Emilie

Planen var å komme, men var visst for sen med påmelding

Fido får foreløpig leve: http://www.tv2.no/2014/01/14/nyheter/innenriks/dyr/5219568#.UtThFp55Nws

Jeg må jo bare si at jeg ikke synes jeg ser så fryktelig mye ekstreme rottiser. Mens begge mine raser finnes det en del "overdrevne" individer av. Sankten har fått noe mer rynker, kortere neser og mer hud, sånn jevnt over. Schæferen tror jeg ikke jeg trenger å si så mye om.

Jeg ville strømmet. Hvis du ser at du ikke har sjangs til å stoppe henne sånn uten videre, mener jeg.

Gleder meg til nye bilder

Hehe. Dette sier jo mer om din forutinntatthet enn noe annet. Så siden du er interessert i å diskutere min "superkriminelle" aktivitet, så blir dette også det siste jeg gidder å bruke av energi på deg. Poenget var at det ikke foregikk noe som helst kriminelt i mitt hjem. Ikke en gang nedlasting av noe slag. Allikevel tok politiet helt av. Det illustrerer mitt poeng. Edit: selvsagt eksisterte det mistanke grunnet hund (som ikke var ulovlig).

Ja, det er slik det er. Om denne saken skiller seg ut kan jeg ikke svare deg på, men at sosial status og stilling i et samfunn har noe og si; ja. Nå er det jo det slik at politiet holder sjelden igjen på godsakene, så om hunden virkelig var aggressiv, så ville det vært det første som sto i overskriften og ikke som en liten notis. Jeg har erfaringsmessig og via media lite tiltro til politiets håndtering i slike saker. Dessverre. Jeg synes det er fantastisk hvordan det nærmest går sport i å leite opp "ulovlige" hunder. Og igjen, ressurser til å finne dyretorturister blir ikke en gang vurdert. Jeg har selv hatt husransakelse etter mistanke om ulovlige raser på vår eiendom (jeg var ikke hjemme, så politiet tok seg inn selv). De ble sikkert skuffet den gang, da de skjønte at de ikke hadde klart å skyte gullfuglen likevel. Selvsagt fant de ikke noen ulovlig hund.

Spot, det handler jo slett ikke bare om denne hendelsen, det handler om prinsipp. Politiet kunne fint valgt bort å taue hunden og krevet den avlivet. Og de setter ikke seg selv i et særlig godt lys mtp hvordan de velger å håndtere sakene sine utifra de sosiale forskjellene og posisjoner. Det er ikke lenge siden en politimanns egen hund bet et lite barn i skulderen, så kraftig at fornærmede havnet på sykehus. Denne hunden fikk leve og ble omplassert. Så loven kan tøyes og bøyes, den. Det kommer an på hvem du er det.

Hva gir dem mer rett her, enn hvis de skulle hanket inn en annen hvilken som helst blandingshund? Politiet har også et ansvar/rett i forhold til det å vise skjønn.

Signeres. Å omplassere en hund trenger ikke å være feil. At det omplasseres hunder over en lav sko har svært sjelden med manglende kjemi å gjøre, men mangel på kapasitet og kompetanse hos eier. Og DET er lettere å forutse enn "manglende kjemi".

Loven er utformet slik at blandingshunder og papirløse hunder blir rettsløse. DET er poenget, maysofie.

En fin måte å illustrere et poeng. Ta livet av et dyr. Som spør du meg, utvilsomt ser ut som en amerikansk bulldog, eventuelt en annen bulldogtype. Den ligner ikke en ulovlig rase en gang. Dette er det totale etiske lavmål; drepe dyr og sparke dem som allerede ligger nede. Min forståelse eksisterer i alle fall ikke.

Vil bare legge til: som nevnt, selv om du har en spisshund, så er ikke Ozus atferd typisk for rasen, utifra min erfaring, men heller et resultat av tilfeldig og uheldig kombinasjon av arv og miljø.

En spisshund er jo overhodet ingen schæfer, som du allerede vet. Hvis du i utgangspunktet har fått smaken på førbarheten som man finner hos de fleste gruppe 1 - hundene, så forstår jeg godt at japaneren ikke innfrir. Hva du skal gjøre kan jeg ikke svare deg på, men hundehold skal være kjekt, spør du meg, og kjekt blir det jo neppe om man ikke får det man hadde forventet i det hele tatt. Jeg er glad i sofaen jeg også, men det har ikke hindret meg fra å ha schæfer. Jeg vil ikke si at en schæfer er mer aktiv enn en del spisshunder heller. Når man legger igjen så mye av seg selv i hundeholdet som jeg har inntrykk av at du gjør, så synes jeg også at man skal tøre å unne seg den hunden man virkelig ønsker seg. Det virker som du har brukt hodet da du skaffet deg Ozu, men har du husket å bruke hjertet?

Weee! Vel fortjent!

Har omplassert rundt 500 hunder i min tid, ingen prøvetid den gang. Men går jo an å ringe og høre, mulig det har endret seg.

