Gidske

Jeg tenker også at hundegård er til det beste for begge parter, såfremt hunden synes det er trivelig å være der da. Det fremmer vel heller ikke godt naboskap og ha hunden sin utendørs med konstant bjeffing. Vi har hatt lyst til å bygge hundegård en god stund nå, men er litt usikker på hvor og hvordan. Særlig dette med hvor stor den bør være.

Mener å ha hørt/lest at logring ikke er et tegn på glede, men på iver. Og siden de aller fleste tenker på en logrende hund som en glad hund, har det også skjedd noen uheldige episoder pga feilkommunikasjon mellom hund og menneske... Om ikke mangelen på logring er tegn på at den har vondt i halen sin, ville jeg ikke legge så stor vekt på det. Du får trøste deg med at du får reddet noen kaffe-kopper!

Jeg tror nok vi må ha en hund fra linjer som blir brukt til gjeting, og ikke raser som en gang har vært brukt til formålet. Synes også det er stor forskjell på rasene som er brukt til gjeting og de som også er brukt til vokting av dyra. Har nok bjeffing i den ene dachsen... Hvor mye må man regne med å legge ut for en brukbar ferdig trent gjeterhund? Den trenger ikke å holde noe nm-nivå altså, men være helt grei til et lite bruk.

Takk for tips! Veldig smart med ferdigtrent hund. Vi trenger jo ikke noen mesterskaps-kvalitet her, bare den fungerer sånn passe bra er nok det godt nok for oss. Jeg har litt dårlig inntrykk av BC, mulig jeg tar feil men synes de har en litt dårlig av-knapp. Er kelpien lik? Hvor mobile er de kortbeinte hundene her (lancashire og corgi)? Dachsene våre sliter litt med snøen der vi bor nå, så det blir bare turer på brøyta veier når det er mye snø. Og siden det ikke er så mange brøyta veier her, er dette noe vi ikke ønsker igjen når vi skal velge hund på ny.

Vi har for tiden tre hunder hjemme, og skal ikke ha noen nye foreløpig. Men de to dachsene våre begynner å dra på årene, og vi tenker litt fremover mot den dagen de ikke er med oss lenger. Minstemann må jo da ha selskap, og vi har mange tanker om hvilken rase vi skal ha da. Vi har nylig flyttet til en gård, og er i planleggingsfasen på å drive med ammekyr. Har derfor fulgt litt med på naboer etc, og har funnet ut at det ikke er helt uvanlig med rømninger og strie kviger som ikke har lyst til å dra hjem fra beitet. Tanken da er at en gjeterhund hadde vært veldig praktisk for oss. Vi har tidligere ingen erfaring med gjeterhund, og har aldri vurdert noen av rasene spesielt. Trenger derfor litt tips her. Vi ønsker følgende: Liten eller mellomstor (under 25 kg) Vennlig temp. mot både folk og andre hunder Enkel å dressere (men trenger ikke være BC-nivå) Glad i menneskene sine, firbeinte samboere, og sofaen sin, men trenger ikke passe på/vokte de hele tiden Kunne slappe av inne, selv i perioder der det ikke skjer masse hver dag Og må selvsagt kunne brukes til gjeting av kyr, kviger og kalver Hvordan er det med gjeterhund-rasene og linjer? Må man være veldig obs på hvem man kjøper av, eller ligger instinktene såpass godt i de fremdeles at det mer kommer an på treninga?

Vi har hatt god erfaring med exspot på dachsene våre. Har bare dryppet på de når det har vært behov. Men med minstemann (som synes det er veldig gøy å krabbe gjennom kratt), så har det hatt null effekt. Vi dryppet henne på onsdag kveld, og har ikke sett noen effekt fram til i dag (lørdag). Er nå lei av å plukke flått, og Auris synes de er plagsomme. Hun klør og i halsen har hun fått en stor kul etter småkrypa. Vi bor på sørlandet så det er mye flått her, og de bærer smitte. Er det noen som vet om giften i exspot er tilsvarende den i halsbåndet du får hos veterinær? Kan vi anta at om exspot ikke virker, så virker heller ikke halsbåndet?

Vår nykommer brukte litt tid på dette. Fant etterhvert ut at vi måtte følge mye med når vi var ute på lufting, for ofte var det så mye spennende der ute at hun helt glemte hvorfor vi hadde gått ut i utgangspunktet. Det tar litt tålmodighet, spesielt når man står opp kl fire om natta fordi valpen piper og må ut, for så å glemme alt om tissing når hun kom ut på gresset... Senere når hun ble litt eldre opplevde vi noen ganger at hun tisset inne etter lengre og anstrengende turer. Tror bare hun drakk så mye når hun kom inn, at de vanlige do-rutinene ikke helt strakk til.

