Postmannen vår er redd for Damir, og det er helt greit for meg. Så når postmannen sto å tuta i gårdsplassen nå så hinka jeg ut på krykker i sokkelesten for å ta imot hva enn han kom med. Herregud, fikk så vondt av fyren for han fikk så dårlig samvittighet. " Å herregud, hadde jeg vist det hadde jeg aldri stått her å tuta! Jeg har hund selv altså men den er så stor! Det var ikke meninga det at du måtte hinke helt ut! Åneii det var skikkelig dumt av meg!" Forsikret han om at det gikk helt fint, og spurte om han ikke kunne bære pakken opp trappa så fikk jeg dytta den inn selv. Så gjorde han det, og beklaget såå mye at han ikke turte å bære den inn. Supersøt fyr da