Elisabeth00

Min var heller ikke ute, da det var -25 hele perioden. Ikke noe særlig for valper. Oppdretter var litt fortvilet pga det, vanligvis var valpene mye ute. Men har ikke merket noe på hunden. Hun er trygg, takler alle miljøer, osv. Enkleste hunden jeg har hatt. En normal hund tar ikke skade av å kun være inne de første 8 ukene. Men det kan selvsagt være et varselstegn. Spesielt på småhundrasene, york, cc, chi osv. Mye useriøst der.

Jeg merker heller ikke så stor forskjell på selve hundene mine når de går på råfor kontra tørrfor (annet enn mindre tannstein, og derfor bedre ånde på de av dem som lett får tannstein). Det jeg merker mest forskjell på er avføringen, og det i seg selv er grunn nok for meg. Ingenting er så ekkelt som å plukke opp tørrforbajs. Det er kanskje lettere å merke forskjell på hunder som har allergier eller andre problemer. Friske hunder tror jeg egentlig man kan fore på det meste. Har selv luktet utrolig forskjell på en og samme hund etter overgang til råfor (ingen av mine egne hunder), gikk fra illeluktende "våt retriever"-lukt til å ikke lukte vondt. Så der var det en ganske tydelig endring. Råforing er ingen mirakelkur, men jeg syns det er bra det blir opplyst om muligheten. Heldigvis finnes det flere gode foralternativer, så da står man fritt til å velge det man møtte ønske. Du er ikke sikret for slikt ved å fore på tørrfor nei. Dessuten er faren for salmonella i kjøtt i Norge veldig liten. Hunden din har større sjans for å bli smittet via avføring (pinnsvin er f.eks ofte bærere av salmonella), døde dyr i skogen, osv. Hunder tåler også smitten bra, og bare et fåtall blir syke. http://hundesonen.no/forum/topic/73012-er-det-fare-for-parasitter-i-v-h/

Sånn til neste gang, så er chaten veldig grei å bruke. Slipper telefonkø Men kjedelig Håper det ordner seg.

Det er rart hvor forskjellig svar man kan få på omtrent like problemstillinger. Da whippeten knakk valpe-hjørnetannene skrev folk at jeg måtte dra til vet med en gang, og at restene måtte bli fjernet. Det var vanskelig å se om hunden hadde vondt, og det kunne bli betennelse. Jeg valgte å se det an, i og med at det bare var valpetenner og det ikke virket å plage henne. Etter en stund, når resten av tennene løsnet, falt "hjørnetannstubbene" ut av seg selv også. Jeg er veldig glad jeg ventet, sparte valpen for unødvendig narkose og sparte lommeboken for egenandelen Når det er sakt, så er det ikke alltid lett å oppdage tannplager på hunder, de viser lite smerte, og når de først viser smerte har det ofte gått alt for langt. Dvergpinscheren vår var nylig inne på tannrens, og viste seg at hun hadde en brukket jeksel helt bak, som var løs og måtte trekkes. Hun har mest sannsynlig hatt en del smerter i tannen.

? Litt må den vel funke? Jeg kan bruke min i fuktig snøvær ute, og lett regn liksom

Selvfølgelig, språket er jo i endring hele tiden. Man blir påvirket av hverandre. Men det er stor forskjell på det, og på å "gjøre seg til", som det virker som mange tror dette handler om. Den største forskjellen mener jeg likevel ligger i dialektene, og stemmeleiet man bruker. Jeg merker selv stor forskjell. Morsomt Jeg har hørt at grunnen til at en del fra "vestkant-oslo" (Sossen Krogh f.eks) hadde skarre-r var fordi de hadde danske barnepiker eller mødre.

