ikke hjerteproblemer så vanlig på rasen, men noe som ofte påvirket de største hannhundene. Minion er ei lita tispe, veldig nett i kroppen. Ifølge svenske RAS så har 14% av rasen hjertelidelse, og en annen undersøkelse var nede på 6%. Hos tispene var gjennomsnittsalderen for hjertefeil 8 år, og 10% av tisper fikk hjertefeil. Alderen sank, og prosenten gikk opp hos hannhunder, spesielt store hannhunder.
-
Skral helse kommer vel først fremst fra at det både er greyhounds og ulvehund i rasen, så da lider jo rasen av typiske sykdommer fra begge rasene. Hjerteproblemer, lungebetennelse (dype lunger) og beinkreft er de på topp listen over hva som dreper en hjortehund. Men 1 av 4 er vel litt overdrevent? Gjennomsnittsalder på rasen er 9-10 år. Så dvs flere enn 1 av 4 blir 10 år. Liver shunt kan man teste for, blodsykdommen kan man teste for, og hjertet blir også sjekket. Så skal jeg ikke si at hjortehunden er den sunneste rasen, langt ifra, men den er heller ikke den verste, og har en høyere gjennomsnittsalder enn Ulvehunden. Men den er ikke en av de verste rasene heller. Det er bedre å lese RAS fra norske og svenske hjortehundklubben for å finne ut hvordan tilstanden er, enn å finne en utenlandsk link.
-
Jeg har hjortehund ja. Og ikke skal de nappes heller, kun litt på hodet, og ørene. Edit: Uten å ha faktisk lest hele tråden, så ville jeg nok ikke valgt en borzoi/hjortehund miks hvis man ikke vil ha jaktinstinktet til en Borzoi. Jeg vil si at hjortehunden er blant de myndene med minst jaktinstinkt generelt, og var en av grunnen til at JEG valgte hjortehund. Rasen er rolig, bedagelig, lite jaktinstinkt, og temmelig myke i temperamentet, så hvis det er det man vil ha, ikke gå for en miks. Temmelig lite pelsstell også, noe jeg regner med forandrer seg hvis man blander inn en Borzoi. Hvis det er noe du lurer på, så er det bare til å spørre. Tuppa mi blir 6 år i år.
-
Jeg putter det i maten deres, så alt fra 0,5 dl til 2 dl avhengig av størrelse på hund og behovet. Tar det veldig på øyemål. Gir alltid Minion litt mer enn de andre to.
-
Jeg kjøper skrog av økologisk kylling. Slakter eller matbutikk som selger Holte gård kylling kan ta inn disse skrogene. Jeg betaler 36 kr per kg, og bestiller noen kg av gangen. Jeg bruker den største gryta jeg har, putter så mange skrog jeg får plass til oppi, også heller jeg vann oppi til skrogene er dekket. Så blir ca 6 liter kraft av god kvalitet om gangen. (bruker 10 liters gryte)
-
Jeg koker kraft til hundene, og det har vært et vidundermiddel for revmatikerhunden min! Pga revmatismen hennes så slet hun med stivhet, var støl, virket gammel, lite energisk etc. Vond kropp. Huden og pelsen var også så pass dårlig at jeg barberte henne ned. Så for litt over 6 mnd siden begynte jeg å koke kraft som jeg gir til hundene hver eneste dag, og hun har blitt en annen hund. Fått livsgnisten tilbake, har gått ned i dose på medrol, pelsen som vokser ut igjen er tykkere enn den noen gang har vært, huden er bedre, og det beste! Hun har ikke like vondt lenger, hun er ikke like støl! Hun leker, og er teit, hun sliter ikke med trapper eller å komme seg opp i senga. Hun har strengt tatt ikke hatt et akutt tilfelle av betennelse i ledd siden vi startet med kraft, og det som var kronisk (i noen tær) har blitt mye mindre eller forsvunnet. Det er også mye billigere å gi kraft en glucosamin, og man får mye mer igjen av å gi det. Litt informasjon om kraft: Glysin har vist seg å ha betennelsedempende effekt ved å virke som en antiinflammatorisk signalmolekyl. Aminosyren kan også dempe aktiviteten av såkalte