Leaderboard

Jeg kan også anbefale språkkurset til Lundqvist hundeskole, men da må du gå grunnkurs der først. Absolutt verdt det uansett tenker jeg, hvis du har mulighet. Lykke til!

@Rocket @Pingeling @simira Oi, her har jeg sovet i timen gitt, men bedre sent enn aldri! Det dere sier er veldig fornuftig og støtter opp om min egen magefølelse og intuisjon. Tror jeg har blitt usikker i møte med andre hundeeiere som menere at jeg er for overbeskyttende, men da skal jeg fortsette å lytte til henne og skjerme henne fra situasjoner hvor hun blir veldig underdanig. Som dere alle sier bør vi nok finne noen få som hun kan bli ordentlig trygg på og som vi kan gå tur og trene med fremfor bare frislipp. Per nå tror jeg ikke jeg kjenner noen som er en god match, men skal legge inn innsats fremover for å lete etter potensielle venner til henne. Tusen takk for hjelpen?

Jeg har aldri hatt problemer med rottiser, jeg har derimot personlig hatt ganske store problemer med andre "familievennlige" raser og blandinger. Noen episoder har vært ren feilvurdering fra eier eller uhell der hunden har kommet seg løs, men de aller fleste har faktisk vært forårsaket av eiere uten noen slags respekt for andre mennesker eller for hva hunden deres var i stand til. Så ja, det er et kulturproblem, det er jeg enig i, men etter min mening er det et kulturproblem som består seg i at man ikke har respekt for at bikkjer kan forårsake alvorlige skader. Jeg bryr meg ikke om hvor vidt det er veldig voldsom lek, hormoner, "skumle" instinkter eller dårlig nervekonstruksjon som er årsaken bak. Hunder som åpenbart har potensiale for å skade, settes i situasjoner der de kan få mulighet til å gjøre nettopp det fordi eier hardnakket påstår at "de ikke er farlige". De skal forstås ihjel og unnskyldes, heller enn at man tar signalene på alvor og tar forholdsregler etter det. Det er ikke et raseproblem etter min mening, hadde folk tatt slik adferd mer seriøst, hadde man ikke trengt å bekymre seg for verken løse, olme settere eller andre, "skumlere" raser.

Jeg tror helt ærlig at hunder ikke tenker/føler så dypt på den måten. Men at den har sittet i bur og blitt "terget"/provosert av disse "byttedyrene" over tid tror jeg på.

Ukene har atter en gang flydd avgårde! Rallystevne nr 2 gikk helt greit! På lørdag gikk vi inn til 185p og en 10.plass i en sterk klasse! Hun var ikke helt med meg når vi startet så vi fikk en SL på en 360 mot venstre, fikk litt senere en altfor skjev sitt så valgte å repetere pga det. (Sitt, Dekk - gå rundt) Fikk også en stopp i banen fordi jeg glemte at vi skulle rett ut i fot etter jeg hadde gått rundt henne. ?‍♀️ Så på en 270 mot venstre fikk vi en ny SL, tidtaker satt bak der og Limit kunne tenkt seg å hilse på. Repeterte, men hjalp ikke så mye, tidtakeren ble for spennende. Siste trekket vi fikk var uro hos hund i sitten til en 90graders høyre sving. Så ingen ting overaskende egentlig. Det er alle ting vi jobber med! Søndagen gikk det rævva. Eller dvs, JEG følte det gikk rævva. Når jeg ser filmen i etterkant så er det virkelig ikke så ille ? Hallen stevnet gikk i var delt i 2, så klasse 1 og 2 gikk parallelt med gjerde med presenning over i mellom ringene. Helt greit det. Problemet kom først når hunden i nabo ringen ble litt vel lykkelig og tok seg en seiersrunde, da ble det roping, plystring og klapping der borte. DET synes Limit hørtes veldig gøy å være med på, så hun ble særdeles distrahert ifht hva jeg er vandt til å jobbe med. Plystring er også innkalling for henne. Så jeg gikk litt i kjelleren, bet det i meg og tok det som trening. Så det ble en del ekstra repetisjoner og dobbeltkommandoer. Hun hadde også helst lyst å hilse på tidtakeren igjen som satt i en stol bak ett helomvendings skilt. Så repeterte der, gikk litt bedre på forsøk nr 2 da. Lurer på om vi ikke fikk en SL den dagen også, jeg husker ærlig talt ikke alt. Men vet vi hadde trøbbel med en dekk og spiral mot venstre. Hadde jeg droppa repetisjonene hadde vi gjort det vesentlig bedre, men men. Nå ble det slik det ble, jeg gikk for å få mer korrekte øvelser heller enn mest mulig poeng. Vi endte opp med 153 poeng og en 16.plass. Men igjen når jeg ser filmen av oss så ser jeg jo at de dommedagstankene om at dette gikk skikkelig dårlig og nå ble vi diska var mest i mitt hode og hvertfall ikke særlig synlig utenfra. Limit jobbet veldig bra til tross for distraksjonene. ❤️ Og knall belønning fikk hun ute etterpå for det! Så det ble Rallystevnene for i år, neste mulige er 11 og 12 februar, får se om vi gidder å reise dit eller ei, det er dalane som arrangerer så blir litt reising da, og får se om lommeboka tåler det. 11 og 12 mars derimot er jeg rimelig sikker på at vi prøver oss på! Så reiste vi til Stord da, og vi fikk vårt 5 tellende resultat. Ble rett og slett BIR! Shortlisted i gruppa som vanlig. Reise vennen vår fikk også BIR valp i sin rase så vi er veldig fornøyde med turen. Og hundene storkoste seg sammen. ❤️ Det blir også tur til Sandefjord, men ikke med det orginale reisefølget. Ett vennepar blir med istedenfor! De vil se hva det går i før de hiver seg uti det selv med nye valpen sin. (Som er akkurat noen dager for ung til å bli med der dessverre) Så her krysses alt som krysses kan for at vi tar Championatet! Hadde vært tidenes julegave! Jeg og venninna mi med Sankt Bernard har også bestemt oss for å reise til Euro Dog Show i Herning i mai!! DET gleder jeg meg til det!! Mest for opplevelsen enn noe annet! Og så blir det bare en super bonus om vi tar med oss ett Dansk CERT hjem! ❤️ Kunne jo ha reist til Crufts også, men det blir hakket dyrere kan man si, så da ble prioriteten EDS.