Tunge hadde ikke prøvetid på hundene sist jeg sjekket.

Denne og tilsvarende saker er en direkte skamplett i vårt samfunn. Jeg skjemmes og gremmes. Det er fantastisk hvordan man bruker ressurser på å få avlivet uskyldige, rettsløse hunder og terrorisere hundeeiere, mens dyrevelferd blir så nedprioritert at vi nesten kan sammenlignes med et u-land. Politiet gidder ikke å lete etter kattemordere/-torturister, disse får gjøre akkurat som de vil. Men å hente inn hunder, holde dem på kennel, sette i gang et helsikes papirarbeid osv, DET er fullstendig legitimt, på tross av fryktelig trang økonomi (skal vi tro det vi høre på politikerne og politiet selv). Denne problemstillingen har ingen ting i et moderne samfunn å gjøre. Har sendt mail til justisministeren i dag.

Jupp! Så eiere av disse kan man bruke masse ressurser på å forfølge, men dyrevelferd har vi ikke råd til...

Hehe, ja, det gjør i grunnen jeg også Men med det begredelige været her, så har det blitt lite fotografering Jeg lover å komme sterkere tilbake nå som vi går lysere tider i møte

http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article8903871.ece

Da jeg skulle kjøpe meg valp for første gang, så ønsket jeg meg en snill og grei turkompis. De første årene av hundeholdet, så var ikke Venus så snill og grei, men etter målrettet jobbing, så ja, jeg fikk en snill og grei turkompis. Bruks og utstilling, hadde jeg begrenset med tanker om da jeg kjøpte Venus, men senere fikk vi prøvd oss på det også. Både spor, rundering, IPO og lp. Og det er ikke til å stikke under en stol at der "skuffet" hun. Hun holder ikke ut lange treningsøkter, hun blir lett berørt i en del miljøer, hun lener seg veldig mye på førerstøtte og har derfor store begrensninger i selvstendig arbeid. I tillegg er hun skuddberørt. MEN, det var i utgangspunktet ikke en brukshund jeg ønsket meg. I tillegg er hun verdens beste venn, hun er min sjelehund og hvis man vet hvilke knapper man skal trykke på så er hun også meget tilpasningsdyktig. Hun er frisk (så langt) og har vært det hele livet (med unntak av en jursvulst for halvannet år siden). Nylig fikk hun være delaktig i behandling av et barn med hundefobi, og hennes samhandling med barnet rørte barnets mor til tårer. Da skal jeg love at det var en viss eier som ble rørt også, da jeg fikk høre om hendelsen. Så ja, jeg fikk den hunden jeg ønsket meg. Jeg har ikke alltid visst det, men jeg vet det nå Med Cujo, så vil tiden vise, men så langt: ja!

Med kamera reddet hunden? Sier som Toril, hadde ulven villet skade hunden, så hadde ikke den kameraboksen hindret den. Ulven forsvarer seg, på samme måte som en hund ville gjort. Den vil ikke ha noe med elghunden å gjøre.

Det er individuelt og kan gå begge veier. Jeg har skuddberørt/-redd (nå ble jeg brått usikker på om hun er direkte redd eller berørt, for hun tar godbiter selv om det smeller, men hun fikk maks på skuddberørt under MH'en sin, så). Da hun var rundt ett til tre år reagerte hun voldsomt på skudd, viste tegn til flukt, mistet fokus på det som skjedde rundt oss og brukte opptil ti-femten minutter på å avreagere. I dag er det ikke mye som er annerledes, MEN jeg ignorerer alle fakter hun måtte komme med og krever normal oppførsel. Dvs, hvis det smeller og hun begynner å mase så får hun beskjed om å gå og legge seg, for eksempel. Jeg trøster selvsagt aldri og diller ikke med godbiter og lignende. Det har resultert i en hund som fungerer utmerket i hverdagen. Også på nyttårsaften. Da sitter hun gjerne i stuevinduet og ser på rakettene klokken tolv. Jeg har ikke trent på noe, men tatt utfordringene når de kommer. Så jevnt over merker jeg ikke noe særlig til frykten, men hun hadde røket på skuddet igjen om vi hadde mentaltestet på nytt. I dag er hun ti og et halvt år. Edit: gamleschæferen vi hadde var også skuddredd. Da visste jeg ikke bedre og drev og trøstet henne. Fryktreaksjonen ble da selvsagt mye sterkere. Litt mer kunnskap senere, sluttet jeg med trøsting og dill og hunden ble så mye mer avslappet. Fra å være et vrak på nyttårsaften gikk hun til å være en hund som kom seg gjennom den kvelden og andre smell, uten markante reaksjoner. Så i hennes tilfelle ble det også bedre med alderen. Men det var fordi jeg klarte å endre min egen atferd i forhold til hundens redsel.

Hele poenget er vel at SPCA har omtrent samme myndighet som Mattilsynet de fleste steder. Måten man velger å jobbe i andre land der etaten kaller seg SPCA og ikke Mattilsynet, legitimerer jo ikke nedprioritert dyrevelferd her i Norge.