Tinkie

Kuro sier at begge Kumaene tar feil - man kan da gjøre begge deler på en gang? Furbie til mamma og pappa (wheaten terrier) får hudormer som mamma klemmer ut iblant. Kan godt være det.

Vel, angående den bjellen, haha. Katten til eksen min tok fugl likevel hun, for hun lærte seg hvordan hun skulle gå uten å lage lyd i bjellen.

Han blir nok ikke noe høyere nå, tror jeg, men han kommer til å bli litt mer robust i utseende. Få litt mer muskler, litt bredere hode og slikt. Helt enig med deg altså, avl er kjempespennende. Genetikk! Jeg LOVER, han ser ikke fullt så rar ut til vanlig som han gjør på en del av bildene!

Hahahaha, de er jo bare så innmari morsomme der de står og gnafler i seg leverpostei - og så har masssse leverpostei rundt munnen på bildet under, haha! Du har ikke vurdert å ta hodebildene FØRST da? Utrolig flotte valpiser!

Hahaha, takk, Sandy! Jeg er kjempespent på hvordan han blir når han er voksen. Han har lysnet mye i ansiktet, men hvis det blir hvitt, da skulle jeg bli overrasket altså. Men ja, jeg håper vel litt på at han vokser inn i den nesa, haha! Nå har han akkurat blitt ferdig med en periode der kroppen vokste, men ikke hodet, så nå håper jeg jammen at hodet snart tar igjen kroppen igjen, hahaha. Det ser ut til at vi må til veterinæren snart og få gjort noe med hjørnetennene hans. Han er såpass overbitt at hjørnetennene i underkjeven ikke kommer utenfor tanngarden, men butter opp mot tannkjøttet bak hjørnetennene i overkjeven. Hvis de blir bare noen millimeter lengre nå, så må vi gjøre noe - og det er vel naturlig å anta at de blir. Så vi får se hva veterinæren sier på halvtårssjekken. EDIT: Kan forøvrig informere at de hjørnetennene jeg var bekymret for, gikk av seg selv mens jeg var hjemme i begravelse helgen før påske. Og PLUTSELIG hadde han ikke dårlig ånde lenger heller, gitt. Hurra! Da kan jeg bruke de pengene på å fikse voksentennene isteden. Neida. Joda. EDIT 2: Haha. Jeg mente selvfølgelig de VALPEtennene jeg var bekymret for. Så dette jeg har skrevet om her, er en ny bekymring.

