Gå til innhold
Hundesonen.no

spot

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innholdsteller

    937

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    4

 Innholdstype 

Innlegg skrevet av spot

  4. Gå pent i bånd - deres beste tips!

    i Trening og adferd

    Skrevet

    7 timer siden, Quack skrev:

    Joda, men å klype hunden VIL påføre den smerte. Det at noe er utelatt, som langdistanse hundeløp eller lydighetskonkurranser, betyr ikke at man for eget forgodtbefinnende kan «fjerne» andre ting fra loven. Det er ikke lov til å klype hunden (eller berøre den på bakparten om den blir synlig redd av det) i lydighetsringen eller lignende. Om det ikke er synlig utelatt, skal man følge det som står i §26 c, og det inkluderer når man lærer hunden å gå pent i bånd. 

     

    Du forstår virkelig ikke lovteksten, og hvordan denne skal tolkes.  Det er ingen ting som er utelatt.  Det med ld løp var kun et eksempel på hvordan loven skal forstås..

    • Like 1

  5. Gå pent i bånd - deres beste tips!

    i Trening og adferd

    Skrevet

    13 timer siden, Quack skrev:

    Se punkt c. Det du foreslår er ulovlig.

    Lov om dyrevelferd §26:

    Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:

    a) er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,
    b) ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,
    c) ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger, og
    d)

    ikke trenes til eller brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker.

     

    Her begår du den typiske feilen når folk leser lovtekst.  Du leser loven "ord for ord, bokstav for bokstav" uten å sette deg inn i hvilken hensikt lovgiver har med loven.  Alle lover må tolkes, og man må sette seg inn i forarbeidene til loven.  Ta en kikk på bokstav a) "

    uten å bli utmattet eller skadet"  Hvis man skal lese dette ord for ord, vil jo f eks alle langdistanse sledehundløp være forbudt ettersom det er mange hunder som blir både skadet og utmattet i disse løpene.  Men det som vil være i strid med loven er å ikke ta noen grep i forhold til skadde og eller utmattede hunder.  Disse må f eks tas i sleden, settes ut på sjekkpunkt osv.  

    Dette sier Mattilsynet:  "

    Seksjonssjef for dyrevelferd, Torunn Knævelsrud skriver følgende i en e-post datert 20. november 2015:

    « «Vold mot dyr» i § 14, må ses i sammenheng med «unødig lidelse» i dyrevelferdsloven § 3 og «ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger» i § 26. c. Det innebærer at det som er lov etter § 3 og § 26, ikke vil være ulovlig etter § 14. Dermed må det foretas en vurdering av om hunden gjennom håndteringen påføres en lidelse/ulempe, samt i hvilken grad dette veies opp av de formål som søkes ivaretatt. Formålet å «befeste lederskap» innebærer ikke at man kan akseptere større påkjenning/ulempe enn dersom formålet er annen form for dressur.

    Å rykke i båndet eller å ta i hunden uten at det påfører skade eller smerte vil ikke være i strid med dyrevelferdsloven.»

     
    • Like 1

  7. Finnmarksløpet 2019

    i Andre hundesporter

    Skrevet

    Og nå sutrer miljøet over at de ikke lenger kan gjøre som de selv vil, men må forholdet seg til et regelverk, og veterinærer som overvåker hundevelferden:  

     

    "Finnmarksløpet 2019

    Her er det begått en stor urett mot en stor hundekjører i mine øyne.

    Tenk deg at du løper Maraton eller ett ultraløp. 
    Du kjemper gjennom hele løpet for å få deg en ledelse i forhold til konkurrentene og greier det inn til siste matstasjon. Du har til og med beste etappetid på den nest siste etappen. 
    På matstasjonen får du beskjed om fra løpsledelsen at de synes at du har løpt for hardt så de har bestemt at du må vente her i 30 minutter før du får fortsette.

    Etter å ha fulgt Finnmarksløpet tett på nettet stusset jeg over at Petter Karlson ble liggende på Karasjok. Beste etappetid fra Levajok, selv med 6 hunder. Det er imponerende.