cytokiner, molekyler som dannes under betennelsesprosessen. Glysin kan også hemme programmert celledød, og dermed muligens påvirke autoimmune sykdommer. Kraft er rikt på aminosyren glysin. Dette er den enkleste aminosyren og kan derfor enkelt brukes som byggekloss for aminosyrer som kroppen trenger. Glysin fungerer som en antioksidant og deltar i gluthation, en av de viktigste antioksidantene i kroppen. Flere studier har vist at næringsstoffer i kraft kan bedre leddsmerter, særlig hos pasienter som lider av artritt. Tilskudd av kollagen fra kylling viste seg å redusere smerter hos artrosepasienter med inntil 60%. Noe av effekten tilskrives glykosaminoglykaner (GAG’s), en spesiell type karbohydrat som finnes i bein og bindevev. En av disse, hyaluronsyre, har vist å kunne redusere leddsmerter hos artrosepasienter. Kondroitin er et annet glykosaminoglykan som har vist å gi effekt. Den mest kjente glykosaminoglykanet, glukosamin, brukes allerede som behandling av artritt. En studie fant likevel at tilskudd av helt kollagen fungerte bedre enn isolerte tilskudd av glukosamin og kondroitin, noe som støtter teorien om at hele matkilder er mer effektive enn kosttilskudd. Det hjelper også på tarm og fordøyelse. Ikke minst, hundene ELSKER det!
-
Koios er så skjev i bekken og rygg at veterinærer ikke klarer å ta godkjente HD bilder som kan leses av hos NKK. Verre tilfelle i form av hvordan han ser ut, hvordan røntgenbildene ser ut, hvor skjev han er. Hvor forvridd hele bakparten har blitt pga den virvelen. Han er temmelig symptomfri sånn egentlig. Han har smerter i rygg etc hvis man kjenner over han. Tror ikke jeg hadde bekymret meg over en transverse virvel hvis hunden er symptomfri, og det ble kun oppdaget ved en tilfeldighet. Vi var hos Anicura Dyresykehus i Oslo, hos Peder J. Haaland. https://www.anicura.no/dyresykehus-oslo/vare-medarbeidere/vare-veterinarer/peder-haaland/
-
@tmp det kan jeg gjøre. Han fungerer overraskende bra med det, han er 4 år nå, smertefri, og vi tar ingen hensyn til det egentlig. Eller noe hensyn tar jeg jo, jeg prøver å unngå lange båndturer på harde underlag, og heller velge plasser hvor han kan få gå løs Selvsagt merker man det jo på han, han er klumsete, og har lite bakbenskontroll. Han er en liten bulldoser, og det er sånn han løser problemene med bakbena. Jeg fant ut av det pga når han var noen få måneder gammel så begynte han å bli trangere bak, og stod litt fransk med bakbena (tarsal valgus). (bildet av han vedlagt er et godt eksempel på hvordan han ofte står med bakbena) Jeg syns ikke bakbena var optimale, og begynte å mistenke at noe var galt. Så må man jo overbevise en veterinær om at man ikke bare er hypokonder på bikkja sin vegne. Han har ingen prognoser, da man ikke vet hvordan dette utvikler seg over tid. Han kan plutselig få nerver i klem og bli lam, eller nedsatt kontoll på bakbena. Han kan få smerter. Spesialisten hadde ikke vært borti ett så ekstremt tilfelle før, så han kunne ikke si noe om prognoser. Utover at Koios fungerer fint per dags dato. Han har en ekstra virvel i ryggen (denne som er tranverse), og sub-luksasjon av ene hoften, og selvsagt skjevt bekken i forhold til ryggraden, torsjon av tibia. Mulig ustabilitet mellom virvlene, mulige gnissninger mellom den tranverse prosessen og ileum.
-
Finne balansen på hvor mye trening man tåler, og ikke "mye vil ha mer", er vanskelig. Ingeborg Hundsal, hun har visst hjulpet flere jenter med ME, og mener man har mye å hente på kostholdet. (Ikke bli kurert, bare få det litt bedre). Så håper bedre kosthold med mer mat vil hjelpe.
