Nettan

Galskapen rår

Er ikke fan av CM selv, noe han gjør er bra og noe liker jeg ikke i det hele tatt. Men synes han er blitt litt mykere enn det han var før. I en episode med en herlig villstyring av en Dalmantiner på en brannstasjon, hadde han med en trener som brukte klikker til å med...

Har noe hundeutstyr jeg ikke trenger lenger... Alt er veldig pent brukt, eller ikke brukt i det hele tatt... Svart og brun jakke fra AlphaDog str. XXL. Kr.150,-. Ny pris 249,-. Pent brukt, og sydd til for at hannhunder ikke skal markere på de. Dressen er fra Ilovedogs, mener den er str.14-L kr.150,- Ny pris 199,-. Ikke brukt... Flexi bånd fra AlphaDog str.M, 3meter kr.269,- Ny pris 349,- Ikke brukt. ... Hurtta Pro Sele str.60cm... Kr.200,- Ny pris 349,- Nesten ikke brukt... Har også en Camo farget jakke som er plastaktig utenpå, med brun pels inni. Den tåler regn og snø. Fra Ilovedogs str.XL mener jeg den er. Kr.200,- Ny pris 299,- Den er ikke brukt, men sydd til for hannhund. Har ikke bilde av den nå, men kan ordnes vist noen er interesert i den.

Nå bor jeg for tiden i Oslo, men er født og oppvokst i Kongsvinger-Hedmark hvor ulv, bjørn og elg har vært i skogen rundt så lenge jeg kan huske. Å har aldri vært redd for å slippe hundene i skogen da jeg gikk turer der før eller nå. Slapp aldri Theo løs, men det var for at jeg ikke ville at han skulle løpe bort å "kjefte" på folk som kom brått rundt en sving. I vår var det jo ulv på Bæreia. En av våre mest brukte badestrender om sommeren, og hvor det går folk med løse hunder rundt vannet hele året. Å i turstier i områdene rundt. Men aldri hørt om noen som er redd for at ulven skal ta hunden deres. Vi har nå heller vært plaget av gale elger som angriper Gud og en hvermann, og synes en tur på Kiwi for å handle litt mat passer seg... At det er ulv i skogen rundt Oslo gjør meg ingen ting... Hvorfor skal den ikke vært her liksom da den kan være andre steder i landet...

Første helgen irriterte det meg, men tenkte at det faktisk kunne ha hendt noe sånn at hun ikke hadde noe valg om å la hunden være alene. Jeg dro så bort uken etter så da vet jeg ikke hvordan det var, men da jeg kom hjem helgen etter var det fortsatt mye piping og hyling fra hunden, så da sendte jeg mail til styre om det. Prøvde å prate med henne, men hun åpnet ikke. Å forstår forsåvidt det sånn som noen av naboene oppførte seg, for det var ikke pent. Noen av lappene på døren inneholdt ikke akkurat pene ord for å si det sånn... Styre pratet med henne, og skulle ordne opp. Akkurat hva de gjorde vet jeg ikke helt sikkert. Fikk en mail fra styre om at hun prøvde å få noen til å ha hunden da hun ikke var hjemme. Å gikk vel en mnd tid med en del piping og hyling før hun fikk "dagmamma" til den så det løste seg jo. Men var slitsomt da det holdt på. Spesielt siden det ofte var om kvelden, natten og morgenen Å noen av naboenes løsning var jo å banke i veggen, døren og skrike: Hold kjeft... Å det gjorde det ikke akkurat lettere for den stakkars hunden. Prøvde å prate med han som var værst om at han ikke skulle gjøre det. For han gjorde det bare værre, men han åpnet heller ikke døren. Så han fikk en lapp på døren om det. Å da ga han seg fort, og det ble litt bedre for den lille stakkaren. Hun som eide hunden ble jeg vel egentlig bare forbannet på da hun ba meg bry meg om mitt da jeg traff henne i gangen, og prøvde å prate med henne om det. Men i ettertid forstår jeg jo hvordan hun også måtte ha det da hun viste hvordan naboene følte det ang hunden hennes. Føler at folk bør få en sjanse før jeg kobler inn Mattilsynet, men hadde det ikke løst seg hadde jeg selvfølgelig gjort det... Ser jeg skrev litt kløntete da jeg skrev at det ble ro da hun flyttet... Men var mye lyd gjennereldt i den hunden, også da hun var hjemme... (Det var bare den ene helgen den var så lenge alene)

Noen tisper blir jo veldig ille og andre ikke, så det er jo forskjeller der også. Vist de blir innbilte hver gang, og sliter veldig som i mnd etter, er jo ikke det bra for hunden heller. Å noen blir jo så grinete at man nesten ikke kan ta i de uten at de flyr i flint. Å det er jo ikke akkurat morro å ha de i hus da, vist de er sånn 2-4 ganger i året. Det blir ganske mange mnd i året av hundens liv som ikke er bra for hverken den eller de rundt...