    Man lever selvsagt farlig med kun 6 hunder igjen, så jeg tenkte vel at en hund hadde blitt skadet. 
    Slik at hunden ikke kunne fortsette og Petter K. hadde da for få hunder.

    Så tenkte jeg at jeg får ta en telefon og snakke med Petter K. for å få høre hva som skjedde.
    Det han sier er; 2 hunder hadde for lav body score.

    Etter over 30 år med langdistanse kjøring mener jeg selv at jeg har en del erfaring innen sporten. 
    Noen hunder er alltid i godt hold og andre er tynne hele livet uten at det er noe galt for det. Mattilsynet sier at hunder kan være slitne, men ikke utmattet.

    Den største indikatoren på et hundespann er i god form og at de er velfungerende er at de holder god fart mellom sjekkpunktene.
    Petter Karlson hadde beste etappetid fra Levajok til Karasjok. 
    Petter fortalte meg også at han hadde fått beskjed på Levajok om at 2 av hundene var tynne. Han valgte da å ta ekstra hensyn til de hundene, foret dem godt og lot dem få sitte en del i sleden på vei til Karasjok.
    Han sier også at han stoppet hver time å snacket hundene.
    Vi som kjenner Petter, vet at han er som alltid stiller opp for sine hunder. Det er ingen som jeg kjenner som bruker så mye tid på hundene på hvert sjekkpunkt som han.
    Nå er det en gang slik at når man kjører hundeløp, så er det slik at det er om å kjøre rasket fra start 
    til mål.

    Når arrangøren velger å stoppe en kjører mitt i det kritiske punktet i et løp hvor det er om å gjøre og posisjonere seg riktig i forhold til sine konkurrenter, blir det helt feil for meg. 
    Dette er det som skjedde i årets Finnmarksløp for Petter Karlson, etter min mening.

    Jeg tror Petter Karlson bedre kan bedømme hundene sine om det er forsvarlig og fortsette enn noen annen utenforstående.Det er tross alt han som har tusenvis av timer med disse hundene.

    Langdistanseløp er å disponere hundene i spannet sitt fra start til mål. 
    Petter hadde ett spann som ikke var stort men gikk tross alt bedre enn de fleste. 
    Jeg mener at her er det begått en stor urett mot en stor hundekjører i mine øyne.

    Hvis det er tilfeldigheter som skal avgjøre om du for lov til å fortsette frem til mål, 
    blir det ikke noe mer Finnmarksløp på meg."

  11. De siste ulvene i Osdalsflokken er skutt

    i Dyresaker i media

    Skrevet

    10 timer siden, Avani skrev:

    "Ulvene sies å være ekstra aggressive i januar og februar ettersom det er vanskelig å skaffe mat i dette området på denne tiden av året.

    En annen teori går ut på at ulven kan være utstøtt av flokken og dermed måtte skaffe mat på egen hånd."

    Sakset fra artikkelen, det sier litt om hva som trigger angrep. At de ikke angriper fordi de er lystmordere, som ofte blir hevdet.

    Jeg har aldri påstått at ulver er lystmordere.  Intet dyr er lystmorder.

  15. De siste ulvene i Osdalsflokken er skutt

    i Dyresaker i media

    Skrevet

    – Jeg er ikke ulvemotstander, men nå er de mange og nærgående
    Artikkeltags
    ROVDYR
    NÆRGÅENDE: – Jeg synes det har gått for langt når ulven trasker rundt låve og hus natt etter natt, sier Harry Sjøbrend i Tøråsen i Våler.
    NÆRGÅENDE: – Jeg synes det har gått for langt når ulven trasker rundt låve og hus natt etter natt, sier Harry Sjøbrend i Tøråsen i Våler. Foto: Sverre Viggen
    Av Sverre Viggen
    Publisert:09. mars 2019, kl. 04:59
    – Rådyr og elg har et trekk over og rundt gardsplassen her. Og etter dem kommer ulvene. Det begynner å bli mange av dem. Det er ikke direkte hyggelig når de trasker nærmest helt inne på trappa til huset. Det skjer så ofte nå at jeg har full forståelse for dem som mener at noe bør gjøres.

