Eevee

Tilla fikk løpetid rundt 8-9 måneder gammel. Mye energi og et lite helvette som unghund, etter første løpetid var det noe som falt litt på plass i hodet og hun ble roligere å ha med å gjøre. Etter andre løpetid ble hun enda bedre! Hatt løpetid siden med nesten nøyaktig et halvt år i mellom

Tilla på 3 år her. Forguder henne og hun har tatt meg med storm. Brukte laang tid på rasevalg og var skeptisk til de utfordrende/negative områdene staffen gjerne har, men glad jeg fulgte magefølelsen 12,4 kg med krutt.

Ja, ta det tilbake. Gi henne enda større avstand til den andre hunden (om mulig) under passering eller finn en lomme, stopp helt opp og tren kontakt mens den andre passerer Men jeg vil også tro at treningen nå går mye fortere frem igjen da du og hun vet hun kan!

Hadde selv hunden i hundebarnehage for en periode. Alt fra 2-4 ganger i uken. Fikk en sliten, «behagelig» hund i retur, men hun ble stadig mer stresset i situasjoner hun tidligere ikke var stresset/utålmodig i. Det var mye hunder inn og ut av bil, en del støy, småknuffing om pinner ol. i skogen og generelt et stressende miljø. For min hund virket det inn negativt og hun passet rett og slett ikke inn i det type aktivitet. Hunder er forskjellige, min tispe er en høyenergi type men liker likevel ikke for mye støy eller andre hunder i flertall.

Hei Jeg har nylig fått en herlig liten staffordshire bull terrier tispe og vi ønsker veldig noen å hilse på som er rolige og trygge på valp. Vi bor på Torshov, så helst i parkene rundt her da hun syns det er svært vått og kaldt og jeg ikke har bil, men vi kan reise et lite stykke med trikk eller t-bane. Mvh oss

Åååh, blir skikkelig valpesyk!

Åh, de er utrolig vakre!

Han er fantastisk fin!

Åh, så gøy å høre at det er mulig å være student og ha dalmatiner! Har alltid fått inntrykk av at rasen krever så utrolig mye mosjon - altså godt over gjennomsnittet iforhold til andre raser. Så har alltid sett på alle prikkene med misunnelse over at jeg ikke er noen friidrettsløper som kan løpe flere mil med hunden hver dag. Står ikke på om jeg har lyst på hund, er vel mer tiden og samvittigheten rundt det å bo i byen og leilighet. Syns det virker som et stusselig hundeliv å gå tur på asfalt og en tur til Frogner eller St. Hanshaugen i ny og ned, samtidig som jeg gjerne sitter å studerer fra 08.00-18.00 ukene før eksamen. Men med meldingen din er definitivt dalmantiner tilbake på listen over fremtidige hunderaser. Utrolig morsomt å høre at du får det til!

Han er utrolig fin! Syns dalmatinere er en av de fineste hundene, perfekt størrelse, slank og et herlig hodet. Har så utrolig lyst til å vurdere denne rasen, men vet vel egentlig at jeg ikke kan gi en slik hund nok mosjon. Leilighet i byen + student er vel ikke optimalt. Men igjen, han er utrolig fin!

Åååh, er så frustrert. Har så lyst på valp at jeg blir kvalm. Tenker på det konstant, og i natt drømte jeg om en butikk full av valper hvor det bare var å plukke opp rasen man hadde lyst på. Min drømmekombinasjon har fått 4 jenter i Sverige nå og tilbyr meg et lite nurk - kunne dødd. Studerer og har lite tid, samtidig som jeg har en liten ilderjente i hus. ARG!