-
Vet hvordan du har det. Har ME selv, og vært uføretrygdet noen år! Det er den mentale delen som tærer på en. Har dessverre ingen tips, er inne i en dårlig periode mentalt (og fysisk) selv. Det er vanskelig. Mistet all muskelmasse i fjor pga inaktivitet, og ryggen gikk fra dårlig til verre. Så da var det bare en ting å gjøre, få kostholdet under kontroll, og trene opp ryggen igjen. Det gikk fint en periode, det hjalp til og med mot smertene, men med for lite kcal til dagen (ikke bevisst, eller noe jeg var klar over), og pushet meg selv for mye, så gikk det som det måtte gå. Så da er man inne i en dårlig periode igjen. Har tatt kontakt med noen om å få hjelp med kostholdet. Så håper det hjelper nok til at jeg kan få trent ryggen igjen. Det et nødvendig for mindre smerter.
-
Kan en hund ha cushings uten å ha økt tørst? Før noen kommenterer på det, så ja, vi skal bestille veterinærtime til neste uke Minion har gått på prednisolon, og nå medrol, noen år. Som regel lav dose, med økning periodvis. Per dags dato 8 mg medrol. Kan en hund få cushings på så lav dose? Saken er den at huden hennes er tynn, og har nå fått sår/eksem på diverse plasser. Symmetrisk over hver hoftekule, og på sittebeinet. De gror dårlig, og selve eksemen/skjellete/flassete huden blir ikke bedre. Såret over sittebeinet fylles med blodvæske, som jeg har tømt to ganger nå. Såret gror/lukker seg, men det er en lomme under der som fyller seg opp. Ikke infeksjon. Huden hennes er ikke pen, da hovedsakelig pga skjellete hud som flasser. Masse sorte hudormer under hele brystkassem (tenk kinesisk nakenhund hud). Hun er naken på brystkassen. Pelsen er dårlig. Ellers virker hun gammel. Sliten. Hun har mistet masse muskelmasse. Matlysten er jo som en hund på kortison. Men hun virker som sagt plutselig veldig gammel! Noe som bekymrer meg. Problemet er jo at hvis det er cushings, så kan jeg ikke ta henne av kortison. Så hva gjør jeg? Kan det være andre ting som er verdt å be veterinær sjekke? Er dette slutten hennes? Jeg måtte bare få det ut, dele frustrasjonen min! Det er så vanvittig mange tanker som surrer rundt i hodet mitt nå. Vi feiret nettopp 5 års dagen hennes! Hun skulle jo slå alle odds, bli gammel!
-
Søker råd/erfaringer ang kastrert tispe
Taz replied to Myrsnipp's emne in Hundens helse og sykdommer
Minion sitt operasjonssår så litt lignende ut, kanskje til og med verre, men hun hadde ikke særlig smerter. Det var bare en reaksjon på stingene, som ikke påvirket såret i det hele tatt. Men fikk en antibiotikasalve som jeg smurte på noen dager. Tok bare ett par dager med lokal behandling før hennes så helt fint ut. -
Dvergben gir økt sjanse for short ulna syndrome ja. Ofte blir det feiet under et teppe ved å si at "det er normal benstilling for hunder med dvergben", så ignorerer man at bikkja har SU.
-
Hvordan kan jeg hjelpe sulten kortison-hund?
