Tinkie

Hei, folkens. Jeg starter i jobb på mandag, og separasjonsangsten til Kuro har blitt litt bedre (jeg kan gå og hente posten uten at han dør på seg), men jeg tror nok ikke vi er i nærheten av en arbeidsdag. Jeg hadde egentlig funnet noen som han kunne være hos på dagtid, men på grunn av sykdom ser det dessverre ut til at det faller gjennom. Så derfor lurer jeg på om det er noen i Trondheim som har lyst og mulighet til å være dagmamma for Kuro? Send meg en PM.

Jeg hadde mye falsk krupp da jeg var liten, men jeg opplevde det aldri som dramatisk uansett hvor vanskelig det ble å puste, for mamma var jo så rolig! Så da kunne det jo ikke være farlig selv om jeg ikke fikk puste. Så det er veldig bra du klarte å fremstå som noenlunde avslappet uansett hvor ekkelt det var.

Fy søren, nå sitter jeg her med frysninger og er skikkelig sinna selv. Aldri mer om jeg skal ha kontantkort, haha.

Hahahaa, det er jo sånn kattene våre spiste :lol: Det var faktisk kjempemorsomt når han prøvde å trykke hodet sitt gjennom sprinklene!

Joda, men greia er vel mer det at en hund i bur ikke følger etter deg når du står opp om natten

Nei, absolutt ikke. Om natten skal vi sove, så dersom han våkner av at jeg går på do, så overser jeg ham fullstendig.

Synes en moderator kan klippe ut dette likevel, jeg, enten TS svarer eller ikke. Det er jo en interessant ting å prate om, tydeligvis.

Hurra hurra! Gratulerer så utrolig masse!

Takk for interessant lesing!

Last den ned, så får du PDF-en

Kuro er litt sånn happy-go-lucky som alltid har lyst til å gjøre noe gøy. I klasserommet på ungdomsskolen er han med i guttegjengen som synes gym er gøy. Egentlig er de andre fagene også ganske spennende, men han klarer ikke å følge med fordi han sitter på bakerste rad og diskuterer hvor teite gutta i B-klassen er, eller hvor pen jenta på raden foran er. Hvis jenta snur seg og blir sint, så blir han overrasket over at hun ikke tok det som et kompliment, men gir seg. Hvis hun derimot IKKE sier noe, så skjønner han ikke at det han gjør er galt. Hvis hans guttegjeng møter gutta i B-klassen utenfor skolen, er han en av dem som står forrest i gjengen og roper dritt. Det gjør han forsåvidt selv om gjengen ikke er med. Innad i gjengen er han en skikkelig klovn, elsker å få andre til å le, og er ikke redd for å drite seg ut ved å gjøre teite ting. Hjemme hos mor og far er han glad i å få en klem, men er mer interessert i vennene sine og damer enn å finne på ting med familien. Men han lever litt etter "ute av syne, ute av sinn"-filosofien, og hvis ikke gjengen eller damene er i nærheten, vil han gjerne være verdens beste familiegutt, han. Helt til han ser en dame på andre siden av gata.

Men i all verden. Det er jammen mange rare smileys her.

Han var skikkelig flott, Maria!

Det er funnet skjeletter av shiba-liknende hunder i Japan som er 7-8000 år gamle. På begynnelsen av 1900 tallet ble Japan mer klar over at deres hunderaser var på vei til å forsvinne, og de satte i gang et arbeid for å bevare de egne hunderasene ved å samle hunder fra hele landet og sette i gang med et systematisk avlsarbeide. Til Norge kom de første shibaene i 1987, den ble importert fra Sverige av oppdretteren til Kuro faktisk. (Usikker på om det ble importert andre shibaer samme år.)

Åååh, hurraaa! :D Gratulerer!

Soelvd, det var en veldig, veldig pen nyfødt baby. Herregud så dårlig det passer å bli babysyk nå.

Her er et av de første bildene av Kuro da han var sånn 8 uker. SE PÅ DEN LILLE HALEN!

