Mollymor

Nå ble det nok litt OT, beklager det... Jeg mente ikke på noen måte at jeg mente min hund var avlet, eller hadde hatt noen sjans, som utstillingshund. Han var papirløs, Jeg mente bare at den var pen, og at den kanskje kunne bli kalt det av de som ikke ser på en hund om den har papirer eller ei (det står jo ikke skrevet i panna). At den lignet mye mer på de show-BC, enn de som kryper rundt og gjeter sauer. Eller, jeg har jo ikke sett noen show-BC live, bare på bilder. Men på bilder lignet min BC mer på show-varianten enn gjetervarianten.

Da jeg var ung (yngre ;-)) hadde jeg en Border Collie. Han var svart/ hvit, og det var "alle" BC på den tiden (80-tallet), iallefall her hvor jeg bor. Er det nå sent man har begynt å få så mange fargevarianter, og hvorfor så man (eller jeg, da) dem aldri før? Alle sauebøndene her omkring hadde minst en svart/ hvit BC på gården... De var ikke godkjente for utstilling, hadde ikke stamtavler, og ble gitt bort som valper. De ble sett på som "mindreverdige" hunder, følte jeg. Min var riktignok veldig fin "til å være BC" fikk jeg stadig høre, så i dag hadde han sikkert blitt kalt Show-BC, men han var en god sauehund og veldig god til agility og lydighet som jeg brukte ham til. Men jeg tror nesten jeg var en av de første heromkring som gikk rundt med en BC i band. Det var "bare" gårdshund da... Fantastiske sauehunder, men "ikke brukendes" til noe annet, tror jeg folk tenkte. Men det var mange som måtte bite i seg kommentarer, da de så hvor bra min hund gjorde det i bl.a lydighet. Ja, men fargen var det jeg lurte på, ja. Er det bare noe jeg tror, at BC var svart/ hvit før? Og hvis det var slik, hva skjedde? Kan man forresten stille en BC i eksteriørutstilling nå?

Beklager dobbeltposting, men det er vel den eneste måten at dere skal se at jeg spør igjen... Er det noen som vet hvem jeg kan kontakte for å få svar på det jeg lurer på?

Takk, alle sammen, dere er nå søte! Vi koser oss masse med Molly, går på ringtrening og skal snart på utstilling. Største problemet vårt er at hun ikke er så glad i kladding fra dommeren (kan vi ikke bli litt kjent først, liksom...) Vi har meldt på datteren min og Molly på Freestyle til høsten og i vinter blir det kanskje agility. Tror det passer henne utmerket, siden hun er så energisk og morsom. I går var vi borte hele dagen (sa jeg at jeg hadde ei som liker Justin Bieber?) og jeg hadde sånn halvveis forventet meg en litt fornærmet hund som ikke ville komme til oss på en stund (slik var vår forrige hund), men neida, vi ble overøst med kyss. Nesten så det ble for mye av det gode. Tok hun seg en tur ut for å tisse, var det rett bort å kysse på oss litt mer etterpå. Så glad, ja, DET er hun iallefall!

