Mollymor

Hvordan går det? Jeg skjønner godt at eier ikke har lyst til å avlive, og at man vil gi hunden en sjans. Jeg har vært gjennom det med en hund som ikke ble bedre, og var nok farget av det i svaret mitt. Men selvfølgelig skal man prøve å trene hunden før man tar det skrittet. Jeg tenker at hun bør ta kontakt med en hundeklubb der hun bor, hun får helt sikkert gode råd der. Det kan godt være at eierens redsel for at "nå skjer det" blir merket av hunden og den derfor reagerer slik hun forventer, altså med angrep og aggresjon. Sier ikke at det er slik, men hvis det er slik, så kan man ved å endre eiers forventning og reaksjon også endre valpens reaksjon og handling. Håper det går bra! En artikkel her på sonen om hundeaggresjon: http://hundesonen.no/hundetips/aggresjon.html

Ingen sonefolk som skal på disse utstillingene i Exporama neste helg?

Mye spennende her! Husk at det ikke trenger å være hunder dere vil ha... Kan godt være noen du bare synes er vakre eller liker på andre måter. Den trenger IKKE å passe inn i livet ditt, eller ha 100% det du vil ha i en hund. Det kan være en rase pga at den er sunn, lærevillig, glad, reservert, fin eller en hvilken som helst annen grunn... Da blir det kanskje lettere å finne 10?

Hvor lenge regnes som overgangstid? Hun har fått bare VogH i nesten en mnd nå, men det er siste uken hun har hatt flass i pelsen. Tror ikke det er stress... Pelsmidd, hva er det? Hvordan finner jeg ut om det er det hun har, og hvordan blir man i tilfelle kvitt det? Hun klør ikke, og har en meget blank og fin pels, har det noe å si for hva det kan være?

Tror venninnen min kjøpte neste utgave og mener den var rød. Flere raser i den... Min er blå og har en schæfer på omslaget, og 322 raser beskrevet. Kunne den neste utenat en gang i tiden ;-) Ja, ikke sant? Jeg tenkte dette kanskje var mer den typen som TS etterlyste? Eller at den ikke er typisk for rasen?

Satt og leste i en gammel hundebok fra 80-tallet og ble nysgjerrig på om det stod noe om den her på sonen. Syns den i boken var fin. Nå vet ikke jeg om den er en god representant for rasen, men den har iallefall en fin snute og ikke inntrykt. Minner meg litt om bull and terrier-rasene (pit bull, am.Staff og am.Bulldog, kanskje?), det er noe med snute/kjevepartiet som gir meg assosiasjoner... Her er den, fra boken "All verdens hunder" ab Bo Bengtson, Ivan Swedrup og Åke Wintzell, utgitt på Cappelen første gang i 1973. Jeg har utgaven fra 1990... Synes det er trist hvis det er slik at den er plaget med sykdom, håper oppdrettere tar dette seriøst og konsentrerer seg om å bekjempe det framover,. At de ikke utelukkende tenker snute, som TS hevder.

Siden TS sier hunden ser på alt annet i ringen, snur seg etter andre hunder osv, er det kanskje bedre at den ser på handler? Jeg har heller ingen problemer med å stille opp min hund uten at hun trenger å se på meg, hun står som en prest, som man sier. Men når vi går har hun litt mer problemer med å ikke bli distrahert. Og da er det ganske greit at hun kan se på meg og ikke på alt rundt seg. Synes jeg da. Men at hundene MÅ ha blikkontakt med handler, det sier jeg ikke. Bare de klarer å konsentrere seg om det de skal, er jo ikke det det viktigste.

Kanskje dere vil ha en oppdatering etter en mnd på VogH? Jeg gir nå kun VogH og Molly er i godt hold, hun har mindre og hardere avføring (men ikke slik at hun har problemer) og fiser sjeldnere. Når hun fiser lukter det også mindre enn før. Har jeg glemt å ta opp VogH slik at jeg må gi tørrfor til et måltid, trenger jeg ikke si det til resten av familien, for det MERKER de... Jeg er kjempefornøyd så langt, men... jeg reagerer på at hun noen ganger har "flass" på pelsen på hodet og ryggen. Det hadde hun ikke før. Jeg blander Omega3 for hund i maten, for det sa de på dyrebutikken at jeg måtte hvis jeg ville fullfore på VogH, så hva kan det være? Jeg spyler henne av og til, spesielt på bena og brystet når vi har vært og gått tur, slik at jeg får bort sand, saltvann o.l, men spyler sjelden på ryggen annet enn overfladisk. Er det derfor? Kan det være at hun trenger en skikkelig omgang med shampoo og balsam? Jeg må uansett bade henne skikkelig denne uka, for vi skal på utstilling neste helg...