Vi har vært på nok en tur med Panda! Hun har et ganske kjipt ressursforsvar på både mat og matmor, men så lenge vi klarer å ta hensyn til det, så er de verdens søteste sammen. Og Kuro er så gentleman! Med én gang hun sier fra, så trekker han seg vekk. Flinkis. Her kommer bilder! Woop, fikk en leke! HER går det da hvertfall an å se at tennene i underkjeven er korte! Hvis de hadde vært normal lengde, hadde de syntes på dette bildet, nå ser du bare såvidt at det ser ut som snø. Panda fikk leken, Kuro er forsiiiktig... Panda er ganske vakker, altså. Og som vanlig, fikk jeg et bilde der den andre hunden ser pen ut, og Kuro bare durrrrrp-er helt. Men han er ganske pen, sånn egentlig. Vi møtte en løs golden, som vi lurte på om vi skulle holde på helt til vi fant en eier. Anja måtte holde fast i Panda, for Panda liker ikke fremmede hunder og napper ganske hardt. Det skjønte ikke goldenen... Eieren kom etter hvert, og sa at hun håpet det hadde gått bra. Her kan du også se mangelen på hjørnetenner i underkjeven. Du ser såvidt en flat tann der hjørnetannen ellers ville stukket opp. De ER venner, altså! Lover! Så braste det en setter ut av skogen. Den var bare leken og god og snill, og til og med Panda likte den. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor folk lar hundene sine løpe så langt ut av syne når man går tur altså. Men alt i alt var det en kjempefin tur, og vi kom hjem med rimelig bra slitne hunder, begge to.

Heia heia heia!

Høres riktig ut det IW Men Marita kan sikkert svare ennå bedre på dette her siden hun tross alt har en akita Det er forresten japansk akita som bare refereres til som akita.

Nei, du har japansk type akita, som er det Tanuki er, og så har du amerikansk akita, som er en annen rase. De har mange likheter, men den japanske akitaen er mer nett og elegant, der den amerikanske er litt mer firkantet. Angående gemyttet er jeg ikke sikker på hva som er forskjellene, men jeg har inntrykk av at amerikansk akita er forsøkt å gjøre litt mer til familiehund, der den japanske er mer "naturlig".

Dette er samme blogginnlegg som er linket i startinnlegget og som vi har diskutert hele veien

Å herregud Marita! Jeg føler at jeg stalker deg, Kuma og Tanuki jeg, for nå blir jeg medlem på facebookside etter facebookside der du har lagt ut bilde av den store minien din Men det er ikke med vilje altså. Tanuki er bare så nydelig. Men samtidig så synes jeg han ser skikkelig rar ut! For han er på en måte shiba uten å være shiba, om du skjønner

Kuro får båndets lengde, og ellers bryr jeg meg ikke stort om markering. Jeg stopper forsåvidt også oftere før han har bæsjet, for han bruker litt tid på å rigge seg til når han skal bæsje. Når vi går små tisseturer vil jeg jo gjerne at han faktisk skal tisse seg ferdig. Men når vi går med et mål eller lengre turer, så er det gjerne litt tissing i starten (men da tisser han faktisk en del), og så pleier han å gi seg av seg selv. Han får ikke lov å slikke på tisseflekker. Lukte på er greit, men ikke slikking, for jeg merker at han blir stressa av det. Hvis jeg ikke hadde merket noen forskjell i adferden hans, hadde jeg nok ikke brydd meg stort med det heller.

Vel, it makes sense to me, må jeg si. Det kommer sikkert litt an på hvordan flokkdynamikken er og sånn, og også an på hvert enkelt individ. Men tatt i betraktning at dette tross alt er sånn det fungerer i ulveflokker, så er faktisk dette noe jeg har tenkt på selv. Det er jo åpenbart ikke sånn det fungerer hos alle oppdrettere, så det må jo være avhengig av flere faktorer, men ja. Jeg synes det virker fornuftig.