*Marianne*

Sånn mage som hu på bildet har ved 10-12 uker, hadde jeg ved uke32, når Linnea ble født (og selv med den lille magen syns jeg ting har blitt litt mer hengete etter hun kom ut,.,.)

Så fin han er:)

Rydd opp ting med en gang du er ferdig med å bruke det (ikke la oppvask stå i evigheter da blir det mye, og kjedelig! rydd opp klesvask med en gang, har du brukt en ting og er ferdig med den, rydd den på plass), da hoper ikke ting seg opp. Ha faste plasser til ting! Og legg ting der de hører hjemme. Der handler bare om å putte ting oppi noe isteden for å bare kaste det fra seg. Plastbokser er fine! Og ikke gå et sted uten å ta med deg noe som kan ryddes bort, skal du forbi kjøkkenet, da med deg en skitten tallerken inn på kjøkkenet.. Osv...

Vet du, det husker jeg ikke, for jeg var så heldig å få den i gave så det var noen andre som betalte, men de er nok ganske dyre. Mye dyrere enn de som man kjøper i butikken. Men jeg fant ingen andre seler som passet til han av de som var ferdigsydde...

Jeg bestilte spesialsydd til Linux på seleverkstedet. Man kan bestille etter mål (kunne ivertfall), så jeg tror absolutt man kan få til mindre rase enn kooiker også (har hørt at de har sydd til chihuahua, men tror nok det var bare for moro ). Riktignok måtte de ringe for å dobbeltsjekke om målene virkelig var riktige, men når de fikk det bekreftet ble det en riktig fin sele :PJeg bruker den både til å trekke på ski og trekke kjetting av og til. Når han har trekt kjetting har jeg festet kjettingen i midten av et tau og festet en ende i hver av ringene på siden av selen, slik at tauet ikke ligger over ryggen slik som på bildet av kelpien over. For Linux så det mest riktig ut, men jeg er ingen ekspert på dette...

Linux sin sønn Tomba ble BIR i går:) Og det er jo nesten like bra som at sin egen hund vinner;)

Er det ikke koselig når man begynner å se at det skal komme en baby snart;)

Alle de grunnene du nevner er ikke grunner som bør være utslagsgivende for å drive med avl. Det er mange ting som er viktigere, som at du har en hund som har noe viktig å bidra med til rasen. Det er den "eneste gyldige" grunnen for å avle på en hund. Det er det du må starte med. I tillegg til å være klar for den "belastningen" det er både økonomisk, og praktisk. Jeg kan godt gå med på at det ikke nødvendigvis handler om alder, men det handler om erfaring OG kunnskap:) Og jeg tenker at for en som er så ung som deg, kunne det være en bedre ide å få kontakt med en oppdretter som du kunne lære litt av i praksis, være med å hjelpe til med noen kull (uansett rase), i tillegg til å lese og gå på kurs:) Når du er 16 år går du på skole, og et valpekull krever både mer tid (hele døgnet i en periode) og penger, enn en gjennomsnittlig 16åring har (uten at jeg vet hvordan din situasjon er.) Du må være klar til å betale det det koster for utstillinger, prøver osv (samt det praktiske som å komme seg dit), og paring, oppfølging av "mor og barn" og til slutt, evt oppfølging av valper og eiere senere. Pluss alt det inni der som kan rote til det hele (som komplikasjoner under drektighet, valper som det er noe galt med, konflikter med valpekjøpere om ditt og datt som ikke blir som man har tenkt). Jeg ville kost meg med hunden din nå uten å tenke så mye på avl i utgangspunktet. Gå gjerne på utstillinger, og driv med aktiviteter med hunden din som dere har det moro med sammen. Skaff deg erfaring gjennom denne hunden, og andre hunder som du kjenner, og evt som jeg sa gjennom å følge andre oppdrettere. Selv med en god del erfaring med hund, og en hannhund som har tre kull etter seg, samt et stort engasjement for rasen, kunne jeg aldri i livet tenkt meg å være oppdretter med det ansvaret det medfølger (har nok med det ansvaret jeg føler som hannhundeier)

Velkommen hit:) Har jo sett dere litt på facebook og, jeg, så jeg kjenner dere jo nesten litt;)

Kan være nyttig, ivertfall hvis man ikke har barn fra før:) Og sånn litt "sosialt" og, hvis man ikke kjenner så mange barnefamilier. Vi rakk det akkurat vi (trodde vi hadde god tid;) før L kom, men vår situasjon ble jo heeelt annerledes enn normalsituasjonen som beskrives på et sånt kurs, så kan vel ikke si vi fikk så mye nytte av det;)

Vi måtte ivertfall søke/melde oss på svangerskapskurs selv. Fikk info om det på helsestasjonen. Og jeg trodde heller ikke man skulle betale noe når man er gravid, jeg betalte ikke noe verken på helsestasjon, hos fastlege, på UL på riksen eller andre timer på riksen... Red; men altså, hvis du bekymrer deg for seteleie osv så kan du jo alltids bestille en time hos den du går hos hvor du tar opp akkurat det, og spør litt om hvor du kan få evt avklaring...