    DEL
    Hver dag tar Harry Sjøbrend i Tøråsen på Braskereidfoss turer til fots i nærmiljøet. Og så å si hver dag det er sporsnø, ser han ferske ulvespor.

    – Det er veldig stor aktivitet i området her. Senest torsdag og fredag denne uka har det vært ulv i farten både her på gardsplassen og i områdene rundt. Fredag morgen så jeg både ulvespor og spor etter barn som hadde gått akkurat ved siden av ulvesporene. Det er ikke særlig hyggelig, sier Sjøbrend.

    Det hadde snødd litt fra Sjøbrend så sporene til vi var med ham på samme runden. Men det var ikke tvil om at det hadde vært trafikk i området. Det var spor av etter så vel rådyr som ulv på gardsplassen.

    – Ja, det ser ut som det har foregått en jakt. Hvordan det endte, vet jeg ikke, sier han.

    – Noe må gjøres

    Sjøbrend understreker at han egentlig ikke har noe imot ulven og regner seg ikke som ulvemotstander. Men med tilsynelatende mange ulver som er på mer eller mindre faste nattebesøk på og rundt garden i Tøråsen, samt i nærmiljøet ellers, synes han det begynner å nærme seg en grense.

    Les også: Inviterer Erna og Ola til en ukes opphold – med utedo og ulv på trappa

    – Det er nok i ferd med å gå over den grensa nå. Jeg synes det er fint med mye dyr og fugl, som det er rikelig av akkurat her. Men når ulven begynner å trekke inn i bebyggelsen, er det tid for å ta det på alvor og gjøre noe. Stammen bør reduseres nå, sier Harry Sjøbrend.

    Han er egentlig glad i det rike dyrelivet like ved og rundt Tøråssjøen. I fjor høst så han en bjørnunge i samme område. Den var på full fart opp i et tre.

    – Det var litt av et syn. Men jeg trakk meg tilbake. Det kunne fort være flere av samme slaget like ved, sier han.

    FULL FART DER: – Her har ulven holdt på i morgentimene fredag, sier Sjøbrend. Dette er en kilometer i luftlinje fra hjemstedet.
    FULL FART DER: – Her har ulven holdt på i morgentimene fredag, sier Sjøbrend. Dette er en kilometer i luftlinje fra hjemstedet. Foto: Sverre Viggen
    Sjøbrend har fulgt med på meldingene fra blant annet Gravberget og synes at det er på tide å si ifra.

    – Ja, jeg synes det, slår han fast.

    Hunden reagerer

    Et annet tegn i tillegg til sporene, er at når hunden hans skal ut en liten tur før man går til ro for natten, blir den urolig og vil inn igjen med en gang.

    – Det er ingen tvil om hva som er i farten. Det er bare å se på sporene det. At et rovdyr jakter mat og følger i rådyrenes – og elgens trekk, er naturlig. Men når de i tillegg trasker rundt husveggene, er det ikke hyggelig lenger. Det tyder også på at det i alle fall er to ulver som har vært i farten nå. Det gjør det ekstra utrivelig. Derfor kommer jeg også til å varsle foreldrene til små unger i dette området om at de bør følge litt med, sier Sjøbrend, som mener at det er bedre å være føre var enn å vente og se.

    Han kommer til å fortsette sine daglige turer til fots og holde øye med den videre utviklingen.

    • Like 1

  18. De siste ulvene i Osdalsflokken er skutt

    i Dyresaker i media

    Skrevet

    "Drømmen om den komplette naturen der ulven spiller hovedrollen ... ja den vil nok for alltid forbli en drøm. Jeg tror ikke andre enn oss som bor i naturen og fortsatt bruker naturen vil kunne overleve en slik tidsmaskin reise et par hundre år tilbake, da dette jo nødvendigvis vil måtte gjelde også for resten av samfunnet, og ikke bare for en engere krets som bor der folk flest ikke ønsker å bo. 