Boston terrier har blitt avlet på gemytt, bygning og farger i mange år for å bli den hunden den er i dag. For meg er farger i rasen viktig. En Boston Terrier som er feil farge eller har feil tegninger, er liksom en annen hund. Skal man ikke stille hunden og heller ikke drive med avl, er det jo ingenting i veien for å velge en feilfarget valp, men jeg ville ikke bevisst avlet fram "sjeldne" farger eller hvite hunder med flekker (splash?) Fra gammelt av har Boston Terriere hatt mange farger, ettersom de ble avlet fram fra hunder som ble brukt til hundekamper på midten av 1800-tallet. Blandinger av Engelsk Bulldog/ Engelsk hvit Terrier (utdødd), (samme som f.eks pitbull og Am.Staff) kom i mange farger, og i begynnelsen var det ikke farge som var viktigst. Viktigere var å få fram den ønskede størrelse, utseende og gemytt var viktigere faktorer. Etterhvert som hundekamper ble ulovlig, ble BT avlet mindre ved å avle inn Fransk Bulldog. Fargene ble mer viktig og man ønsket at hundene skulle ha de riktige tegningene, bliss, krage og sokker i hvitt. I begynnelsen var alle farger godkjent, men flere og flere ble ekskludert. Fargen brindle (som egentlig er mønsteret, stripene man ønsker at BT har), var (som den dag i dag) mest ønsket, seal (som er svart, med et rødt skjær som kommer fram i sterkt lys) og til slutt sort er godkjente farger. Sort var ikke godkjent fra begynnelsen... Jeg mener at det er ting som er viktigere enn farge. At hunden har riktig bygning og ikke minst er frisk og har et godt gemytt, f.eks. Det er også slik det skal være i utstillingsringen. Er det to hunder i ringen hvor den ene er bedre bygget, skal bygning telle mer enn farge/tegninger. Er begge like bra bygget, skal hunden med best tegninger og farge foretrekkes. Er to hunder like bra bygget, skal en brindle eller seal foretrekkes over sort... Jeg synes likevel at man skal avle fram riktig fargede hunder og at man skal prøve å få fram tegningene som er ønsket. Man trenger kanskje ikke å velge? Man kan få fram friske, godt bygde hunder med et mildt gemytt og i tillegg tenke på farger... Jeg har funnet et dokument som heter St. Botolph's color chart. Der står forklart hvordan man bør og ikke bør avle. Det er iflg dette skriftet vanlig å avle på mørke mahogny/brindle hunder for å få valper med samme farge, men at dette etterhvert vil gi sorte hunder (som er den minst ønskelige av de godkjente fargene). Han viser imidlertid hvordan man kan få fram riktig fargede valper i generasjon etter generasjon hvis man avler bevisst. Har man fått sorte hunder i flere generasjoner, er dette vanskelig å avle bort, så det er viktig å kunne litt om dette før man finner to fine hunder og setter igang. Jeg tror ikke at feilfargede hunder er like vanlig i Norge som det kanskje er i Usa (hvis man leser litt rundt på nettet) men om det skulle komme en feilfarget valp, er det ikke nødvendigvis sikkert at man ikke skal avle på den (ikke mine ord, jeg ville ikke turt å begi meg ut på noe slikt). Er en ellers en flott hund, sier St Botolph's color chart at kan man få fram riktige farger i de neste generasjonene. The st Botolph color chart viser hvordan man kan bruke feilfargede Boston terriere og få valper av brindle farge, som er mest ønskelig. Men man kan ikke stille feilfargede hunder, så det er jo i seg selv begrenset. Man får liksom ikke sjekket om hunden er bra på utseendedelen så lenge den er utestengt fra utstilling. Helse og gemytt er jo lettere å finne ut av. Så dette er noe jeg ikke ville begitt meg ut på, men fargene kan iallefall avles bort ganske lett, skal man tro St Botolph's chart. Jeg kunne forsåvidt godt hatt en feilfarget Boston Terrier, men jeg håper jo at det ikke blir vanlig eller godkjent, for det er nok mange som da hadde begynt å avle ukritisk på feilfargede hunder, og i lengden vil jo det ikke akkurat sørge for å opprettholde rasen slik den i sin tid ble laget. Hadde man kunnet spesifisere nøyaktig hvilken farge man skulle avle videre på for å få fram de ønskede fargene og stille krav om det, så kanskje... Men jeg tror ikke det er lett å begrense når folk først har begynt å få smaken på de feilfargede hunden (for mange av fargene er fantastisk fine) Jeg er derimot ikke fremmed for å registrere fargede BT under et annet navn. Det er vel noen raser som har blitt til på den måten..? ( Hvit gjeterhund har vel sitt utspring i Tysk schæfer? ) Colored Boston Terrier kan forresten registreres i American Kennel Club (AKC), men ikke stilles, og de kan registreres i United Canine Association (UCA) som en egen rase. Ikke enkelt å svare ja eller nei, men jeg tror jeg lander på nei... Se ellers min tråd om fargede Boston Terriere her.