Når jeg spurte på Riksen (hvor jeg hadde fødeplass) om å få omvisning, sa de at det hadde de ikke lenger. Men jeg fikk en liten omvisning siden jeg kom innom... Men jeg vet at på lokalsykehuset her har de noe slags omvisning. Skal dere på svangerskapskurs? Kan hende de kan si noe om det der... Vi hadde ivertfall litt info om det, og forskjellig praksis rundt det, fordi det gjaldt noen av de som var på kurset... Da jeg pratet med lege/jordmor om KS/naturlig fødsel, var de veldig opptatt av å vente så lenge som mulig med å ta en avgjørelse om evt keisersnitt, men du begynner vel å nærme deg å måtte finne ut av det hvis det skal være planlagt... Red; altså, jeg mener ikke at de kan si noe om akkurat om DU må ta KS pga seteleie på svangerskapskurs altså, mer sånn generelt om vanlig praksis der dere bor;)

Ja jeg fant ut det etter litt søking jeg og, Også den som er så koselig:) Får håpe SEC har den til deg...

Er det denne? http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=julemysteriet&p=1&r=1&cid=107831 red; så nå at det er lydbok, men da finnes sikkert den ordentlige boka et sted...?

I dag gikk jeg trilletur allikevel, fordi Loke sa det var greit;) og fordi det var bittelitt mildere, og sol, og jeg hadde helt abstinenser etter å ta med vogn og hund ut i sola. Men L var varm og god og storfornøyd, og lufta nedi vogna var sånn passe mild kjentes det ut som:)

Det viktigste er at alt er enkelt og greit og praktisk ift amming og sånt i begynnelsen, og om det betyr egen seng ved siden av eller i senga, det finner man ut... Dere bestemmer hva som er best for dere:)

Vi gjorde i begynnelsen, før vi fikk sånn "Troll- seng" som er sånn at den er hektet på vår seng på en måte, med en åpen side. Gikk helt greit, blir litt trangere enn hva man er vant til, og man er litt redd for å legge seg oppå babyen osv i begynnelsen, men man blir vant til det. Blir ikke så mye nærhet mellom mor og far om natten, da. På nyfødtintensiven der vi tilbrakte våre første fire uker, var det veldig anbefalt, der var det veldig mye fokus på "hud til hud"- kontakt (veldig viktig for premature), og samsoving er en av greiene. Vi lærte å lage et sånt "rede" av håndklær og tøybleier/myke store kluter, slik at babyen får et trygt, tett sted å ligge, og det gir en viss beskyttelse, og en avgrensing mot foreldrene i senga. I tillegg skal de vel ha sin egen dyne. Når vi fikk den senga, lå hun der, men det er jo allikevel nesten i vår seng. Nå (hun er 8 mnd) har hun fått sprinkelseng, for de vi lånte den andre senga av er plutselig gravide igjen;) men nå er vi i en litt vanskelig soveperiode, så da hender det nok hun havner i vår seng igjen...

Vi har hatt vinduet lukket siden det ble minusgrader. Jeg er også veldig glad i frisk luft om natten, men må nok pent finne meg i å ha vinduet lukket til hun flytter på eget rom. Vi oppdaget at selv med en liten glippe, og i varm leilighet så ble selve rommet så kaldt, og en baby blir fort kald, særlig når de begynner å bli litt bevegelige, og kanskje drar av seg dyna litt...Vi har sånn soveposesak, så hun ikke skal bli kald, men jeg syns hun lett blir kald selv uten vinduet åpent, og med soveposen på...

Jeg bruker Cerazette, fordi den sykdommen jeg har kan forværres av østrogen, som det ikke er/er lite av i cerazette. Veldig grei fordi den har en slækk på 12 t (tror jeg, du bør sikkert lese bruksanvisningen;), og er da uten østrogen. Ulempen er at en del får litt sånn til og fra blødninger, ganske ofte. Da jeg begynte fikk jeg blødninger som varte nesten sammenhengende i et halvt år, men så var det slutt, og etter det hadde jeg kun småblødninger med flere mnd mellomrom. Den må altså tas hver dag, og er reseptbelagt, men er litt enklere å gå på enn andre minipiller, fordi den har et slingringsmonn på 12 t. Red; og en annen fordel; ceracette slutter å virke veldig fort når du sluttet. Jeg sluttet, fikk mensen etter en dag eller to, og tre (?) uker senere tok jeg en positiv graviditetstest;) Men det er jo litt skummelt hvis du er litt glemsk og IKKE vil bli gravid da...

Så fint:) da har dere plutselig blitt litt bedre kjent og, så vet du hvem du prater med når du snakker til magen:)

"Problemet" mitt nå er at L har blitt så stor og fått så stor utferdstrang, at å pakke henne sånn helt tett inn, uten at hun sover, det er nesten litt håpløst. Hun vil sitte å se hun. Og det funker dårlig i mange minus. Men når det er sovetid, da kunne det gått...