Denne saken er så tragisk som den får blitt. Men jeg ser ikke så mange nyanser her, ærlig talt. Eier har vist oppsiktsvekkende dårlig dømmekraft hvis jeg tar det som er skrevet i media for god fisk. Når bikkja har vært innblandet i fire ulike episoder som til dels har endt med sår som måtte sys, og moren har selv sagt at svigermor har forklart at hunden ikke likte barn… Da skal hunden ikke skilles med en slik grind fra små barn som ikke har noen dømmekraft selv ennå. Jeg håper eier blir dømt her, tydeligere tegn på uaktsomhet blir det nesten ikke for meg.

For en skrekkelig sak, en skrekkelig hendelse for alle involverte. Tenk å se kjæledyret ditt drepe barnebarnet sitt. Blod og skriking. Andre traumatiserte barn til stede. Jeg syns så synd på dem alle ? Alle er enig, i hvert fall nå; at denne hunden skulle vært avlivet for lenge siden. Stor, sterk, svart, har bitt flere ganger…. For ikke lenge siden var det underskriftkampanje og innsamling av masse penger for at en lite, søt, hvit hund (het han Teddy?) skulle få leve til tross for at den også beit mange (dvs eier greide ikke skjerme hunden fra disse situasjonene). Joda, vet at det er mange kilo i forskjell på disse hundene. Men det er klart at folk ikke alltid evner å vite hvor farlig en hund kan være, når den biter som en reaksjon på en hendelse.

Graderte sertifikater og regulering av kjøp kan vi bare glemme. Hvis vi er veldig heldige får vi kanskje en gang krav om et slags sertifikat for hundehold generelt som et minimum. Men ja, alle hunder skal liksom være for alle. Har du lyst på en høynivå brukshund fordi de ser bedre ut så kan du skaffe deg det. Jeg tviler sterkt på at "alle" oppdrettere av rasen er nøye med hvem de selger til, særlig de som bare har et kull på rottweileren de fikk av en venn som ikke greide å ha den lenger, osv. Det er alt for lite fokus på ulike rasers behov, og alt for mye fokus på at alle raser er "fine familiehunder". Det kan forsåvidt også høydriftsrasene være - så lenge de får behovene sine oppfylt og man tar hensyn til egenskapene de har. Men de aller, aller fleste undervurderer det behovet, også erfarne hundeeiere. Til syvende og sist er det bare tragisk for alle parter når uhellet er ute og det går helt galt.