Hadde en nabo over meg med en Papilon, og den sto i 14timer hjemme alene mens den pep og hylte om kveld/natten. Å dette hendte første gangen flere dager på rad. Hun kom hjem, plukket ned lappene med klager fra døren. For så å dra i like mange timer igjen. Å dette hendte ofte i en periode. Nå har hun endelig flyttet, så nå er det fred i heimen:) Har ikke noe i mot noen bjeff en gang i blandt, som da det kommer folk på døren osv. Det er jo vanlig, men da det blir gang på gang, og dag etter dag blir det slitsomt...

Vel nesten alle da i hvertfall... Noen vet jo nesten ikke forskjell på bak og frem på hunden. Å burde vel ikke hatt hund i det hele tatt for å si det sånn...

Denne artikkelen er bra: http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/307466 Jeg er ikke i mot å kastrere eller sterilisere hunder. De som her i landet ender opp med å kastrere hannhunder pga stress osv venter jo så lenge at det som ofte ikke fungerer fordi hunden er så innkjørt i vanenen sine at de ikke forandres uansett. Hvis adferden har vart i flere år kan læringen ha større betydning enn hormonene. Kastrering i løpet av et par måneder etter at den uønskede adferden oppstår har størst effekt, legger sier Gry Løberg. I 2009 samlet Løberg en del forskningsartikler om dette temaet i en artikkel for Norsk kennelklubbs magasin Hundesport. Der nevnes blant annet en undersøkelse utført av forskerne Hart og Eckstein om hvordan kastrering påvirker adferd. Å "ri" på noe eller noen ble redusert med nesten 70 prosent hos hundene i studien, og slåssing ble redusert med over 60 prosent etter kastrering. Territoriell aggresjon så forskerne imidlertid ingen endring på. Det presiseres i studien at det ikke er tatt høyde for potensialet av at eier endrer adferd ovenfor hunden etter kastreringen. Sosial kastrering Torunn Knævelsrud sier: Dyrevelferdsloven her i landet ble endret i 2010, og ordlyden om kastrering ble mindre streng. Mattilsynet utarbeider også i disse dager en forskrift til den nye loven. Her har de skrevet at det skal være tillat å kastrere hunder når det er nødvendig av bruksgrunner, eller for å gi hunden forsvarlig livskvalitet, herunder sosial kontakt med andre hunder. - Man vet at noen hunders kjønnsdrift gjør dem aggressive mot andre hannhunder. Hunder er sosiale dyr, så i et slikt tilfelle vil veterinæren kunne vurdere dette innunder kravet, sier Knævelsrud. Hun presiserer at forskriften ikke er vedtatt, men at man håper å ha endelig forskrift klar i løpet av neste år. Mange bittsår i Norge Therese Bienek tok veterinærutdannelsen sin i USA og jobbet der i to år. Nå har hun også jobbet to år som veterinær i Oslo. Hun sier arbeidsdagen hennes påvirkes av at så få hunder kastreres her i forhold til i USA. - Jeg har aldri sydd så mange bittsår på hunder som etter jeg kom tilbake til Norge. Bienek forteller at hun kun så ett tilfelle av hund som hadde bitt en annen hund i løpet av de to årene hun jobbet i USA. Hun mener kjønnshormonene fører til unødvendig stress og aggresjon hos hundene. Noe annet veterinæren ser mer av her i Norge, er jursvulst og livmorbetennelse. Jursvulst tilsvarer omtrent brystkreft hos mennesker. - Dette var ikke-eksisterende i arbeidsdagen min i USA, mens en fjerdedel av tispene i Norge enten må igjennom en akutt operasjon, eller dø tidlig på grunn av jursvulst. Det taler definitivt for preventiv kastrering, mener veterinæren. Norges Veterinærhøyskoles (NVH) informasjonsskriv om jursvulst bekrefter at hver fjerde tispe i Norge vil utvikle ondartede jursvulster i løpet av livet, og gir blant annet informasjon om forebygging: Det er velkjent at kastrering utført før andre løpetid gir en dramatisk reduksjon av risikoen for å få jursvulster senere i livet. I land som blant andre USA, hvor det er vanlig å kastrere tisper i ung alder, ser en derfor lite jursvulster. Så synes det bør være opp til hver eier hva de mener er best for deres hund...

