Switch har blitt røntget, og resultatet ble så fritt som det går an å bli A på hofter, 0 på albuer og rygg u.a. Deilig å vite at vi kan gå i gang med litt mer belastning både i hverdagen og på trening uten å ta noen ekstra hensyn (utover det man tar pga. alder). Det er første gang jeg har røntg så raskt etter ett-årsdagen, men jeg tenkte at på en såpass "liten" stor hund, så var det ikke så farlig.
Ellers merkes det at det er varmere i været og at kveldene er lysere. Det blir mer tid til trening, tur og kos ute. Vi benytter hagen aktivt, hundene leker og herjer og jeg har pakket fram cavalettiutstyret jeg bestilte meg i vinter etter at vi deltok på cavaletti-kurs. Lenge leve impulsiviteten ?
Etter to gode økter med cavaletti på Blitz, takket hun for seg og mente vi hadde gjort nok den dagen. Så da vi gikk tur senere gikk hun bare å vimset en meter halvannen unna meg og syntes egentlig vi bare kunne gått tilbake til bilen. Hun har altså blitt så lat på sine voksne dager ? Ja, eller trening synes hun har blitt kjempegøy og det er skikkelig vanskelig å vente på tur. Så hun blir ganske sliten mentalt av treningen, når hun i tillegg til å jobbe selv også må jobbe med impulskontroll når det ikke er hennes tur. Oscar er den mest utfordrende å trene. Han går så fort opp i frustrasjon og stress. Så oppgaven må være enkel nok til at han ikke blir frustrert, og kontrollert nok til at han ikke går opp i stress. Begge deler ender i bjeffing nemlig ? Switch er bare enkel og grei. Han venter stort sett på tur (viktig å lade batteriene når man har sjansen) og han gjør som han får beskjed om.
Vel er Switch utrolig trivelig å trene med, men han har også helt siden han var liten vært utrolig flink til å lese andre hunder. Han har fra naturens side et veldig ydmykt språk og er veldig opptatt av at andre skal synes han er grei. Så han har fått lov til å gå sammen med mindre hunder, små valper og har blitt brukt som sosialiseringshund på to valpekull fordi han er såpass forsiktig som han er. Er valpen aktiv og trygg, så gir han gass men er den forsiktig og redd så er han rolig, gjør seg liten og gjør det han kan for å vise at han er trygg å hilse på. Og da blir jo mammahjertet litt rørt da. Som da en liten valp på bare 1 kg. kom innom oss fordi den trengte sosialisering på trygge hunder, da den var så redd, så redd for både folk og hunder. Og den går fra å bjeffe og gjemme seg til å invitere Switch med på lek i løpet av en 10-15 minutters tid. Se så søte sammen ❤️
Ellers har jeg hatt med meg Blitz på frisbeegolf. Det er mannen sin aktivitet og jeg synes det er greit å bli med av og til. Og så synes jeg det er praktisk å benytte anledningen til å lufte hund i samme slengen. Hvert fall Blitz, som er rimelig enkel og grei å ha med å gjøre. Jeg syntes hvert fall å huske at hun var rimelig uproblematisk å ha med sist jeg prøvde. Jeg hadde riktignok glemt at mannen min hadde kasta en del frisbee med Blitz i fjor sommer og at hun nå hadde gått fra "bryr seg ikke" til "DEN kan jeg hente! ?♀️" Så da først frisbee'en ble kasta, kasta også Blitz seg fram i båndet og slapp et halvhysterisk hylebjeff for å si i fra om at "SITTER. FAST!". Så det ble noe mindre bedagelig enn jeg hadde sett for meg. Men whippeten har på sine eldre dager blitt veldig grei å ha løs. Hun går ikke bort til folk, ikke til hunder og hun gjør sin greie. Og det var visst greiere å bli bedt om å la være å hente frisbee når hun bar løs enn i bånd. Når hun bare kom over det første sjokket over at hun ikke skulle hjelpe til, så fant hun ut at hun egentlig bare syntes det var vanskelig å ikke løpe etter frisbee'ene jeg kasta. De andre fikk være i fred. De gangene hun ikke greide å styre seg, løp hun ut, henta og bare fint inn uten å tygge (og så fikk vi ha en av de ikke-så-redd-for-frisbee'ene, just in case).