Er vel på tide å oppdatere denne! Jeg fikk meg en liten smell etter MHn i juni, den gikk ikke slik jeg trodde den skulle gå for å si det slik. ? Så resultatet ble så som så, gjennomførte gjorde vi uansett. For hun løser oppgavene fint, hun bruker bare lenger tid enn testen tillater ifht scoring. Skuddet ble vel beste resultatet vi fikk, men også det jeg var minst nervøs for også, for den var jeg sikker på hvordan hun kom til å reagere på. Som ene dommeren sa, du har en hund som er veldig "in tune" med deg, og du hadde nok skuldrene under ørene og puls på 120. Og det er helt sant. Spesielt siden vi egentlig skulle gå på søndag, men plutselig ble gående på lørdag så jeg var ikke forberedt mentalt. (Reiste ut på lørdagen for å observere, og de ville helst flytte en ekvipasje så dommeren som kom langveis fra fikk reise tidligere dagen etter. Så ingen tvangsflytting altså, og bikkja er jo den hun er uansett) Hun fikk forøvrig løpetid 2 uker senere, så jeg hadde rett i at den var rett rundt hjørnet. Debuten i unghund klasse derimot gikk over alle forventninger! Excellent, CK, BIR, CERT og CACIB! Ble shortlisted i gruppa, men det var mange flotte hunder der, så ikke overraskende! (Skulle vel ikke hatt det CERTet med fullCERTreglene, men jeg sa hva hun hadde fra før til ringsekretær og siden det ikke var flere tisper med CK så ga de det til meg alikevel. ?‍♀️) Dagen etterpå var det rasespesiel og igjen slo Limit til med Excellent, CK, BIR og BIS 2! Med da 4 tellende resultat mot mestvinnende i collieklubben bestemte jeg meg for å melde oss på en nasjonal utstilling i Stord i november også iom man trenger 5 tellende resultater for å kvalifisere. Kommer nok ikke til å stille såpass ofte igjen med det første, så når vi først ligger godt ann så går vi for å bli med der. Ser også ut som om vi kanskje reiser til Sandefjord i desember, er dobbel 17 og 18, og limit fyller jo 2år den 16. Har ei venninne med Sankt Bernard som også er bitt av basillen og antageligvis skal, så da hiver vi oss nok med om vi finner overnatting som ikke koster skjorta. Gøy om hun blir champis omtrent på dagen! Rallydebut har vi også hatt!!! Det ble ikke den helga jeg nevnte, men nå i starten av oktober hos Retrieverklubben. Det gikk som det måtte gå, jeg mista hodet så til de grader på lørdagen, tror faktisk jeg la det fra meg før jeg entret ringen. På tross av det landet vi på 172 poeng og en 3.plass. dvs, egentlig en 4 plass. Det ble dømt litt feil fikk vi vite på søndag så på dogweb står vi som 4.plass selvom vi sto på pallen på lørdag. Fort gjort! Søndag hadde jeg i hvertfall med meg hodet, men jeg klarte ikke helt å engasjere Limit nok, ble nok greit stiv i kroppspråket mitt. Mistet henne i helomvendingene (det var 2 av dem) og hun var for langt borte fra meg, så vi mistet noen poeng der. Hadde også noen dobbelkommandoer her og der, en skeiv sitt og en stopp, men på tross av det endte vi opp med 183 poeng og en fin 2.plass! Dermed også vårt første napp og bronsemerket. Bitt av den basillen ble jeg også, så vi prøver oss igjen første helga i november hos Sør Rogaland BHK, så får vi se om jeg har med meg hodet da. Skal i hvertfall trene en hel del kontakt innen den tid, ikke bare bare å samle det fluehodet til Limit alltid. Så himla lett å distrahere til tider.