Bare hyggelig du

Jeg har en som er så liten mener jeg. Den er i hvertfall fly godkjent såvidt reglene ikke er veldig forandret siden 2008. Den ligger akkurat nå hos moren min, men skal dit snart. Så den kan du alltids få låne...

Denne tingesten her har jeg faktisk undersøkt litt rundt da jeg googlet DNA test til hund, og fant denne greia her blandt annet... Sendte mail til: DNA my Dog. Som er en stor aktør i USA på dette. Å spurte om de faktisk kunne skille en Amstaff fra en Staff, og det sa de at de kunne. Sendte mail frem og tilbake hvor jeg formulerte det samme spørsmålet på flere måter, og sa at det var for å være sikker på at jeg hadde forstått de rett. Fikk jo svarene på Amerikansk så var redd det skulle bli noe missforståelser fra en av oss, som ledet til feil svar. Å dette var svare jeg fikk: Yes, we can indeed test for American Staffordshire Terrier and Staffordshire Bull Terrier. These two breeds are what generally are known as 'Pitbulls', so if your dog had one or both of these breeds, it would be considered a 'Pitbull'. We do not test for Dogo Canario, but since it is so closely related to the Mastiff, we would be seeing Mastiff reported back if your dog had this breed in him. Jeg skrev da dette til de: So if i understand this right... If you have a dog that are a mix of Staffordshire Bull Terrier and Dogo Canario... You can see on a DNA test, that there is no American Staffordshire Terrier in it? Å fikk dette svaret: Correct - if your dog did not have American Staffordshire Terrier in him/her, then it would not be reporting. På siden deres står det derimot at de ikke tester Pitbull. Men fikk jo dette svare da jeg spurte om de kunne det. Sendte så saken til Mattilsynet da jeg ble enda mer nysgjerrig, og fikk dette svare fra de: Hei Viser til henvendelse, mottatt 11. juni, angående dna-testing av hund. Jeg er ingen ekspert på dna-testing på hund, men jeg har undersøkt litt rundt temaet. Jeg ser det er mange internasjonale aktører som tilbyr den type testing som du beskriver. Jeg har imidlertid ikke funnet noe veterinært laboratorium som tilbyr tilsvarende testing. Jeg kontaktet også avdeling for genetikk ved Norges veterinærhøyskole for å forhøre meg om de hadde kjennskap til denne type testing. Vedkommende jeg pratet med der mente det ikke lot seg gjøre å, med sikkerhet, si om en blandingshund hadde gener f.eks. fra Amstaff eller Staffordshire Terrier – altså skille mellom disse to rasene. Dette fordi så mange ulike hunderaser inngår i/er opphav til de to rasene. At noen kunne si at de med 100% sikkerhet kan skille mellom f.eks. de to nevnte rasene, mente vedkommende på genetisk avdeling hørtes høyst usannsynlig ut. Personlig vil jeg anta at dersom det fantes tester som kunne slå fast hvilke raser som inngår i blandingshunder, så skulle det være mulig å finne flere veterinære laboratorier som tilbød slik testing. Som sagt så søkte jeg på flere av de større veterinære laboratoriene, og ingen av dem hadde tilbud om dna-tester til hund for det formålet.

Hele saken er tragisk.

så trist

Theo har på seg halsbånd da vi er borte medd ID-merke, og ute på tur. Han går nå ekstremt sjelden løs da han ikke har 100% innkalling i orden. Han er chippet, men chippen er ikke blitt registrert på meg enda. Har sendt inn papirer, men ting tar tid. Har brukt over 1år på å få forrige eier til å skrive under på omregistrerings papirene. Hjelper ikke med chipp da den står på henne, og hun er umulig å få tak i, i perioder... Min mors onkel hadde en harehund som satt seg fast i ett gjerde da de var på jakt 50mil hjemme fra. Den hadde IKKE på seg halsbånd, men hadde prøvd å komme seg igjennom ett hull i gjerde å satt seg bom fast. Den satt der i nesten 2uker før noen fant den,og var nesten utslultet. Eneste grunnen til at den levde var at det hadde regnet litt, så den fikk i seg litt vann fra bakken. Dette er ca.20år siden, og jeg husker hvordan stakkars "onkel" Asbjørn lette etter hunden sin i skog og fjell. Han hadde nesten gitt opp da noen ringte å sa de hadde funnet han. Alle i området viste at hunden var savnet, og var en bonde som skulle sjekke etter sauene sine som fant han. Hunden var så tynn og stakkarslig da den kom hjem. Husker den fikk rømmevafler og fløte for å fetes opp igjen. Å ble pensjonert fra jakt da den aldri ble 100% igjen, men levde i mange år som kose hund. Noe ingen hund har gjort i det huset verken før eller siden. Så er man ytterst uheldig kan hunden sette seg fast både med og uten halsbånd, men sjansen for noen av delene er så liten at jeg velger å ha det på selv. Da Theo ikke hadde hatt nerver til å havne hos politi-falcken osv... Han er ikke trygg på fremmede og synes sånt er kjempe skummelt. Å enda værre vist han må stå helt alene på en kennel i mange timer eller dager med mennesker han ikke kjenner...