Jeg så det i den andre tråden, og får håpe at dette gjør at noen GJØR noe snart. Det nytter jo ikke med forbud og "følge med" når det tydeligvis er noe alvorlig feil med damen...

Legg inn din 10 på toppliste, og fortell hva du liker med dem. Trenger ikke være raser du selv ville vurdert å ha. Her er min: 1. Boston Terrier (gr9); liker utseendet og lekenheten, og at den samtidig er litt reservert overfor fremmede. Den liker folk og å være sammen med familien, er ikke en hund som går så mye på oppdagelsesferd alene. 2. Boxer (gr2); liker utseendet og lekenheten. En boxer er valpete hele livet, og det liker jeg. Jeg er litt redd for alle helseproblemene, og derfor blir det ikke Boxer her. 3. Pit bull (gr3 hvis godkjent); liker veldig godt utseendet, men hadde ikke valgt en selv om de var lovlige. Jeg har stor respekt for "farlige" hunderaser og slår meg til ro med at noen hunder trenger mer av en trener enn jeg kan gi. 4. Grand Danois (gr 2); liker utseende og gemytt, en liten hund (tror de selv) i en kjempestor kropp. Liker at den er så stor og muskuløs, men så vennlig og leken. 5. Korthårede mynder (gr10); Whippet, greyhound, Slougi og Saluki; vet ikke så veldig mye om hvordan det er å ha de tre første, men liker utseendet på disse tre veldig godt. Saluki har vi hatt i hus, og den hadde litt mye energi for min smak, men utrolig vakker hund! 6. Afghansk mynde (gr10); drømmerasen når det gjelder utseende! Spesielt svak for tricolor. Aristokratiske hunder. Liker at de er reservert mot fremmede, men de kunne gjerne vært mer hengivne mot eierne. En Afghaner ser ut til å tenke på eierne mer som undersåtter enn ledere ;-) 7. Kinesisk nakenhund (gr9); Liker veldig godt utseendet på de som har en del pels på hodet og bena. Mørk hud der den er hårløs er et must for meg, men pelsen kan gjerne ha alle farger. 7b. Kinesisk nakenhund Powderpuff; liker afghansk mynde-utseendet. Gjerne tricolor! 8. Collie (gr1); "gammeldags type", med svak stopp (som på russisk mynde) og uten overdreven pels. 9. Border Collie (gr1); min første kjærlighet! Liker utseendet med markert stopp og litt lang (men ikke tykk) pels og at de er så lettlærte og lærevillige. Jeg vil ha de svarte og hvite med mørke øyne. 10. Welsh Corgi Cardigan, en kjærlighet som oppstod ved at vi hadde en blandingshund en gang som var nesten tro kopi, bare mindre og uten avrundede ører. Må bare ta med en gammel og en ny flamme... 11. Schæfer (gr1); "gammeldags type" uten overdrevne vinkler, pukkelrygg og frosk bak. Mer av type som: Hvit gjeterhund (gr1); synes de er nydelige! Jeg har nettopp oppdaget rasen, og er bergtatt! Jeg ser at listen min har endret seg en del fra jeg begynte med hund (kremt... for ca 25 år siden) Da hadde jeg nesten bare langhårede hunder på lista, f.eks Afghaner, Lhasa Apso, Malteser, Yorkshire Terrier, Collie. Den med kortest pels var nok Border Collie...