Jeg tror Mira ville dratt på rådyrjakt, funnet et spor og blitt på det natta over. Buster hadde satt seg fast på samme sporet (egen redningsaksjon nødvendig). Auris hadde dratt på jakt hun også, men sjekket inn med jevne mellomrom. Vanskelig å forutsi slikt. Da jeg var liten hadde vi verdens snilleste labrador. Mine foreldre pleide å tøyse med at min mor kunne blitt overfalt uten at hunden hadde sagt eller gjort noenting. Men en dag min mor og hunden var på tur, så dukket det opp en mann moren min ble nervøs av. Plutselig stod hunden bak henne, flekket tenner mot mannen og knurret. Hunden merket nok hvor redd hun var og ville hjelpe, så jeg kan jo håpe at noen av hundene mine ville tiltrukket seg noe oppmerksomhet ved effektiv piping og boffing...

Nå er det jo slik at dachsen "per definisjon" er deformert. Det er jo derfor den er lov å bruke på rådyr i Norge, fordi den aldri klarer å springe raskt nok til å skremme rådyrene. Rådyra bare tusler litt i forveien, bikkja loser så den er jo enkel å vite hvor er, så rådyret har full kontroll på hunden (men ikke jegeren som poster i forkant...) Men, det er jo stor forskjell på dachsene. Til informasjon så finnes det ni forskjellige varianter, 3 ulike strørrelser kombinert med 3 ulike hårlag. Det er litt ulikt gemytt / avl på de ulike hårlaga, blir litt sånn som de belgiske fårehundene. Strihår og korthår er regnet som jakthunder, langhår til utstilling (selv om det selvsagt finnes unntak). Eksempel på funksjonell dachs: Mira (her ni år gammel) er veldig sprek, og beveger seg godt i terrenget. Her under triksetrening: (klin umulig å få stilt opp denne hunden, men bildet viser vel noe av proporsjonene) Eksempel på ikke-funksjonell dachs. Buster har her satt seg fast i skogen. Han har ikke noe særlig annerledes bygning enn Mira, men mangler koordineringsevne. MEN, med korte bein så blir jo ikke jobben enklere, enn langbeint hund hadde nok kommet seg fram her. (Mira hoppet og spratt over alle pinnene og stokkene, og står i bildet bak oss og himler med øynene...)

Stakkars hunder! De kan jo bare tusle rundt i helt flate hager... Har selv to dachs, og det er ikke tvil om at de korte beina fører til en del skrubbsår på bryst og stellet til hannhundene. Spesielt gjelder dette på vinterstid, når det kommer is på lyngen. Som skrevet over her så er vel de med ekstremt korte bein regelrett ubrukelige på jakt, de vil jo skade seg veldig når de er ute. I tillegg så er det mye jaktlyst på dachsene, så de skjønner ikke alltid at de skal gi seg. Håper vi ikke får slike ekstreme tilstander her i landet.

Vi var på tur på Hardangervidda sommeren i 2010 (?). Da startet vi fra Rjukan, tok banen opp og overnattet i telt utenfor Helberghytta. Så gikk vi videre Kalhovd, som hadde "hundehytte". Videre til Stordalsbu neste dag, der vi og hundene bodde i annekset. Siste overnatting var Mogen, der vi hadde eget hunderom. Så tok vi ferja ut, og tok taxi tilbake til bilen. Det var med andre ord bare første overnatting det ikke var lov å ha hund med inn i hytta, men vi tok denne overnattingen etter å ha gått opp på fredag kveld. Begynner man tidlig på dagen så går det nok greit å gå fra taubanen og inn til Kalhovd på en dag. Fin tur, ganske slakt terreng, greie dagsavstander for tobeinte og dachser. Men MYE grus i stiene. Stakkar Mira sleit veldig på potene på denne turen, hun orket ikke engang å bjeffe på de fremmede hundene når vi kom fram til Mogen. Så om hunden(e) deres ikke er godt vandt til grusvei anbefaler jeg ikke denne turen. Til alle andre anbefaler jeg store mengder potekrem.

Jeg tror ikke denne "Ole" vil ta så mye hensyn til hva dattera sier, eller andre "snillisme"-trenere. Han må nok høre at han er for røff med hunden sin fra noen han respekterer som hundetrener. Det er mange i jakthund-miljøet som er tøffe mot hundene sine, men mange finner også nå nye metoder. Men har vel inntrykket at selv de som velger "tøff"-metode, de behandler ikke valpen på dette viset. Det er vel en av grunnene til at man tidligere skulle vente med dressuren til hunden var ett år. Så det var trist å høre at han også behandlet hunden slik når den var valp. Men, mannen må jo komme seg på et kurs. Og det bør være hos noen han har respekt for, slik at han tar til seg det som blir sagt og modererer seg. Hva med å ta kontakt med den lokale fugleklubben, og sjekke hva de har av kurs i nærområdet deres? Vil dere være helt sikre på å få han dit, så kan dere kanskje gi kurset til han som gave?

Helt enig med MonicaT her. Ikke kjøp fuglehund om du ikke har tenkt til å jakte. Vi har to dachser og en fuglehund, og det er helt klart forskjell på de. Iallefall den ene dachsen hadde levd et helt fint liv som sofa-pute. Fuglehunden hadde spist opp sofaen. Men hva poenget er med å trene til jakt, om man ikke har tenkt til å jakte, nei det skjønte jeg ikke helt...