Du sier noe du... Stakkars hund og eiere som opplever sånt...

Vist det var meg du tenkte på, så er jeg klar over det. Skrev det bare for å forklare at det ville vært feil... De er kjempe søte sammen da Theo leker best med de som er litt større for han leker veldig røft. Men han har opplevd litt røff behandling av ei Labbe tispe som ikke helt forsto sin egen størrelse. Hun kastet Theo mange meter da han bet seg fast i pinnen hennes, og ville få han av. Han fikk litt vondt i labben sin, men det gikk nå veldig bra. Å de lekte fin rett etterpå... Store hunder som vokser opp med små eller omgås små lærer bedre enn andre hvordan de skal oppføre, så ideelt hadde alle små og store fått omgås hveandre fra de var små. Da hadde ting blitt mye bedre for alle...

Tråden heter det den heter fordi det sto i den første teksten i avisen, som så er blitt endret... Jeg synes selvfølgelig at eierne her er ansvarlige. Vi vet ikke om eieren av hverken Amstaffene eller Chien har opplevd at hunden har vært aggresiv før, heller ikke hvor fort ting hendte og om det var mulig å handle før ting gikk så ille som det gjorde. Men synes at alle med små hunder snart må forstå at deres hunder ikke kan fly rundt og oppføre seg som tullinger, og forvente at det skal gå bra. Ja, en stor hund bør la en mindre tulling hund være, men fakta er at det ikke alltid er tilfelle. Å hvor mye større skal en hund være før den skader en liten Chi. Min Theo på 6kg kunne sikkert ha skadet en liten Chi på 1-2kg vist han ble forbanna nok, og den fløy i tryne på han. Det er flere hunder som kommer bort til oss da vi er ute, og det ser ut til at de skal hilse pent. For så å pluttselig forandre mening og henger i øre på hunden min. Å ja, det har vært hunder på hans størrelse eller mindre...Han svarer jo tilbake da det kommer helt ut av det blå, og han blir helt sjokkert. Mens noen av de lure eirene da sier: Å, det hender at han gjør sånn mot andre hunder... Det er ikke sikkert at eieren av store hunder noen gang har opplevd små hunder som finner det for godt å bite seg fast i hunden ens, ei heller at hunden har opplevd dette før. Å da vet man ikke hva som hender før man desverre opplever det...

Akkurat vært ute med Theo nå, og opplevde en katt som hoppet ut av noe høyt gress helt inntil vegen og hang på Theo. Var en ungkatt som sikkert øvde på jaktkunskapene sine, og det gikk nå bra. Theo fikk litt merker i ene øre sitt, men det var nå det. Theo holdt på å dø på seg av skrekk, og han skrek ut og knurret veldig. Må si jeg skvatt veldig selv også... Men hadde det vært en annen hund jeg gikk med som ikke er like stor som katten, og hadde et annet syn på katter kunne det fort ha gått annerledes. Man kan ikke ha 100% kontroll hele tiden, noe jeg fant ut av nå. Å har vist hele tiden. Noen ganger hender ting veldig fort, og man rekker nesten ikke å reagere før det er for sent desverre...

Folk har i hvertfall veldig forskjellige meninger her ser jeg... Min mening med innlegget var å vise at det ikke bare er de store hundene som løper løs å angriper og dreper små uskyldige snille små hunder. Men at de små ofte har en dårlig oppførsel de også...

Vist de er loveldige og blir avlivet pga dette sender man ett utrolig dårlig signal ut til de med små hunder som lar de drive på sånn. Da er det liksom fritt frem for små hunder med dårlig oppførsel. Å store hunder må bare finne seg i tullet...

Sier ikke at de store hundene er uten skyld i det hele tatt. Men at det er ikke bare de store hundene som er helt skyldige da det går galt... Hadde de flydd på den lille uten at den gjorde noe så hadde det vært en sak, men her har den løpt bort til de og startet det hele... Min Theo er tålmodigheten selv, men kommer de en hannhund på hans egen strørrelse og flyr på han så tar han igjen. Å det forstår jeg godt...

så godt å høre at det går bra med lille søte Emma

Akkurat det tenker jeg også...