Emilie

Nei, men det kunne jo faktisk hende at noen trodde det

Vi hadde en rottweiler på kennelen, hvor jeg jobbet tidligere, som så akkurat ut som rottisene på bildene. Jeg er ikke veterinær, men denne hunden så altså slik ut, og jeg er i grunnen ikke i tvil om at dette var en rottis med vitiligo. Han lignet faktisk mest på denne (og nei, det var ingen som hadde sølt MALING på den):

Hehehe, enig! Og her kommer enda noen lykkelige uttrykk:

Drømmeraser? Hmm, jeg har jo drømmerasene, på en måte. MEN om jeg skulle hatt flere, så ville jeg hatt en schæferhund det gikk an å trene med på ordentlig, så kunne jeg tenkt meg en amerikansk bulldog av standard type, og sånn av store selskapshunder (for det må jeg bare ha) så hadde det blitt en bordeaux dogge.

Den øverste der er jo stamfaren til rasen, og veldig nærmt beslektet med Beowulf, dvs han er bestefar på begge sider. Så det er godt mulig at det er vinklingene som spiller deg et puss.

Nei, jeg har ikke tenkt å leite i sju lange og sju brede for å legge bilder her, som vil bli stemplet som uthenging. Det vi ser i filmen til Snusken, er kanskje ikke noe man finner hos ALLE eksteriøroppdrettere, men det var heller ikke poenget vil jeg tro. Men det ER et resultat av den avlen man bedriver i dag, og Norge henger seg mer enn gjerne på tyskerne, sammen med resten av Europa.

Hvor mange er det som legger ut så mye annet enn ikke-oppstillingsbilder? Uansett hvor mange videoer og bilder som blir lagt ut her, så er det jo ikke nok til å overbevise deg.

Hvis ikke dette er en flott utvikling så vet ikke jeg!

Ok, da beklager jeg at jeg opptok tiden din.

Ja, det er sant. Skifte ut tepper. En annen venninne med allergihund, ble helt kvitt hundens symptomer, bare ved å vaske teppene hennes ofte, med nøytrale vaskemidler.

Jeg ville anbefalt å gå for en spesifisert allergiutredning. Da vet man hva man konkret kan ta tak i. Min venninne har slitt mye med allergi på sin schæfer. Løsningen ble en spesifisert allergitest, og det viste seg at det var ulike kjøttyper, mais og soya hunden reagerte på. Disse ingridiensene finnes i nesten alle fôrtyper, inkludert V&H. Nå er hunden satt på spesialfôr, og har fått et helt nytt liv. Nå kan jo allergien på din hund være noe helt annet, men det kan være stor nytte i å få svar på HVA slags allergi hunden har, ikke bare at den har det.

Men det er ikke noe fôrallergi?

Den mest kjente er den nyeste versjonen (1993), den med bulldoggen, golden retrieveren og perseren. Orginalversjonen (1963) er ikke så kjent og der er karakterene spilt av en bull terrier, en labrador og en siameser. I sistnevnte har heller ikke dyrene stemmer. Her er karakterene fra orginalen: Jeg liker personlig best versjonen fra 90-tallet. Det er den jeg vokste opp med, og man blir mye mer emosjonelt involvert i en film hvor dyrene har stemmer,

Testet ut ProPlan Sensetive med laks? Hvis hun tåler de ulike proteinkildene i det fôret, er i alle fall dette noe jeg har hatt veldig god erfaring med på allergihunder.

Det er IKKE rart at ulykker skjer, når det finnes slike folk!

Nei, jeg lar ikke mine hunder LEKE med babyer, spebarn er ikke noe man leker med. Men de får hilse på, hvis de vil. Venus er veldig forsiktig, og har fått hilse på mange småtasser. Det er heller ikke noe problem å la bebien ligge på gulvet i samme rom som hundene, selvsagt under oppsyn.

Her har jeg mer, fra sankt bernhardsmuseet i Sveits: Fra en gammel film: Edit: flekkene som går igjen på bildene er fra mitt urensede kamera.