Kuro har en kullsøster som er kremfarget. Fargen er ikke godkjent, så den avles ikke på, men den dukker opp i ny og ne. Kuros hvite haletupp indikerer at han også bærer genet for kremfarge, men siden han er overbitt, skal han ikke brukes i avl. NÅ kan dere tro han har blitt stor gutt, nå! Vi var på fjelltur i påsken, og trollet skjønte fort hvordan han skulle gå på ski. Han fikk trekke litt (som er feil, siden han er valp), løpe masse løs (som er feil, siden det er båndtvang) og generelt hatt det helt fantastisk. Det kjipeste i VERDEN er å få på seg potesokker, da lå han i fanget og KLAAAGDEEE, og når alle var på, nektet han å gå ut - da lå han bare med føttene til alle kanter og ørene rett ut til siden Men vel ute på tur glemte han det veldig kjapt. Vi tok toget til Oslo fra Bergen. Opprinnelig skulle vi bare til Gol, og så sitte på med tanten og onkelen min derfra og til Trysil, men så fikk jeg vite at tanten min hadde falt og skadet skulderen, så de skulle ikke dra likevel. Så da måtte jeg enten klare 8 timer med reise med valpetrollet, eller bli hjemme. Og nå hadde jeg jo til og med KJØPT potesokker, hallo, da måtte vi jo bare prøve. En venninne av meg var med og slite ham ut før vi skulle dra. Vi satt på utekafé en times tid, der han var superflink og bare lå ved siden av føttene mine og kikket på verden. Så gikk vi en times tur, før vi satt litt til på en benk, og så gikk vi innom dyrebutikken. Da var han god og sliten i både kropp og hode, og togturen kunne begynne. Vel på toget oppdager vi at Kuro og jeg skal dele et dobbeltsete med en dame som hadde med seg en setterblanding. Huttetu, lykke til med DEN, tenkte jeg. Det var jo knapt plass til HENNES hund foran beina, hvordan skulle dette gå? Heldigvis var dobbeltsetet på den andre siden av midtgangen, også ledig, så hun satte seg der. Og da gikk det fint. Trøttingen. Da det var et par timer igjen, begynte han å bli rastløs, så vi gikk likesågodt litt tur på toget, vi. Haha. Jeg er heldig og har en valp som ikke ser noen grunn til å tisse og bæsje mer enn to-tre ganger om dagen, så en åtte timers togtur var da slett ingen utfordring for ham. Han har nå forresten også sett hestebæsj for første gang - det luktet visst nydelig, og var fint å både rulle seg i og spise. Hurra... Vel fremme hos mamma og pappa møtte han den bitchy wheaten terrier-frøkna Furbie. Hun utagerer mot ALT av andre hunder, så vi var veldig spente på hvordan dette gikk. Grunnen til at jeg turte å ta sjansen på dette, var fordi hun aldri har angrepet, og utageringen ser ut til å stamme fra at hun er nervøs og ikke vet hvordan hun skal forholde seg til andre hunder. Kuro sitt tydelige språk gjorde tydeligvis susen, og etter to timer var de VENNER. Jeg måtte bare gjøre det klart for henne at han var noe jeg tok ansvar for, og ikke noe hun trengte å stresse med. Jeg har ikke sett Furbie leke med andre hunder siden hun var 4 år gammel (og nå er hun 10). Hun lærte ham en ny måte å leke på - nemlig å ligge på gulvet og tygge på hverandre. Det tok litt tid før han skjønte greia, men nå tror han visst at det er sånn alle wheaten-er leker. Søte. Sliten og trøtt hund etter fjelltur. Det var litt dårlig gli på lyngen ( litt lite snø, kanskje?), men til gjengjeld hadde vi strålende sol så godt som hele tiden. Stooorkoooste oss. Kuro viser at han er flink til å gå med bånd på ski Mamma og pappa fikk foto-dilla for noen år siden, så de har begge tatt noen fine bilder. Her er noen av dem pappa tok og redigerte. Yndlingshundene mine i hele verden, for tenk! Lykkelige hunder. Kuro fant seg en stol som var fin å sove i på hytta. Den hadde nemlig saueskinn i seg. Men så klarte han ikke å bestemme seg for hvor han skulle ligge - på gulvet i sola, eller i den deilige stolen? Det løste mamma greit, hun tok saueskinnet ut av stolen og la det i solflekken. DA var det en lykkelig hund. (Bortskjemt? Neiiiida!) "Hva?! Det er jo skinn her, og!" Vel hjemme får Furbie en svært nødvendig klipp. Så bar det til familien til samboeren min. De har kjempestor hage og skog, og en datter på 10 som forguder Kuro. En kveld løp han raptus rundt på plenen. Jeg trodde han hadde en mosedott, og lot ham holde på med den. Men etter en stund begynte jeg å stusse - innen nå pleier han jo å ha klart å ødelegge mosen han spiser på? Så da gikk jeg bort for å sjekke, og etter litt om og men ("ÅH, så GØY, skal du også være med og leke?! Vi kan leke sisten! Jeg løper først!"), fikk jeg tak i det som viste seg å være en særdeles død spissmus. Jeg kastet den vekk, men han klarte å snuse den opp igjen, så da måtte jeg få tak i den på nytt ("Sisten IGJEN?! Hurra!"), og så fikk jeg kastet den skikkelig. Jeg har ALDRI hatt en så lydig hund som da jeg var på vei bort til søppelspannet. Resten av kvelden brukte han på å prøve å spore opp musa. Han lette først der han fant den sist, og så var han innom ALLE stedene han kunne huske å ha hatt den. Huff, stakkars lille dusten. Ellers har påsken vært super, masse tur, pent vær, og glad hund! Men da vi kom inn i gangen nede, hjemme igjen for første gang på to uker, da klynket han og hadde det voldsomt travelt med å komme seg opp trappa. NÅ var det visst godt å komme hjem, gitt.

THE LAMP IS A LIE! Hahaha!

Hurra hurra! Du får få noen av dem til å ta med valpene på sonen-turer i Bergen!