Jeg har en tispe på snart 9 mnd, så jeg skjønner godt hva du snakker om! Vi trener hele tiden, overalt, på at hun skal se på meg for å få en godbit! Når jeg tar på utstillingsbåndet gir jeg henne en godbit hver gang hun ser på meg! På få dager hadde hun lært at hvis hun ikke ser på godbiten, men meg, får hun den. Det var veldig vanskelig å ikke se på godbiten i begynnelsen, men hun tok det veldig lett. I begynnelsen fikk hun noe bare hun så et brøkdels sekund på meg, men nå kan jeg la henne se på meg en god stund før hun får noe. Hun har forstått hva det går ut på. Når hunden har forstått det, kan du begynne å legge til forstyrrelser. Begynn f.eks med å sette en matskål på bakken og begynn å gå forbi. Hvis hunden din ser på skåla eller begynner å gå mot den, stopper du opp og tar et lite skritt bakover. Når hunden snur seg for å se hvorfor du stopper, gir du den en godbit. Det tar ikke mange repitisjoner før hunden forstår at den skal se på deg når dere går forbi skåla. Så kan du legge til hunder. La det stå en person med hund ved siden av der du skal gå forbi med hunden. Snur hunden seg stopper du opp, og evt tar et skritt tilbake. Hunden skal ha godbit med én gang den snur seg og ser på deg. Etterhvert vil den skjønne at du er mye morsommere enn en hund... I tillegg kan du kanskje gå en tur før du skal stille hunden, slik at den ikke er proppfull av energi og i lekemodus. Har du ringtrening i nærheten er det helt supert å delta på. Der lærer hunden at den ikke får leke eller hilse på hunder i alle situasjoner, kun når du sier det er greit. Jeg går på ringtrening flere steder. Den ene dagen har vi en trener som er veldig obs på dette med forstyrrelser, så det trener vi litt på i tillegg til å gå i ring, trekant linje og å stille opp. Hunden min var helt i hundre første gang vi skulle stille oss i en sirkel og en og en hund skulle gå i siksak mellom de andre. Den som gikk skulle hele tiden ha kontakt med sin hund, og det skulle de som stod i ringen også. Alt var tillatt, både godbit, leker, eller rett og slett å legge seg på bakken og leke med hunden. Poenget var at DU skulle være gøyere enn de som gikk forbi. Første gang, var hunden helt vill, og helt ål. Neste gang var det mye lettere å få oppmerksomheten hennes. Jeg står på huk og småprater med henne og dytter i henne godbiter. Å, som hun koste seg. Etterhvert trengte jeg ikke å gi henne noe hele tiden, og nå går det veldig bra. Tredje gang kunne jeg faktisk stille henne opp og stå og småprate med henne mens hun stod og stirret på meg. Hver gang en hund hadde passert ga jeg henne en godbit. Så fra å dytte i henne godbiter hele tiden, hadde vi på tre treninger gått over til å premiere når det passerte en hund. Når du går tur og det kommer andre folk eller dyr som vil hilse på, kan du trene på at hunden må vente til du sier det er greit. Lykke til, øvelse gjør mester!

Er det mulig å finne ut hvem som eier en hund på DogWeb? Jeg finner kun oppdretter...

Nesten alle rasene under gruppe 9 er arkivert...

Spennende!

Jeg har redigert innlegget etter at jeg la det ut.

Jeg varierer litt. Men jeg liker best å gi ting vi har hjemme, altså at jeg ikke må på dyrebutikken for å få tak i. Hjemme (hvor det ikke er så mye forstyrrelser) bruker jeg ofte tørrforkuler (valpekulene er små). På trening og der det er mye forstyrrelser er det greit med noe som frister mer enn kontakt med de rundt. Leverpostei, smårettskinke eller hvitost er favoritten. Enten tar jeg noen tørrforkuler i en pose, legger leverposteien oppi og blander ved å kna posen. Da kan man gjerne legge det litt på en tallerken og la det tørke litt, i sola eller i stekeovnen på svak varme (tørkes, ikke stekes) Eller jeg tar med en porsjonsboks og tar bittelitt leverpostei på fingeren eller lar henne slikke rett av boksen. Smårettskinken er bokser med strimler av skinke, som jeg river i enda mindre biter (eller skjærer opp skinkepålegg i småbiter). Jeg gir godbit hele tiden til hun er sikker på hva hun skal gjøre, da gir jeg ikke så ofte lenger. Likevel holder det med to skinkeskiver til en totimers økt på ringtreningen... Så det blir ikke store mengdene, og jeg reduserer derfor ikke på maten hennes. Ost skjærer jeg i bittesmå biter, terninger på maks en halv cm hver vei. En halv cm skive fra enden av osten gir mange godbiter, slik at det heller ikke her blir snakk om mengder. Finn ut hva hun synes er aller best og lag bittesmå biter. Steik, fiskepudding, kylling, svinekjøtt, pølse, tørket leverpostei er eksempler på godbiter hundefolk jeg kjenner bruker.