    Samfunnet har faktisk gått litt videre siden ulvetia på 17 og 1800 tallet, og den utviklingen som har skjedd i de årene ulven var på det nærmeste fraværende og ikke nevneverdig til plage for den naturbaserte virksomheten, og de rovdyra som gjorde skade ble raskt ig effektivt tatt ut, den utviklingen tror jeg ikke vil bli reversert. I så fall må det opprettes egne reservater der naturen skal få gå sin "skeive" gang ... noe ulvesona lett kan bli et eksempel på om utviklingen med en økt ulvebestand blir en realitet.

    Hvem er det som er skyld i at det stadig blir mindre naturlig natur i Norge, er det alle dere som ønsker å bo i byer og tettsteder på bekostning av dyrka mark og bynær skog, eller er det oss som gjennom drift av vår fornybare skog sørger for at dere får tak over hodet .... likevel er det visst både skammelig og uhørt at vi tjener noen kroner på den naturen vi er så heldig å få lov å forvalte.

    Jeg vet ikke om jeg orker å forsvare denne da jeg selvfølgelig ikke kan henvise til en bunke papirer produsert av noen teoretikere på et kontor i byen (papir som kanskje jeg har levert råstoffet til), men jeg tror jeg her beskriver noe mange vil kunne nikke gjenkjennende til.

    Bildet viser mitt paradis på denne jord, og det er her jeg har valgt å bo, og jeg blir nok også boende til tross for at jeg må "kjempe" mot både ulv og storsamfunn ....."

    • Like 2

  19. De siste ulvene i Osdalsflokken er skutt

    i Dyresaker i media

    Skrevet

    Akkurat nå, tillien skrev:

    Du må nesten gi henvisninger når du kommer med slikt, hvis ikke er det håpløst å forholde seg til det.

    Det er jo egentlig enkelt.  Men det fordrer at du følger med i timen, og får med deg hva denne Wabakken, som åpenbart ikke er en objektiv forsker sier, og sammenligner dette med statistikken over felt elg (ikke sett elg.. ) i nevnte distrikt.  Det ligger tilgjengelig på nettet.

  20. De siste ulvene i Osdalsflokken er skutt

    i Dyresaker i media

    Skrevet

    Akkurat nå, tillien skrev:

     

    Og du må gjerne underbygge hva du mener Wabakken farer med av løgn. Meg bekjent er han aller mest kjent for å bli blankt frifunnet etter påstander om forskningsjuks fra ulvemotstandere for et par år siden.

     

    Det er bare å se på hans uttalelse om elgstammen i et av revirene i Hedemark hvor han hevder at ulvene ikke har ført til noen nedgang.  Det kan DOKUMENTERES at nedgangen har vært formidabel bl. a. gjennom årevis av fellingstatistikk.

  22. De siste ulvene i Osdalsflokken er skutt

    i Dyresaker i media

    Skrevet

    På 1/10/2019 at 11:58 AM, Meg skrev:

    Denne rapporten har gått meg hus forbi

    http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/467.pdf

     

    Her kan en lese at elgbestanden var så og i borte i Finland på 1800 tallet, og veldig redusert i Norge også. Elgbestanden i nord er genetisk veldig lik finsk og svensk elg. Litt fristende å trekkes sammenligninger med argumentasjon som benyttes i rovdyrdebatten, men jeg skal la det være

    Ja, elgstammen var svært liten også i Norge helt frem til befolkningen klarte å redusere ulvestammen betraktelig.  Men da ulvene ble hardt jaktet på, tok også elgstammen seg kraftig opp.  Naturlig nok, og det var så klart veldig positivt for folk på den tiden da man kunne spise elg, men ikke ulv..

×
×
  • Opprett ny...