Etter mailing frem og tilbake merker jeg at den engelske fort går ut. Tar ikke sjangsen på noe sånt, og jeg merker på kroppen at prioriteringen min var feil med tanke på det valget. Er også i kontakt med Rogstaff, men disse holder til i Stavanger og er et stykke unna både Oslo og Bergen. Valpen skal til mitt barndomshjem i Oslo i første omgang. Så da tar jeg en prat med de begge, besøker som sagt Jahvestaff personlig. Rogstaff må jeg se ann om jeg klarer å ta turen over, mest sannsynlig kan jeg ta en helgetur til de iløpet av våren. Syns de virker begge som ordentlige norske oppdrettere, men syns Rogstaff sine er litt kortvokste. Men igjen, dette ser man vel ann når man møter foreldre-hundene irl.

Jeg har nå vært i kontakt med http://www.jahvestaff.com/ og skal innom de iløpet av uken for en hundeprat, og for å bli kjent med de og de med meg. Noen som har noen erfaringer med de? Har også fått kontakt med en engelsk oppdretter som avler på fine hunder, dog kun med tanke på utseende. Jeg har ikke satt meg inn i helsen til den oppdretteren sine hunder, noe jeg skal gjøre. Men de avler på irske staffer som er mer atletiske i kroppsbygninger og høyere enn "orginale" staffer, men her har jeg meget lite informasjon. Redd jeg kan alt for lite til å begynne å bevege meg utenlads med tanke på godkjenning, toll ec etc. Er dette et området jeg ikke burde bevege meg ut på?

Tusen takk for et langt og kritiskt svar! Jeg var kanskje litt uklar med tanke på hva jeg har fått av svar. Er ikke lenge siden jeg sendte ut mailer og kontaktet forskjellige oppdrettere og kenneler, og har fått flere svar nå, og flere kommer sikkert. Vil på ingen måte si at jeg vil ha valpen til sommerferien som om jeg "bestiller" den til den perioden. Dette er det mest ønskelige for min del, men på ingen måte noe som kommer til å bli realisert. Finner jeg kombinasjonen før eller senere enn "planlagt" viker dette på ingen måte bort fra det jeg ønsker. Har nå søkt på raser og oppsøkt flere forskjellige miljøer for å finne den rette rasen, og har etter to år med leting funnet ut av staff er rasen jeg ønsker meg. Har også sett på boerboel og rottweiler, men disse rasene ble "for store" iforhold til hundepass hos min familie og mye reising med tog mellom Bergen og Oslo. En selvsikker hund, personlighet, som ikke skvetter av småting, bjeffer i leilighet og har personligheten "stor personlighet i liten hund" er mye av det jeg ser etter. Mye kan selvfølgelig læres opp, bjeffing er ikke uten unntak. Har vært mye med rottweilere iløpet av livet og syns de er noen herlige hunder, men staff har alltid vært drømmen. Utseende, gemyttet og det indre, hele pakka. Men jeg kan som en 20 år gammel jente med blondt hår bli tatt useriøst når jeg ønsker og drømmer etter en så "streng" hund, mange mener jeg heller burde ta en puddel eller yorkshire terrier, dette skjer ikke! De har ikke personligheten jeg ser etter, og når jeg skal skaffe meg en hund som skal være med meg i 15 år fremover må jeg tenke lenger enn at hunden er søt og får plass på fanget. Farge på hunden er på ingen måte avgjørende på noen måte, og vil på ingen måte fremstå som en overfladisk valpe-leter som ser etter den "perfekte hunden" uten dybde. Men dette vet jeg selv, og trenger ikke "forsvare" meg på. Jeg vet hva jeg ser etter, vet hva det innebærer og kan mye om rasen og den positive og negative sider. Skal besøke en kennel neste uke som skal ha kull i slutten av sommeren. Er som sagt ute etter de mer atletiske staffene, syns mange er utrolig kortbeinte og mer bull enn terrier. Så er mer interessert i å forhøre meg med oppdretterne og møte hundene, enn å snakke om en eventuell valp.

Tusen takk for fine svar! Har sendt ut masse mail til oppdrettere i Norge, og må kanskje også bevege meg over på det svenske markede hvis dette er hunder jeg kunne vært interessert i. Avstand og tid betyr som sagt ingenting for meg - jeg tar den tiden det tar å finne min perfekte følgevenn!