Som kongelige flest, har Molly mange navn. Hun er jo vår prinsesse. Cassandra er den lille datteren til oppdretteren. Hun ble så opprørt da vi hentet Molly at vi bestemte oss for å ta med hennes navn på stamtavlen. Og siden hun sa "miin hund, miin hund" så ble det til at det ble Cassandra's i stamtavlen. Det er ikke et kennelnavn, men ble godkjent av NKK, til tross for at jeg i etterkant har funnet ut at det er en kennel med dette navnet... Molly er det navnet vi kaller henne til daglig, og det navnet hele familien kunne enes om. Oppdretteren hadde gitt henne det midlertidige navnet Bianca, og vi hadde derfor lyst til å ha det med. Jelena... Hehe, ja hva skal jeg si, jeg har en Justin Bieber fan i huset som ba på sine knær... (Justin + Selena Gomez = Jelena) La meg presentere dere for prinsessen vår, Cassandra's Molly Bianca Jelena (eller rampusen vår, Molly): Her er hun 7 mnd gammel. 8 mnd og ligger fint og venter til hun får beskjed om noe annet... Flinke Molly! På oppdagelsesferd. Det er noe spennende der nede. Noe litt skummelt, vann! Det var i denne bekken hun for alvor ble bitt av badebasillen. Hun ELSKER å bade og dusje, men HATER regn. Det er visst ganske vanlig at Boston Terriere vegrer seg for å gå ut i regn... Men så rart at hun elsker å leke og bade i vann, når det er SÅ skummelt når det er vått på bakken og duskregner... "Men pinnen min får du aldri!" Som regel er det rett til oss med pinnen, for det er jo så gøy når vi kaster den igjen. Men noen ganger er det veldig moro å erte oss også. Mor: Lilo Far: Iljaspico's Always in Armani Besteforeldre: fars side: Kimura's Bezzerwisser og Prinselia's Edna mors side: Chatojo's Buddy og Wesbostons Selma (Danmark) Olderforeldre: N UCH NV-02 Bogerudmyra's Tyson / N UCH NV-04 Bogerudmyra's Emilie N UCH Fetter Anton / Prinselia's Simonetta N UCH SV-05 Eclipse's Man in Motion (Canada) / Prinselia's Shiba Bostiff Frede (Danmark) / Zenta (Danmark) Tippolderforeldre: INT NORD B L PE BR CR AM UCH Bogerudmyra's Ådne / Edna V. Trajanus INT NS UCH BLW-98 FIN99 LUX00 Bogerudmyra's Ulf / AUST N FIN UCH FIN-01 Bostonway Dream Time N S UCH NV-94 Soboca's Arizona Arnie / Bogerudmyra's Guro N S UCH Prinselia's Patric / Solomar Alice (Sverige) CAN CH Eclipse's Golden Boy (Canada) / CAN CH Argrae's Bit O'irish Lace (Canada) N S UCH Prinselia's Patric / Solmalar Alice (Sverige) Jelo Baltazar (Danmark) / Clara-Viola Von der Illerspitz (Danmark) Dolar Z Gdanska Rodem (Danmark) / Jelo Janna (Danmark) Ja, det holder vel... Red: beklager store bilder

Jeg har veldig lyst til å delta på disse. Greit å ta flere utstillinger på en helg... Men så var det å finne overnatting, da. Noen som har tips? Hvor er det bra å være med hund?

Er det noen som skal på disse utstillingene? Vi skal, bare for å få med et par utstillinger med Molly som valp. Hun blir ni mnd 27.juni. Tar med eg jentungen, så stiller vi to dager som valp og to dager i Barn og Hund, god trening for både oss og Molly. De er vår første utstilling, så jeg kjenner jeg er litt nervøs. Litt nervøs for hvordan Molly takler å bli "kladda" på. Hun har lett for å rygge når vi er på trening, så det blir spennende. Ligger oss i hardtrening fram til utstillingen. Alle kan få ta på bikkja mi! Men vi gleder oss også veldig! Skal bli godt å komme igang og få den første utstillingen overstått. Regner med de går bedre etterhvert.