Jeg må signere Ia her. Jeg også fikk min første HELT egne hund som 16-åring, og hun har jeg fortsatt. Den første hunden jeg fikk ansvaret for selv, hadde jeg hvert vinterhalvår, fra jeg var 13 og frem til hun døde, da var jeg blitt 17. Da var det meg, og bare meg som tok seg av henne. Det var jeg som gikk turer, aktiviserte, fôret, gikk til vet'en med henne osv. Det var faktisk også jeg som tok henne inn til veterinæren og fikk henne operert for lukket livmorbetennelse. Jeg skrev under på et skriv og jeg sa bare de måtte gjøre det de kunne for å redde hunden "min". Da var jeg 15. (Jeg vet ikke om det var verdens beste rutinearbeid fra vetkontoret sin side da, men) . Nå er folk forskjellige, noen forandrer seg når det gjelder hundeinteresse, andre ikke. Men man trenger ikke å være 16 for at hundeinteressen skal dabbe av etter en stund, det kan like gjerne skje når man er i 20-årene. For mange så skjer jo det ikke i det hele tatt, men det er alltid lurt å tenke seg godt om på forhånd, så man ender opp med den hundetypen og det individet som har de beste forutsetningene for å innfri i forhold til forventningene.

Hest nei, da ville jeg ikke valgt en veldig liten, spebygd hund, det kan fort bli fatalt selv om det er snakk om snille, hundevante hester.

Ja, jeg håper du har rett, at utviklingen faktisk peker i riktig retning. Jeg har ikke mistet troen på schæferhunden som rase, men jeg har mistet troen på samtlige eksteriøroppdrettere. Og det sier jeg ikke for å være vrang, det er fordi jeg virkelig har gjort det. Gang på gang har jeg gitt det en sjanse, men nei, jeg blir bare skuffet. Og det er nå ikke sykdommene som skremmer meg mest, det er hodet på hundene. Jeg ser ukritisk avl, og kombinasjoner som gjøres om igjen, til tross for at valper fra tidligere kombo har hatt alvorlige mangler. Og så kommer fornektelsen, hvor man skal legge skylden på valpekjøper dersom hunden er rævva, and so on. Siste observasjon var en eksteriørvalp som ble solgt til formålet "brukshund", og bikkjen har nada gjenstandsinteresse og mangler fullstendig jakt og kamp. Eier har jobbet iherdig med denne hunden fra den dagen den kom i hus, uten å overbelaste den. (Og jeg vet at valpekjøperen her har lært leksen sin, og er også i besittelse av en prima brukshund som trenes aktivt) Det som var greien var blant annet at jeg virkelig hadde troen på oppdretteren av valpen, av flere grunner. Men nei. Hunden holder ikke mål (og det ser i grunnen ikke særlig bra ut resten av kullet, men det er en del variasjon der kan man si). Og hva skjer da? Jo, eieren MÅ ha gjort noe feil, hunden MÅ ha opplevd noe, hunden har blitt trent for mye/for lite osv. Jeg kjenner bare at det koker. Og dette er selvsagt bare toppen av isberget. (Og neida, dette er ikke det eneste ekempelet mitt, men dette var da siste nytt hvor eksteriørfolk skuffer!)

Fin er han nå uansett Men er man for kul for seg selv, så er man for kul for seg selv, og det vet jeg kan være slitsomt for "foreldre" å forholde seg til - men tror nå han er kommet i de rette hender og unghundtiden varer heldigvis ikke evig

Tusen takk Hehe, ja, det var et prosjekt, det er å ta på luen og si bliiiiiiii, sånn ca 350 ganger Ja, vi trøkker oss sammen Må vel kalles det med det båndet, hehe, men det var vel mer en ren tilfeldighet at han endte opp med det

Vet du, nå er det du som er negativ til min skepsis, som faktisk har et utspring i realitetene. Som sagt jeg kjøpte min siste schæfer for snart ti år siden, og på den tiden så jeg også ganske positivt på tingenes tilstand. Jeg har diskutert for schæferhunden også, flere ganger, mens du muligens bare har hengt deg opp i "dritten min". Det er flott at du har to fine tisper, jeg tviler ikke på det. Greien for min del er at det er langt mellom de gode eksteriørhundene, og jeg ser oppdrettere som gang på gang stikker hodet i sanden og lyger for seg selv og andre. Jeg unner ikke en fersk valpekjøper så kjipe opplevelser som jeg har opplevd selv OG også vært vitne til. Jeg er ikke ute etter å hjelpe en rase i totalt forfall. Særlig ikke eksteriørlinjene. Jeg har blitt grovt skuffet gang på gang, nettopp fordi jeg tillot meg å holde motet oppe. Men for meg så er nok, nok. Jeg befinner meg ikke bare på Vestlandet ser du. Edit: fikk schæferbladet i posten forresten og her ser man "steg i riktig retning", Siegerschau 2012:

Jeg tror ikke dette gjaldt kun Norge. Men som sagt, jeg bare siterer.

Hva som gjorde den lykkelig