Helt ærlig tviler jeg på at "folk flest" gjør dette for å herme etter andre, det er rett og slett forskjell på dialekt og talemåte, ingenting annet. Jeg har aldri opplevd å snakke med en person som knirker på en irriterende måte. Eneste jeg har lagt merke til som har "irriterende" knirking, er Britney Spears Snakker jeg bergens kan jeg få det veldig lett, men får det aldri når jeg jeg snakker oslo-dialekt (ja, jeg snakker to dialekter tenk, har gjort det siden jeg var barn). Dette har med dialekten å gjøre, ikke hvordan man vil høres ut. Jeg har mye lysere stemme når jeg snakker oslo-dialekt, fremfor bergens-dialekt. Det er ikke selvvalgt, det er på grunn av dialekten. Snakker jeg amerikansk hender det at jeg får sånn "knirking". Syns det sier mer om folks holdninger når det er helt greit å slenge dritt om hvordan andre prater. Folk er forskjellige, og selv om noen selvsagt gjør seg til og overdriver, så gjelder det langt fra de fleste.

Pelsen de har isolerer ikke godt, men 5 minutter bør gå helt fint Min whippet likte heller ikke å være ute den første tiden, nå elsker hun det. Mitt råd er å ikke presse valpen, men ikke lag noe stor greie ut av det heller - det vil gå seg til etterhvert. Tissingen vil gå seg til etterhvert. Små hunder bruker ofte litt lenger tid (mindre blære, må oftere tisse), så ikke uvanlig at det går opp mot 6-7 mnd før de blir helt husreine. Med dvergpinscherne har jeg de første to/tre ukene gått ut en gang i halvtimen/45 min så lenge de har vært våkne, da har det blitt minimalt med uhell inne. I tillegg hadde jeg avis liggende som de var vant til fra valpekassen, så uhell som kom inne kom på avisen. Om du ikke får valpen til å tisse ute i det hele tatt, så kan det hjelpe å ta f.eks et håndkle med valpens tiss på, å legge det ute på et fast tissested. Med en gang valpen har tisset, så går dere inn (super belønning, iom at valpen faktisk vil inn). Etterhvert som valpen knekker koden om at den får gå inn når den har tisset, så pleier tissetreningen å gå mye kjappere (det trikset har jeg brukt på alle mine vintervalper)

DET er tull. Men helt greit å ikke ønske rasen likevel

Åh, min søknad er ikke behandlet enda Fremdeles forventet til 10.mars...

Dåner litt av henne

Det ER fint når man hjelper hverandre, og de har gjort en god gjerning, uavhengig av at det egentlig bare skulle være en selvfølge

Er det ikke hoftekammen? @Vimsy, hvordan ser han ut når han står naturlig, tilfeldig et sted?

Vi bruker ikke langline, med unntak av på whippeten i løpetiden. Det kan helt klart være et godt hjelpemiddel, men jeg foretrekker å lære dem innkalling på steder der det ikke gjør noe om de rusler et stykke Jeg er heller ikke komfortabel med å feste langline på en så rask hund som wippeten, med tanke på å henge seg fast, osv, så det blir bare nødløsning under løpetid. Med whippet så er jo faren at dyret stikker etter andre dyr, og da hjelper uansett ikke langlinen i det hele tatt. Risikerer heller at dyret setter seg fast, og at man aldri finner det igjen. Nå har heldigvis aldri whippeten min løpt etter dyr, så jeg har sluppet å komme i en slik situasjon til nå.

Har hatt s2 og har nå vanlige s4. Bruker ikke deksel, er veldig uforsiktig med telefonene mine, og har aldri knust noen av dem til tross for gjentatte turer i bakken. Sikkert hatt flaks, men om man kjøper beskyttelsesdeksel kan jeg ikke helt se for meg at man vil trenge active varianten.

Jeg har også flere slike opplevelser, vi må alltid vente dersom vi har med oss folk med smørefrie ski, og det går nøyaktig en tur, og så låner de heller noen vanlige ski av oss... Unner ingen smørefrie ski. Helt enig Men sånn seriøst, om det er veldig viktig å kunne gå rett opp oppoverbakker, så ville jeg heller lagt på glider på skiene og kjøpt feller som man kan legge på i oppoverbakkene, enn å stått på smørefrie ski. Da kan man gå rett opp oppoverbakker, og man slipper å måtte gå ned nedoverbakkene også...