Hunder jeg har hatt: Blanding av Papillon og mixavetellerannet: fordi naboen hadde valper og de var søte... ;-) "Toya" vokste opp til å bli en "mini-welsh-corgi-cardigan" og de andre i kullet ble "Chihuahua". Ingen ble lik hverken mor eller far. Veldig rart, og en av grunnene til at jeg tidlig ble opptatt av arv og genetikk. Border Collie: fordi jeg reddet en hund fra et liv i løpestreng. BC var dessuten drømmehunden min! Hadde bare meg selv på den tiden, og hadde masse tid til en så aktiv hund, gikk tur og trente flere timer om dagen. Jeg likte godt rasen, og hadde allerede prøvd å ta med meg to valper hjem da jeg endelig fikk lov å beholde denne. "Bamse" var en lettlært og veldig vakker hund. Kunne godt tenkt meg BC om jeg fikk en av hans kaliber igjen, en gang. Han var svart og hvit, men flotte tegninger, bliss, krage, labber og snute var hvite. Nesten helt symetrisk tegnet, og hadde ganske mye pels (Ikke veldig tykk, men mer og lengre enn de vanlige gårdshundene). Ja, han var FIN på alle måter... Schæfer: fordi jeg hadde lyst på en hund som ikke var så myk som BC neste gang jeg fikk hund. Likte utseendet. Og var interessert i masse mosjon. "Lori" var en veldig flott hund av den schæfertypen jeg liker (rett rygg og ikke "frosk" bak, med gode vinkler uten å være ekstrem) Den viste seg å være aggressiv mot mennesker og ble avlivet tre år gammel. Da hadde vi hatt henne fra hun var 8 mnd og jobbet med agressiviteten hver dag. Da hadde vi prøvd "alt", og det var ikke en lett avgjørelse, for hun var helt fantastisk med oss, men vi kunne nesten ikke ha besøk, og de som kom gikk med rompa i veggen, for hun var ikke så tøff før de snudde ryggen til. Men gjorde de det, fikk de seg et klyp i rompa. Ikke moro, og de fleste var livredd henne. Cavalier King Charles Spaniel: ville ha en liten hund med moderat mosjonsbehov (to barn hadde kommet nå så tiden var mer begrenset) og med et herlig gemytt og utseende som tiltalte oss. Ville ha litt pels uten at det ble for mye arbeid. De er vakre og vi valgte en hund etter foreldre som var øyelyst og hadde sjekket hjertet osv. Dessverre ble "Copper" påkjørt da han var nesten 5 år. (Utbryterkongen vår ) Boston Teorier: Da vi fikk vår siste hund, fikk vi endelig tak i den hunden jeg personlig har drømt om i minst 15 år. Mye hund i liten pakke. Glade, lettlærte, morsomme hunder. Moderat mosjonsbehov. Kan ikke skylde på noen denne gang, er nok bare blitt litt lat... Dessuten synes vi de er fine! Og "Molly" er selvfølgelig den fineste av dem alle (heelt objektivt) I tillegg har jeg bodd sammen med: Papillon, Saluki og Rottweiler før jeg flyttet hjemmefra (brødrene mine sine hunder) og hatt bl.a Boxer og Tibetansk spaniel på ferie her. De har jeg jo ikke valgt selv, og noen av dem ville nok ikke kommet på ti på topp lista mi, men kunne gjerne hatt Boxer. Jeg elsker hunder, og det er mange raser jeg kunne tenkt meg. Men akkurat nå er det Boston Terrier som står øverst på lista og det har den gjort i minst 15 år...

. Spørsmålet til TS var: "Hva hadde dere gjort?" så jeg svarte at jeg hadde avlivet hunden fordi jeg hadde vært redd for hva som kunne skjedd. Jeg har hatt en slik hund en gang, riktignok ikke å ille som det høres ut som denne er, og vi jobbet med den i to år før vi ga opp. Det var ikke en lett avgjørelse å ta, men hadde jeg fått en slik hund igjen, hadde jeg tatt samme avgjørelse, bare at jeg ikke hadde ventet to år først. Hensyn til andres hunder og andre mennesker veier tyngre enn en mannevond hunds liv. Og det er ikke bare TS som har sett hunden, eier virker jo rimelig fortvilet, og i tillegg har hunden skadet samboeren til eier. Den flyr på andre hunder, det kan ikke være at den blir provosert hver gang den møter en hund?? Men for all del, det kan være jeg tar feil og at hunden kan trenes bort fra denne adferden, og da la jeg til at jeg allefall ville sterilsert den slik at dette ikke blir videreført til evt valper. Man kan jo si at det ikke er sikkert det er arvelig, men det kan man jo ikke vite, så det hadde iallefall ikke jeg tatt sjansen på...