Datteren min synes det er veldig moro å gjøre ting med hunden. Hun har planer om både freestyle og agility til høsten. Hun er også interessert i utstilling, og har vært med en gang på barn og hund, hvor hun ble nr to. Hun hadde kun øvd litt samme dag med hunden (som er 8 mnd og veldig uerfaren), så vi synes det var veldig bra. Hun er 14 år gammel, så hun er jo snart for gammel for BoH (blir 15 i februar 2013), så vi var selvfølgelig glade da vi hørte om Juniorhandling. Men vi ser på NKKs nettsider at det er litt anderledes enn vanlig utstilling. Bl.a andre formasjoner, som "L" og "T" hvor man skal bytte hånd to ganger underveis. Derfor lurte jeg på om dette er overkommelig å øve på selv, eller om det finnes kurs? Dommeren kan også finne på å la deltakerne bytte hund innbyrdes underveis, for å se hvordan juniorhandlerne takler fremmede raser/hunder. Det er nok en grunn til at hun kanskje burde gå på kurs, for vår hund er en skikkelig "pyse" som helst vil være i nærheten av familien. Jeg går på ringtrening tre ganger i uken og to trenere er menn (skikkelig skuumle, synes hunden), mens tredje er en dame som heller ikke faller i smak. Hun setter seg på rumpa og vrir kroppen for å se en av oss hvis de prøver å vise meg hvordan jeg skal gjøre noe... Det er jo ikke særlig bra (vil jo ikke vinne ved å ødelegge for noen andre), så hvordan kan vi trene på det? Vi kjenner ikke så mange om er interessert i og kan handling. Er det noen her inne som driver med juniorhandling, eller har erfaring/kunnskap om det? Håper på noen gode tips både om det jeg har spurt om og andre ting dere kan tenke dere er viktig å vite før vi elder hen på i en konkurranse.

Jeg husker da jeg var liten og vi hadde valper, så var det så moro for oss ungene å leke med valpene i hagen og lære dem småting som "sitt", "kom" og sånt... Det ser jeg jo at flertallet her inne ikke ønsker - tar til meg ;-) Men hva KAN ungene få lære valgene? Hvis valpene skal sosialiseres, så er det jo enklere hvis man kan gjøre noe sammen. Og det man gjør (uansett om det er rope på, både, klippe negler, kaste ball) lærer jo nødvendigvis valpen... Jeg skjønner ikke helt problemet med at man kanskje bruker feil ord ved f. eks innkalling. Hit eller her, kom eller på plass, hunden skjønner fort hva det betyr. Jeg har hatt to unghunder hvor jeg har skiftet NAVN på hunden, og det har tatt meg fra minutter til timer(og en del godbiter) å få hunden til å skjønne at det nye navnet = godbit og kos.

Hei kjære Altibox-kunde. Arbeid med en større oppgradering av vårt bredbåndsamband kan i natt mellom 02:00 - 06:00 føre til driftsavbrudd i dine Altibox-bredbåndtjenester. Vi beklager de ulemper dette måtte medføre for deg som kunde, Mvh Haugaland Kraft AS / Altibox

Jeg har flere... Rogalandsbunad med gammelt jelsamønster (fra en produsent i Haugesund). Den er sort med rød ullbrokadevest. Da den hadde vært altfor liten i mange år, fikk jeg laget meg en ny Rogalandsbunad i blått stoff, med isblå brokadevest, i jelsamønster fra Nordaker bunader. Det er flere produsenter, og mange varianter av broderimønster som opprinnelig ble funnet på luer, vesker og sjal. Så ble den for stor, og jeg brukte konfirmasjonsbunaden i flere år. Jeg har i mange år hatt lyst på en bunad som er mer folkedrakt, altså slik folk gikk kledd for lenge siden. Rogalandsbunaden er ikke en direkte kopi av gamle klesplagg, mønstrene er heller ikke nøyaktig kopierte, men rettet opp, utvidet osv for å passe på skal, forklær, vesker og lier... Så nå har jeg gått på kurs og sydd meg en rekonstruert bunad fra Ryfylke (også Rogaland). Den har ikke broderi, men likevel arbeidskrevende siden alle deler syes for hånd. Skal se om jeg finner bilder av dem. Og nå håper jeg vekta holder seg stabil, for den rekonstruerte kan ikke syes ut...

Italia og Sverige.

Jeg skal fra Karmøy til Oslo den 8 juni, men det er vel litt langt å kjøre/ta hurtigbåten for å møte meg?

Jeg har sett på bilder og lest om Pekingeseren tidligere. Jeg syntes nemlig den så mye mer ut som en Tibetansk spaniel på gamle bilder, så jeg ble nysgjerrig. Jeg aner ikke om det i første innlegget stemmer, men jeg er interessert i historien. Hvordan endres rasene osv. Kom over dette dokumentet, det var interessant. Kanskje noen andre også finner dette interessant? http://www.thepeking...with photos.pdf

Nei, den fargen er ikke Seal! Seal beskrives som sort med et rødt skjær som sees i sollys eller annet sterkt lys. Må ikke forveksles! Brune hunder som har brun snute. Røde Boston Terriere (har brune gener), og har også brun snute. De godkjente fargene har alle svarte snuter. Følg linken.. Begge hundene i kurven hadde sett sorte ut i vanlig innelys. Men her i sollyset ser man tydelig forskjell. Ps. er det noen som kan forklare hvordan jeg kan legge ut bilder her i forumet?