Her har vi hatt rundt - 20 (og kaldere) hver dag den siste uka, og helt klar himmel og sol. Det smerter å ikke kunne gå ut i sola om dagen (både for meg og Linux), mens den faktisk er der, for L er jo alt for liten for sånne temperaturer... Heldigvis er hun ikke helt avhengig av utesoving, og det er jeg veldig glad for nå... Jeg liker kaldt jeg altså, men nå ser jeg gleden ved at det kanskje er litt mildere... (og forresten; jeg hadde og vært veldig glad for litt større klær. L var jo liten baby veldig lenge, men allikevel har vi masse fine klær som vi ikke fikk brukt, og ting som bare ble brukt en gang. Også er det jo når de er litt større det er mest fine ting. For de minste er det egentlig bare nytting med body og strømpebukse)

Å, jeg gleder meg så til neste år! Da er L så stor at vi også skal gjøre sånt (nå er det bare mamman som gjør det mens baby ser på

Nei jeg skjønte fort at det ikke gikk an å kutte ned på dagsøvnen, så det er ikke aktuelt... Det blir mye bæring, og trøsting, men det er frustrerende å ikke vite hva som er galt/vanskelig... Og vi blir jo utrolig slitne vi og... Det kan stemme med store vokseperioder, hun strekker seg voldsomt for tiden, og jeg husker jo fra jeg var barn at man kunne bli urolig og få vondt. Jeg har også tenkt på ørene, siden jeg har en bror som hadde veldig øreverk og pappan hennes hadde en del. Jeg vurderer faktisk å ringe legen og bytte ut en time jeg har på tirsdag, slik at hun får den isteden. Eller, jeg trenger vel egentlig ikke ringe heller... I natt hadde vi en sånn superhåpløs natt, hvor hun i utgangspunktet sovnet greit kl 19 men våknet ca 20 og var da våken og delvis gråtende til ca. 22 . Så sovnet vi alle, og våknet flere ganger utover natten av gråting. Det er jo slitsomt for både hun og oss, og jeg hører også at hun begynner å bli litt forkjølet, og gråting gjør henne mer tett, dvs at hun ikke fått pustet og brukt smokk samtidig, så blir hun frustrert av det... Nå er hun ivertfall superfornøyd nå, da:) Så det er bra det ikke er hele døgnet...

Spørsmål til dere erfarne småbarnsforeldre; L er 8 mnd og har sovet hele netter ivertfall de siste 3 mnd. Ingen problemer med legging, bare noen få ganger hvor hun våkner litt utpå kvelden og er tørst - får en flaske med melk (MME) eller vil ha smokken. Plutselig for ca tre uker siden begynte hun å våkne ca en time etter legging, å være helt utrøstelig. Melk funker ikke, å prate til henne funker ikke (hun bare gråter og gråter, sånn veldig sårt, ikke sånn "kom å ta meg opp a'"), nattasanger funker ikke, smokken funker ikke (før har vi bare kunnet putte inn smokken, og hun sovner). Det eneste som funker er å gå rundt med henne. Noen ganger virker det som hun fortsatt sover, og at hun har mareritt eller noe sånt. Noen få ganger har det da hjulpet å forsiktig vekke henne, så roer hun seg og kan legges. Men det er sjeldent. De siste nettene har hun våknet flere ganger utover kvelden og natten og grått mye. Hun har ikke feber eller er syk på noen måte virker det som. Og hun er vanlig fornøyd og glad om dagen. HUn sover relativt lenge om morgenen (får frokost 7, men vil sove litt til ofte etter det, da våkner hun oftest rundt 9). Så sover hun to ganger i løpet av dagen ca. 12 og ca 15, før hun legger seg ca 19. Da legger hun seg som regel helt greit, men våkner som sagt igjen kort tid senere. Jeg har prøvd; - å stå opp tidligere med henne om morgenen, dvs til frokost kl 7- da er hun kjempetrøtt etter en time og sovner uansett hvor hun er - å sove bare en gang om dagen- funket ikke de dagene jeg prøvde, hun var kjempetrøtt kl 11, og det var helt umulig å holde henne våken litt til - å få i henne mer mat ila dagen, slik at hun ikke skal våkne og være sulten på kvelden- også vanskelig, da hun spiser lite i utgangspunktet, og bare det å få henne til å spise nok er en utfordring - når hun våkner har vi prøvd å bare stå der med henne/sitte ved senga, så hun skal se oss, det funker et fåtall av gangene. - vi har prøvd å ta henne opp, det stopper jo gråten, som oftest, men ikke alltid. - hun får en flaske med melk hvis hun virker sulten. Før sovnet hun med en gang etter det. Nå sovner hun bare et fåtall av gangene... Jeg har lest at de rundt 7-8 mnd alderen kan begynne å sove litt urolig pga drømmer osv, har dere erfaring med det? Kan feks hennes 4 uker på sykehus som prematur baby, med nåler og skumle situasjoner, komme tilbake nå, som mareritt og dårlige minner? Er dette sånn de bare himler med øynene av fordi det er så normalt hvis man spør om det på helsestasjonen? (red; og ja, hun får nok ikke tenner. Ingen antydning til det ivertfall, selv om det er et nærliggende svar...)