Hmm, på min hund, kan man legge inn nytt innlegg der, selv om man var den siste som la inn innlegg? Jeg tenker på at hvis ingen har svart på mitt forrige innlegg, og jeg har noe nytt jeg vil skrive om, f.eks at vi har deltatt på en utstilling eller konkurranse. Det er jo litt greit at folk ser at man har skrevet noe nytt, og det ser de jo ikke om man bare driver og redigerer siste innlegg.

Nå har jeg les hele tråden her og kost meg i timesvis. Så herlig å følge dere i mange år. Gratulerer så mye med championatet! og andre flotte resultater. Så nå planlegger du valper? Eller blir det å reise utenlands og jakte på flere championat?

Tråden "Hvilken miniatyrhund har du?" er også arkivert... http://hundesonen.no/forum/topic/49732-hvilken-miniatyrhund-har-du/ Kanskje bedre å lage en ny tråd, hvis det er slik at innlegg kan forsvinne...? Red: lagt inn link.

Hadde jeg hatt en hund som var så ille som det høres ut, må jeg dessverre si at jeg hadde nok avlivet den. Jeg hadde gått rundt og vert livredd for at hunden en vakker dag virkelig hadde skadet noen (og den har jo allerede skadet samboeren til eieren). Å passe på hunden hvert minutt på dagen er slitsomt, og dessuten vil sikkert hunden se at eier er nervøs for at hunden skal bite noen, og det vil gjøre hunden enda mer på vakt. Hvis eier klarer å få skikk på valpen, så ville jeg iallefall sterilisert den, og aldri tenkt tanken på at den skulle videreføre sine gener... Red: la inn sitat av TS' innlegg

Jeg mener man kan starte med oppdrett hvis: ...man har god kunnskap om rasen man skal drive oppdrett med. Man ønsker å forbedre rasen ifølge standarden, og ikke etter hva man selv synes er pent. (som går utenfor standarden) ...man har en interesse for genetikk utover det vanlige, slik at man velger riktige hunder. "Hva går i arv og hvordan viderefører vi de gode tingene, og unngår de dårlige?" Hvordan kan vi få fram friske valper med bra gemytt, riktig kroppsbygning, og godkjente farger. ...man har en plan for hva man vil tilføre avlen i sin rase. ...man har evne til å høre på de med erfaring i rasen. Er det en rase med motsetninger, bør man få med alle synspunkter, og gjøre seg opp sin egen mening, som man kan arbeide videre med og ikke minst stå for. Er det tendenser i rasemiljøet til utvikling som går i feil retning? Da bør man unngå å "følge strømmen" men vite hva man vil bevare og hva man vil holde vekk fra sine valper. ...man har minst én eksepsjonelt bra tispe, og en god evne til å velge partner til denne. ...man ikke har hastverk, men derimot har tålmodighet til å vente til hundene man ønsker å bruke er gamle nok til at prøver viser aktuelle sykdommer. Jeg kunne godt tenke meg å drive oppdrett en gang, men det blir i tilfelle en stund til... Jeg må opparbeide meg mye mer erfaring og kunnskap om rasen før jeg seriøst kan vurdere det. Men lysten er der, og interessen for arv og raseutvikling likeså. Jeg synes det er et uhyre spennende fagområde.

<p>Min Boston terrier Molly er veldig interessert i å få med seg Gran Danoisen til treneren vår på lek. Han, på sin side er med på leken, men veldig klumsete, som de andre her sier. De er noenlunde samme alder og det går fint. Mye pga at Molly er så kjapp. Hovedproblemet er at GDen legger labbene og helst brystkassen over Molly, så jeg vet ikke om jeg hadde hatt nerver til å ha begge to på heltid... <br /> <br /> Ang promping. Hvis jeg forer med tørrfor så lukter det dødens, og hun promper masse, mens hvis jeg gir Vom og Hundemat promper hun sjelden og det lukter mye mindre. Har jeg glemt å tine VogH, og må gi tørrfor merker alle det med en gang...</p>

Nå ble jeg nysgjerrig. Du skriver 2. gen rottmann. Vil det si at begge foreldrene er Rottweiler/Dobermann? Og hvis det er tilfelle, så lurer jeg på hva som gjør at man driver avl på denne blandingen? Hva er det Rottweiler og Dobermann ikke har som denne blandingen har?