<p> <br /> <br /> </p> Nexi Nira (eller Nora, siden hun skal til Norge..) Nano (eller Nona, som jeg synes er så fiiint) Min tre på topp av dine navn (og så måtte jeg bare legge til mine varianter ;-))

Så det er ikke slik som f.eks Boxer, at man nesten må regne med et visst antall feilfargede valper? Det er oppdrettere som bevisst avler på fargede Bostons. Føler at de er med på å ødelegge alt arbeidet de første som begynte å avle Boston Terrier. For selv om det var mange farger i begynnelsen, så er jo dette noe de aktivt har prøvd å avle bort...? Når de som avler fram slike farger bevisst, i tillegg sier at dette er "den opprinnelige" Boston terrieren, driver de jo aktivt å ødelegger alt avlsarbeidet fra 1800-tallet. På en side hadde man fått en større genpool ved å bruke fargede hunder i avl, som jo kanskje ikke hadde gjort noe. På den annen side tenker jeg at kanskje de som liker andre farger heller burde arbeidet for å registeret disse hundene som en egen rase? Men nå er det ikke så lenge siden svart ble godkjent heller, fargen Seal og mønsteret brindle var vel det mest ønskelige.

Jeg hadde valgt en frisk rosa bolero, og kanskje en blomst og sko i en mørkere rosa. Og kanskje noen grønne edelsteiner. Billig hårpynt og bling får du på Glitter. Eller knallgule sko og blå/lilla smykker.

Skal ha hunden med og se på barnetoget. Etter det kan hun ikke bli med, for jeg er med i 17. maikomiteen og må være tilgjengelig for kaffekoking osv.

Da jeg var ung (yngre...kremt) bodde jeg sammen med samboer og eldste sønnen vår i et eldre hus. Dødsbo. Det var skrusikringer og de gikk ofte. Sikringsskapet var i andre etasje, og hver gang jeg skulle skifte sikringer, var det som om noen gikk sammen med meg opp trappa. Ikke ved siden av eller bak, men liksom inni meg. Huff, får frysninger bare av å tenke på det. Jeg er ellers ikke mørkredd, og husker enda hvor teit jeg syntes det var da jeg var 8-9 år og pappaen til venninna mi fulgte meg hjem fordi det var mørkt ute. Jeg synes mørket er deilig og mykt... En annen gang, etter at jeg giftet meg med pappaen til datteren min, skjedde det også noe ekkelt. Jeg fikk en følelse av at noe stod litt lenger borte i stua og så på meg. Tittet opp og fikk øye på cavalieren vår på gulvet. Han stod som forsteinet og stirret på nøyaktig det stedet jeg følte vedkommende stod. Jeg så ingenting, men hunden gjorde. Og i det huset jeg bør nå, skrur lyset seg av selv i gangen. Det skjer som regel i 6-7 tia. Jeg trodde det var noe galt med lampene eller bryteren, men vi har hatt elektriker som sier alt er som det skal. Da vi hadde bodd her et par år, sier naboen at i gamle dager stod det et fjøs her (det visste jeg, for jeg har sett det på gamle bilder), og at ei gammel kone leide plass til kua si der. Hver kveld tok hun kua inn i fjøset, og hver morgen tok hun den ut. Så vi spøker med at "nå har den gamle damen gått hjem, for nå har hun skrudd av lyset." Jeg har også ofte en følelse av at "nå er det jammen lenge siden jeg har sett x" for at det i neste øyeblikk enten ringer på døra eller telefonen, og så er det vedkommende jeg tenkte på. Eller at jeg bare tenker på personen, eller at det dukker opp et minne om dem, og så ringer de... Ja, og ofte når jeg leser lekse med datteren mi føle jeg at dette har vi øvd på tidligere . Jeg ser for meg siden og føler jeg vet nøyaktig hva som står før vi har gått igjennom det. Når jeg spør henne og hun sier at "nei, jeg har ikke hatt om dette før." Så tenker jeg at "nøyaktig det samme svarte du da jeg spurte deg sist" Det er virkelig som om situasjonen går i reprise...

Å, den var fin! Og enda finere på disse bildene: http://www.kayasbostons.com/CH%20Matt.html