Det er nok folk som trekker i begge retninger. Og så er det folk som gjerne vil utfordres, perfeksjonere, og strekke seg lengre. De har ikke fokus på at det skal være tilgjengelig eller oppnåelig for andre.
LP var også slik da det ble godkjent som offisiell hundesport i Norge. Det var uformelt og lav terskel og skulle passe for alle uansett rase. I reglene står det også at hunder skal bedømmes ut fra sine raseforutsetninger, noe som selvfølgelig så godt som aldri skjer. Der ble det også gradvis økende fokus på presisjon og fart og så teknisk høyt nivå at det i dag kun er sportshunder som kan hevde seg i ringen (med noen få, ærlige unntak, men hovedregelen er sportshunder).
Så da LP ble for elitistisk kom rallylydigheten med lavterskel, lov å snakke til hunden i ringen, bånd i kl 1 og passe for alle raser. Så økte nivået i sporten gradvis og man vil ha større utfordring, mer presision, og så videre. Jeg er usikker på om jeg har lov å si det som tidligere dommer, men å bli en offentlig sport i NKK har ikke hjulpet noe. Det var der godbiten forsvant (for dere som er ferske, ja, inntil rally ble offisiell sport i NKK fikk man faktisk gi hunden godbiter i ringen under løpet).
Rallymix kom for noen år siden. Og skulle være mindre krevende og formelt enn RL. Så får vi se da. Hvordan det går.