Emilie

Som sagt, jeg har masse hunder hjemme. Både kjente og fremmede. Jeg kan ikke stole blindt på disse. Har med sikkerhet (pr i dag, så tenker jeg mest på min egen hund - som IKKE ligger i bur) å gjøre, både for hundens del, som jeg skrev tidligere, men som kanskje ingen leste, 70 kilos mastiff gjennom vinduet er ikke noe jeg ønsker meg, men det var søren meg nære på en gang. Etter den episoden, som bare er ETT eksempel, så valgte jeg å safe - med bur. Og så kommer dette med herping av inventar som jeg heller ikke er spesielt keen på. Det er lett å fordømme buret når man har en, ukomplisert hund (ja, det har jeg også), men når man skal håndtere flere, så ser jeg på buret som et utrolig praktisk og hendig verktøy. Jeg er riktignok mye hjemme sammen med hundene (for tiden), men igjen, buret er til stor hjelp når jeg skal få kabalen til å gå opp noen ganger - og jeg ser ikke problemet med det.

Ja, for enten så brøler man eller så ignorerer man. Stigmatisering har vel ikke hjulpet noen, verken den ene eller den andre veien? Nå har det seg jo kanskje sånn at du heller ikke vet hvordan de veloppdragne hundene du møter, er trent. Men det er lett å angripe dem som er blitt så rådville at de brøler, de er det jo lettest å legge merke til, og deretter putte dem i bås sammen med kreti og pleti.

Hva er det forresten som er så hakkande gale med å "normalisere" bur, det er da slett ikke ensbetydende med at det misbrukes? Undergrave?! Det ER jo et faktum at størrelse har en del og si.

Haha, jeg har sjelden det problemet, skjønner ikke hvorfor Men hadde faktisk en episode her for et par dager siden, hvor en tydelig ruset fyr kom veltende over pelsen og klasket hånden rett ned på hodet hennes, mens han mumlet noe om "hund". Heldigvis har jeg en snill pels, som svarte med å slikke ham på hånden, men ja, det er søren ikke så lett å vri seg ut av slike situasjoner, i hvert fall ikke når de skjer før du har fått sukk for deg.

Det vil i hvert fall bli mye bedre.

Nylonkobbel er supersterkt vanligvis, og vondt å holde i. Lærkobbel er ikke fullt så sterkt som nylon (dog ganske solid hvis man kjøper ett litt tykt ett med bredde, Trine hundeutstyr fører veeeldig gode - solide - lærkobbel), men det er søren meg så mye bedre å holde i. Jeg synes at nylon svir godt hvis man har en hund som bruker krefter, så jeg sverger til lærkobbel. På de 12 årene jeg har drevet med hund, så er det kun ett lærkobbel som har røket, og det var allerede nesten tygget over på midten.

Ja, kanskje vi har klart det.

I samme hus, i samme seng Og jeg er like hel i dag, men i morgen tidlig, hvem vet?! Jeg har dem alltid løse jeg da, særlig på lekeplassen ved siden av her, men jeg har FUUUUUUULL kontroll asså!

Sulten ja, vi fikk gjester, og jeg tror han håpet at de skulle bli til middag!

Denne Morrisen har smeltet mitt hjerte i hvert fall. Fy **** for en fantastisk bikkje! Hadde alle hunder vært som ham, så hadde det i alle fall blitt betraktelig mindre overskrifter i avisene. Ja, småjentene mine spiser barn de, så hun har nok helt rett hun nettvenninnen.

Ved navn Morris Ja, det glemte jeg nesten, jeg har jo disse to udyrene her også, som spiser barn til middag:

Ja, jeg brukte det som skalkeskjul sånn at jeg kunne kose meg med hundemishandlingen min i fred, uten at folk brydde seg om hva som egentlig foregikk. Mohahahahaha!

Deg om det. For meg er hundesaken en helhet, feilopplysninger (jeg vet ikke om det er tilfelle i denne saken, men sånn generelt) synes jeg veldig lite om.

Ja, jeg synes ikke det er uvesentlig at man benytter slike utrykk helt ukritisk. Men du hadde altså vært likegyldig om en dobermann ble kategorisert som kamphund av en journalist i landsdekkende media?

Så du mener at en rottis eller dobermann er kamphunder? Snakk om uheldig stigmatisering.

Jeg vet ikke jeg. Når jeg er ute og mine foreldre (ja - jeg bor hos mine snille foreldre for tiden) er hjemme med Venus, så går den ellers så sosiale hunden min ned på rommet mitt, og legger seg i sengen min. Der ligger hun og kikker ut vinduet (vindu rett over sengen) til jeg kommer hjem. Dette gjør hun sjelden, så og si aldri, når jeg er hjemme. Hva kaller man dette om det ikke kan kalles savn?

Og hva er en kamphund liksom? Var det en pitbull eller var det en hund som bare SÅ skummel ut? Eller kanskje det var en morderhund?

Tror neppe han kommer langt med det - forhåpentligvis.

Mange blinkskudd her, men dette var jo ubetalelig, hihi

For noen deilige valpepailabber da

http://www.bogront.no/temasider/planting-og-stell/140-vinn-sneglekampen-med-nematoder http://tpn.vg.no/intervju/tittel/2467 http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Har-funnet-vapenet-Amot-brunsneglene-5577266.html (denne er fin)

Hehe, jeg er allergisk selv også, hun som skulle passe henne er også (og egentlig veldig) allergisk, men grunnen til at hun faller bort er at hun skal passe fire andre katter Nødløsningen min er også allergisk, men ja, det er noe dritt med allergi og hun røyter mye nå, så det beste er om de som skal passe henne ikke har katteallergi Og *kremt* jeg skal ikke ha æren for det navnet (er et annet sonenmedlem som ga henne det, hehe).

Jeg skal nordover 16. juli og frem til 1. august. Hadde egentlig ordnet meg med pass av pus, men dessverre så har det kommet noe i veien for hun som skulle passe henne. Deppis er en veloppdragen (i den grad en katt kan kalles det) pus på tre år og sterilisert. Har aldri i hele sitt liv klort etter eller bitt noen mennesker. Vant til hunder, men holder seg helst på avstand når det gjelder fremmede hunder og unngår konfrontasjoner. Litt sky. Bor i Bergen. Anyone?

Søte bilder av Josie

Tror det er de samme jeg bruker. Kjøper de i rosa, jeg har jo jentehund Og så er de solide og store, det har mye å si