Spennende emne! Det er fremheves jo som en veldig viktig ting å tenke gjennom bruk før man kjøper hund, men ofte så er ens egne kunnskaper om ulike raser litt begrenset om man virkelig skal gjøre et hopp fra en rase til en annen. Bøker, nettsider osv. er ikke alltid like pålitelige, mange ganger er alle raser like fantastiske og har ingen negative sider... Vi har tre hunder hjemme. To er strihåret dachs, og var min nåværende samboers da jeg traff han. De var kjøpt inn ene og alene til rådyrjakt. Vi hadde egentlig tenkt til å vente med å kjøpe ny hund til en av dachsene falt fra, men så klarte vi ikke å vente lenger. Jeg ville ha hund å trene med. Om det var lydighet, agility eller bruks visste jeg ikke helt, jeg har ikke drevet med noe av det før, men ville prøve å finne en sport som passet for både meg og hund. Samboer ville ha en jakthund til, da dachsene begynte å dra på åra. Rådyrhund hadde vi jo, og elg finnes neste ikke i skogen her, så da ble det fuglehund. Av hensyn til dachsene ville vi gjerne ha en liten/middels stor hund, så de ikke skulle bli herjet altfor mye med. Valget stod (i følge bøkene) mellom breton og kleiner munsterlender, siden disse var de minste av fuglehundene. Etter et lite besøk på villmarksmessa, falt vi for munsterlenderne sitt utseende. I ettertid ser vi at vi har fått en veldig aktiv hund, som går dachsene en høy gang i hopp og sprett. Håpet om at de ikke skulle bli løpt ned ble raskt permitert. Størrelsen var også litt overraskende, og vi har i etterkant sett at det finnes både settere og vorstehere som er mindre, eller samme størrelse, som den vi endte opp med... Men, vi er veldig fornøyd med valget vårt og har fått en super hund. Selv om det kan bli litt kaos til tider, og Auris har kallenavnet "Lille Propell"...

Ja, Auris er søster av Yaris. Traff både han og to andre søsken på utstilling i helga. Stor søskenlikhet, både med tanke på utseende, og (manglende) evne til å sitte stille så fotograf kan ta et bilde

Som nykommer ønsker jeg å presentere min lille lovende fuglehund. Auris er litt over ett år gammel, født i februar 2011. Hun er en kleiner munsterlender, som er en av de mindre fuglehundrasene. Auris skal i hovedsak brukes til jakt og jaktprøver, men for å ha litt allsidig trening jobber vi også med lydighet. Planen fremover i år er å få bronsemerket, og kanskje også gå et nybegynnerkurs i agility. Har nemlig en følelse av at hun vil synes det er mer moro enn lydighet, siden hun elsker å løpe og hoppe og sprette rundt. I tillegg vil vil trene på apport og blodspor, med tanke på hhv apportprøver og godkjenning til ettersøkshund. Auris ett år gammel På fugletrening i skogen vår i vinter

Noen her fra områdene rundt Risør eller Arendal? Jeg har en fuglehund som jeg skulle ha trent apport med, men så er jeg veldig usikker på dette feltet, og det blir derfor nedprioritert litt mot andre aktiviteter. Jeg ønsker meg noen å trene med. Trenger ikke være en annen fuglehund, retrievere og lydighetsapportering er også ønsket!

Vi skal stille på søndagen, fikk startnummer nå nettopp. Er helt fersk på dette med utstilling. Er det muligheter for å finne ut hvor mange hunder, evnt. hvem, som er påmeldt i min rase? Eller må vi bare kjøpe katalogen når vi kommer?

Takk for tips! Avstandskommanderingen har vi også begynt på Siri, selv om jeg ikke kan gå så langt unna enda... Men sitt under marsj og i ulike settingener som opp og ned kan vi nok bli flinkere på å trene, kanskje også prøve sitt under springmarsj etterhvert. Liker når jeg kan kombinere lydighetstreningen med jakthund-treningen. Men trappa må vi nok sløyfe, den er ikke så hunde-vennlig Hvordan er Yaris på fugl? Blir han også ko-ko, og løper etter som han har fanden bak seg? Auris er iallefall like overbevist hver gang at denne gangen klarer hun å fange den...

Jeg er helt fersk som medlem på sonen, og håper på litt hjelp med hundetrening. Jeg har en ung fuglehund som vi fram til høsten må trene mye "sitt" med. En del er allerede gjort, men ikke på langt nær godt nok for hverken jakt eller fuglehundprøver. Det jeg trenger tips til er generelle sitt-øvelser, slik at vi kan veksle på de ulike øvelsene og ikke bare gjøre de samme hele tiden. Problemet vårt er at hunden lærer seg øvelsene veldig raskt, og etter det så mister øvelsen etter mitt syn noe av sin verdi. Det blir litt sånn som med ruta i lydighetsringen, at hunden stanser ved kjegla fordi den vet den skal det, og ikke så mye fordi mor sa "stå". Min fantasi er noe begrenset, håper dere har mange gode tips!