Herregud. Når jeg ser bildene og filmene, blir jeg mer og mer trist og lykkelig på en gang for at jeg ikke skal ha en sånn lite koseterrorist, haha. Fiiine klumpevalpene.

Hahahaha, å herregud så nydelige! Regn! <3

Hiro! Og Dex da såklart, og så GLADE de ser ut, haha!

Furbie hos mamma og pappa er en wheaten terrier-frøken på snart 10. Vi kastrerte henne da hun var rundt 4? tror jeg, fordi hun utagerte mot andre hunder, og hun var tydelig sint. Dette eskalerte noe enormt rundt løpetid. Nå går det an å holde henne igjen, og hun er en mye blidere og roligere hund. Hun er ikke lenger sint mot andre hunder når hun utagerer, men "hilsete". Vi har ikke merket noen forskjell i pels, eller inkontinens. Så alt i alt bare positivt, har jeg opplevd.

Kuro bjeffet mye i påsken for å få med gamlemor i lek. Men da de begynte å leke skikkelig, var det mer romlelyd, og ikke noe særlig bjeff. Ellers har jeg ikke tenkt noe videre over bjeffing, så det betyr vel at han ikke bjeffer noe særlig. Til gjengjeld knurrer han gjerne mye med de som vil knurre tilbake, og DA høres det ut som om de skal drepe hverandre, da! Hvis den andre hunden derimot er stille i lek, er han også det

Hahaha, jepp, det er fordi det er stavet feil Jeg varierer hvordan jeg sminker meg. Av og til kjøper jeg foundation som jeg bruker av og på i noen uker og så glemmer. Samme med farge på leppene. Om dagen har jeg en sminkepallett fra H&M med maange farger. Da legger jeg enten brun øyenskygge (lys innerst og mørkere ytterst), og bruker den mørkeste til å markere øyebrynene. Ellers bruker jeg grønn - legger da lys grønn innerst og litt mørkere grønn ytterst. Og så bruker jeg en liten svart stripe med eyeliner under øyet. Jeg tenker av og til litt på hvor pen jeg kunne vært hvis jeg bare hadde giddet

Ingen grunn til at den skal få dobbelt opp, vettu Man arver jo ikke alle egenskapene til både mor og far, men noen fra mor og andre fra far.

Hahaha! han-hvis-navn-skal-være-unevnt! Jeg var også en periode på et forum som omgjorde banneord til andre ord. Lysekrone, for eksempel. Festlig, men veldig forvirrende før man skjønte greia!

Hahahaha! Å gudameg, så søt! Jeg har aldri sett ham virkelig demontere en dorull. Vi prøver liksom å ikke la ham øve seg på at det er gøy. Men vi måtte flytte dorullholderen til høyere opp på veggen - for han fikk dem ned derfra... Så nå finner vi ham iblant klynkende inne på badet der han sitter nedenfor og ikke når opp... Haha!

Jeg kom hjem fra fysioterapaut-time rundt 13 i forgårs, og en av kollektiv-samboerne mine møter meg i gangen nede, hun er på vei ut. Hun ler. "Tina, har du sett at Kuro har kost seg i stua?" Og så går hun. ...noen hadde visst satt en dorull på stuebordet. SE så flink han føler seg.

Takk, Ia. Og det var veldig greit å bli minnet om båndtvangen. Jeg er ikke særlig stresset for det, da det eneste som fins av vilt oppe ved hytta vår er tiur, og den har vi aldri sett, bare hørt. Da er jeg isåfall mer bekymret for musene i kjelleren, hehe.

Min er 5 mnd, så han blir kanskje litt stor og voldsom? Han lekte fint med en frøken på 3 mnd i går, men hun var nesten like stor som ham. Hvis det blir noe, og det passer seg at han blir med, så kommer vi gjerne.

Æsj, båndtvang hadde jeg faktisk glemt helt av. Nå har jeg forresten kjøpt potesokker også. Og bein som han kan tygge på på toget.

Jeg vil sitere det mamma sa til meg, jeg. For jeg var rimelig fortvilet da jeg ikke lenger visste hva jeg skulle gjøre med livet mitt. "Men Tina," sa hun, "JEG vet ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor! Du må bare finne ut hva du vil drive med til neste år." Du har en eeeevighet på deg. Hva med et år på folkehøgskole for å få litt pusterom?