Jeg møtte nylig en utdannet hundeinstruktør som visstnok skal ha drevet med redningshund og holdt kurs for en av de største hundeskolene i Norge. Jeg er fortsatt i sjokk. Jeg vet at akkurat den utdanningen der har et normalt og oppdatert pensum, og kvalifiserte folk bak, men så var det den biten hvor kunnskapen skal sitte igjen i den uteksaminerte, gjerne på en slik måte at det har medført en adferdsendring. Det er hva læring er. Vedkommende fungerer visstnok fint med hunden i typiske settinger med andre hundefolk, hvor han oppfører seg som om han har lært hva han har lært, men jeg så vedkommendes adferd med hunden privat, hvor ingen av "foreldrene" og "lærerne" som hadde lært ham opp kunne se ham. Av et såkalt årskurs på deltid, tilsvarende ca 30 studiepoeng, så hadde INGENTING festet seg og medført adferdsendringer i hverdagssituasjoner. Han opptrådte som han gjorde med sin første hund før han hadde lært noe, slik faren hans hadde gjort det før han, og faren hans før han igjen. Som en lavpannet primat på bare impulser og instinkter. Det er det verste tilfellet av alvorlige lærevansker jeg har sett. Den komplett fraværende evnen til å integrere teoretisk kunnskap og overføre den fra en konkret situasjon til en annen situasjon som ikke umiddelbart likner på det som spesifikt ble brukt som eksempler på kurset. "Hundeinstruktøren" jeg møtte privat var en lavpannet primat som kjeftet og skrek lange setninger med flere motstridende beskjeder i, fordi hunden ikke forstod tiradene av fyllord imellom kommandoordene, som ble skreket i ansiktet på en deprimert og resignert hund som verken fikk de emosjonelle behovene sine møtt eller aktivitetsbehovene sine dekket. Kort oppsummert, uten å skrive en halv bok full av detaljerte situasjoner, så ble det nesten utelukkende brukt aversiver (aggressiv og forvirrende kjefting og smelling fra et sinna tryne oppå et tyrannisk og emosjonelt avvisende kroppspråk), negativ forsterkning for å til slutt høre etter og akseptere å ta en negativ straff (ligge stille og rolig og stirre ut i lufta mesteparten av dagen, eller dilte alene bak ham på tur) uten å ha gjort noe galt. Jeg kunne ha skrevet en halv bok om det. Jeg er sjokkert. Hunden fikk INGEN positiv forsterkning. Not even once. Den fikk selvsagt kos og hyggelige sosiale interaksjoner med fyren også, men det var ingen logiske sammenhenger mellom når han var sint og når han var blid og hundens adferd. Det var uforutsigbart og fullstendig forvirrende for hunden. Alt dreide seg om hans humør, aldri om hundens adferd. Han ga den f.eks. godbiter for å på eget initiativ be om dem ved å peke på skapet de var i, når han var blid eller i nøytralt humør, men de godbitene hadde ingen pedagogisk funksjon det store bildet tatt i betraktning. ..og han forble frustrert og sint fordi hunden ikke adlød ham. Begrunnelsen hans for å ikke senke kravene og forventningene til hunden, ta treningen noen steg tilbake og gi hunden mer positiv feedback på et lavere nivå, den begrunnelsen var at hunden adlød ham jo ikke! Derfor ingen positiv feedback. *mind blown* Jeg fikk ledet ham inn på tanken om _hvorfor_ hunden ikke adlød, og han klarte faktisk å resonnere seg frem til at det var fordi den ikke ville. "Den har ikke lyst til å høre etter." So far, so good, det der var veldig godt tenkt, men å klare tenke seg hele veien frem til neste hvorfor — hvorfor hunden ikke hadde lyst til å høre etter ham, og hvordan han kunne endre det adferdsmønsteret han hadde kjørt dem fast i, det klarte han ikke. Jeg har trenerkurs fra NIF, og halv lærerutdanning fra universitet, kurs i retorikk, kurs i direktesalgsteknikker, arbeidserfaring fra diverse serviceyrker med mye kundekontakt — kort og godt forholdsvis god opplæring i hvordan en (ikke) skal føre kroppen, tone- og ordlegge seg for å nå inn med et (uønsket) budskap, så jeg er ganske sikker på at jeg gjorde et halvhjertet forsøk på å selge budskapet inn, først som hans egen kunnskap (hvilket jeg forventet at det skulle være),, deretter som noe han var heldig og oppdaget, i stedet for å fremstå som en arrogant, nedlatende og belærende lekperson, men ble så frustrert etterhvert at jeg mistet hodet selv og rev av all innpakning rundt budskapet etterhvert, hvorpå det ble tolket som fiendtlighet, ikke vennligsinnet omsorg ment å hjelpe til en positiv forandring. Sånt som "Gi 5-7 positive tilbakemeldinger for hver kritiske," var ikke en mulighet i lengden i det tilfellet der. Han gjorde _nesten_ bare feil med sin egen hund privat, ...og han holder kurs, nær deg ? Mmm, og han er antivaxxer. Hovedvekten av utdanningen min er direkte relevant til vaksiner. Jeg har til og med 10 stp i et emne som heter immunologi, svært spesifikt. Han begynte preike antivaxx til meg, da jeg avbrøt og kort fortalte hvorfor. Han ble irritert og begynte mansplaine vaksiner til meg fra noe han hadde lest i en Facebookgruppe. ..en kan bli ganske matt av andre mennesker innimellom. Det er vel derfor vi foretrekker hunder. Undersøk godt før du betaler for neste kurs ?