Tror ikke foring på øyemål har så mye med størrelse å gjøre, jeg har alltid foret på øyemål, en periode foret jeg 4 dvergpinschere slik. Jeg tar opp for 4 dager, og vet maten som er der skal fordeles på de fire dagene Så ene dagen får de kanskje litt mer, neste dag litt mindre, osv. Det går jo opp og opp i det store og hele. Har alltid gjort det slik, og for meg funker det kjempebra

Hvorfor syns du plastbur er bedre enn tøybur? Jeg ville f.eks mye heller hatt dvergpinscheren min i et tøybur som jeg satt på gulvet bak forsetet, enn å ha henne i plastbur. Plastburene sprekker kjempe lett, og blir sylskarpe.

Haha, mine tisper er aldri så gode venner som under løpetid. Nesten kvalmt jo... :P

Det minner veldig om slik whippeten vår var en periode. Vi holdt også på som dere en stund, holdt det litt i sjakk, men brøt ut for den minste ting. Til slutt gav vi ormekur, og da ble hun bra. Sjekket aldri om hun faktisk hadde parasitter, men regner med hun hadde det siden hun ble bra i magen, og det ikke har kommet tilbake siden.

Ja, jeg tror også veldig mye har å gjøre med hundens kondisjon. Selvsagt innenfor visse grenser. Ekstremiteter er ikke bra, uavhengig om det er innenfor utstilling eller racing. LC er bra sånn sett, for det stiller krav både til hundens utseende (høyde og utstillingskrav) og arbeidskapasitet, og da vil jo nødvendigvis de ekstreme hundene bli luket ut. Jeg tar gjerne i mot bilder på PM @Marjan, syns det er spennende. Ang utstillingsidealer så er jo dette lett å finne, bare ta en titt på mestvinnerlisten.

Nå er det ikke bare amerikanske whippeter som er store. "Engelske whippeter" (eller whippeter etter fci standard) avles også større, til tross for at standarden sier noe annet. Andre egenskaper har blitt satt høyere, og da blir det sånn. Min er av engelske linjer og er stor, ikke en eneste amerikansk hund i stamtavlen, nå bladde jeg bare tilbake til 1980-tallet.

Kanskje ikke helt relevant, men vår BC manglet innerste tåen på ene bakfoten. Hun fikk etterhvert belastningsskade. Jeg ville ikke brukt en hund med medfødte misdannelser i avl.

Må bare fortelle om min nevø på 4... Han har fra før en storesøster på 6, så han gledet seg masse til å bli storebror. Etter at lillesøsteren hans ble født (for bare en uke siden, jeg er stolt ), har han snakket mye om "Når blir jeg egentlig stor?" og "Skal ikke jeg bli stor snart?". I barnehagen hadde de spurt han etter lillesøster ble født "Har du blitt storebror?" da svarte han "Nei, ikke enda." Da han til slutt spurte mamman sin når han egentlig skulle vokse, begynte de å legge sammen to og to, fikk en lang samtale ut av det. Det viste seg at han har misforstått hele storebror-opplegget. Han har sett for seg at han over natten skulle vokse, og bli like stor som hans egen storesøster, og dermed bli storebror. Så derfor svarte han pent nei da folk spurte om han var blitt storebror, han ventet jo på at han skulle vokse :D

Tenker litt det samme selv, samtidig har bygning utrolig mye å si. Min er absolutt ikke spinkel, og hun veier vel 3 kg mer enn en spinkel hannhund vi kjenner som er like høy som henne. En spinkel tispe på 44 kan nok fint veie 8,5-9,5 kg. Men har litt vanskeligheter med å forstå at en hannhund innenfor standarden (47-51) kan veie 8,5-9,5 kg, men tynn og spinkel så går sikkert det også, selv om det er lite. En tispe på 47 cm er like riktig som en på 44 cm. En hund på 44 er liten, en på 47 er stor. Min egen tispe er for stor.