Eide en Beagle før og ville ha noe mer trenbart neste gang. Han var jo for så vidt ganske lydig til Beagle å være altså, men herregud for en jobb å få ham dit.
Jeg synes hundetrening er gøy og ville ha en hund som delte den gleden, kunne repetere ting mer enn 2-5 ganger før den er lei, som ønsket å samarbeide samma om vi var inne uten forstyrrelser, på ridetur i skogen eller å kikker på toget midt i byen på 17.mai. Samtidig måtte den ikke klatre på veggene om jeg har migrene eller en dårlig periode, og generelt ha en "energi" jeg trivdes å ha med å gjøre. Jeg ønsket meg også en hund som gikk tur MED meg, ikke bare dreit i hvem som holdt i andre enden av båndet så lenge den fikk "lese avisen". (Skal sies at han var rå på spor, og det var kjempegøy! Men ikke særlig sosial type, med meg, på tur) Etter mye om og men, lesing, noen tråder her inne og svar fra oppdrettere så landa jeg på Collien. Kort eller langhår var ikke så viktig, exen min ville virkelig ha en fluffy hund så jeg var vel egentlig mest innstilt på langhår. Så ble det slutt mellom oss, og jeg mista Beaglen ikke så lenge etter det. Jeg kjente også på at pelsstellet som følger med langhår ikke helt fristet når jeg var alene om hunden, så da ble det korthår som falt meg mest naturlig.
Jeg fikk nok kanskje ei frøken som er litt mer på enn den gjennomsnittlige collien, men jeg stortrives med det! Og hun har en veldig god avknapp også. Hun er en fryd å trene med og en ball av lykke som lyser opp hverdagen min. ❤️ Og som snytt ut av nesa på sin mor ifht måten hun er på/vesenet sitt.
Whippet sto også høyt på lista, men jeg ønsket meg så den trenbarheten i denne omgang.