Taz replied to SFX's emne in Hundens helse og sykdommer
Eneste som hjalp her var å bytte fra prednisolon til medrol. Da kunne vi gå ned til normal dose igjen. Minion er uoverkommelig sulten når hun går på prednisolon 10mg, så pass uoverkommelig at avliving ble vurdert hvis vi ikke fant en løsning. Og da var det for hennes del, hun var hysterisk, desperat! Hun kan også åpne dører, og skapdører, så ALT måtte sikres og låses. Pga kastrering og kortison, så begynte hun å gå opp i vekt, noe som ikke er aktuelt med en revmatisk hund. Så jeg prøvde å gjøre henne mentalt sliten med godbitsøk, fryse mat i kong, frosne tyggeting etc. Gi henne magre alternativer, hun kan spise ganske store mengder VOM taste med lam uten å gå opp i vekt. Men sultfølelsen forsvant ikke. Desperasjonen forsvant ikke. Så jeg er evig glad i personen som anbefalte meg Medrol! Veterinær var skeptisk til effekt, men villig til å prøve. Fra 10 mg prednisolon, til 4 mg Medrol, og huden hennes ble bedre, leddene ble bedre, sultfølsesen ble "normal" igjen!! Hun ble mindre stiv i kroppen, og hun ble en gladere og mer energisk hund! -
Trenger ikke mageinnholdet, bare at det fortsatt er litt enzymer og probiotiske ting igjen i den. Kanskje jeg skal begynne å tilsette litt av storfevommen deres i maten til krapylet da! Så Provit har også kvernet vom? Er det det frystetørka produktet? Googla nå, og ser de har både frossen og frysetørka, men aldri sett det frosne i dyrebutikk. Kan jo prøve å tilsette det frystetørka produktet til maten. Prøver ting som kan booste immunforsvaret til revmatisme dyret! Så da var det noen tips om at vom inneholdt enzymer og probiotisk som er bra for fordøyelsen og generelle helsen til hunder!
-
Det er vel egentlig kun ubehandlet vom, som ikke er vasket, så man fortsatt har de gode enzymene etc. Er enda i lesefasen om det, så står en del om det på engelsk "green tripe". Men er nysgjerrig på det, og lurte på om dette var noe man fikk tak i i Norge. Da VOM fra vom og hundemat er vel vasket? http://www.k9instinct.com/blog/the-benefits-of-raw-green-tripe-for-dogs Eller fungerer VOM sitt storfevom produkt til dette? Edit: Det hadde jo vært så enkelt hvis storfevom fra VOM var det samme.
-
Er det mulig å få tak i grønn vom i Norge?
-
Kiwi harker også nesten hver gang hun drikker, men veterinær har aldri sagt at det har noen betydning. Virker bare som hun svelger litt feil, harker opp vannet, kanskje 1-3 ganger, så ferdig med det. Hun virker ikke plaget av det.
-
Jeg tror Koios hadde fått en HD grad på ene hofta om jeg hadde klart å fått røntget han (sub-luksasjon, hvis jeg husker rett), så da er mindre andel HD hunder importer fra deg. Men er vel en del som ikke røntger? Men C hofter er heldigvis ikke noe en hund lider av!
-
Litt treg med bildene, men her er bildene av Kelaburene. Hvis noen mener prisen er urimelig dyr, så kan man prate om det. Enkeltburet, som har blitt brukt til en stor colliehannhund, på rett over 30 kg. Han hadde ikke liten plass. Dobbelburet
-
Da bilen skal selges, så selger jeg det ene av 2 bilbur. Begge er tilsalgs, men jeg beholder selv det som ikke blir solgt først. Begge Vari Kennel burene skal selges. Enkeltburet: Bredde 65 cm Høyde 80 cm Dybde/Lengde 82 cm Selges for 1000 kr Dobbelburet: Bredde 113 cm Høyde 80 cm Dybde/lengde 87 cm Selges for 1800 kr Vari Kennel Interm. Fashion Ultra. Dette buret er ubrukt, og aldri blitt montert. Ifølge nettsider er målene som følger: 81 x 57 x 61 cm Selges for 900 kr Vari Kennel Medium Fashion Ultra. Jeg bestilte fashion medium, men buret er helt beige, så jeg aner ikke om det er fashion eller ikke. Medium er det uansett. Blitt brukt 1 gang, for å frakte en katt fra Notodden til Stavanger. Med følgende mål: 72 x 52 x 55 cm Selges for 600 kr Bilder av Kelaburene kommer.
-
Takk for tips. Skal høre med veterinær på onsdag om det kan være aktuelt for Minion! Står i felleskatalogen at det funker mot revmatiske sykdommer, så da burde det ikke være umulig å prøve på Minion!