Leaderboard

Det betyr faktisk ingenting, spørsmålet er altså om virksomheten: -Drives for egen regning -Har et visst omfang -Er egnet til å gå med overskudd over tid -Tar sikte på en viss varighet Etter min forståelse er mange oppdrettere i dag i realiteten næringsdrivende selv om de selv mener de driver med hobby. Regnskapet og skattemessige forhold er irrelevant i vurderingen av hvorvidt det er et forbrukerkjøp eller ei. Er det et forbrukerkjøp sitter forbrukeren (kjøperen) igjen med gode rettigheter man ikke kan avtale seg bort fra. Skatt og MVA er to helt ulike ting. MVA-registrering er en plikt man har ved omsetting av gitte kategorier av varer og tjenester for minst kr 50000,- innenfor et tidsrom på 12 mnd. Det er flere varer som er fritatt mva uten at det nødvendigvis betyr at det er kun hobby (eksempelvis er omsetning av litteratur fritatt mva) Kjøpers undersøkelsesplikt er også avhengig av at kjøper har muligheten til å undersøke, i mange tilfeller finnes ikke denne muligheten og kjøper må da anses å ha oppfylt sin undersøkelsesplikt så lenge han har gjort det som er rimelig å kreve av kjøper. Selgers opplysningsplikt vil også veie tyngre enn kjøpers undersøkelsesplikt da selger i mange tilfeller er en profesjonell part. Den første linken du viser til her er langt på vei argumentasjon for at oppdrett i mange tilfeller er næringsvirksomhet. At oppdrett ikke er næringsvirksomhet kan i noen tilfeller være riktig, i andre ikke. Hvis virksomheten har et visst omfang, varighet og er egnet til å skape overskudd på sikt er det selvsagt næringsvirksomhet uavhengig av om det er et registrert foretak eller ei.

Jeg tenker jo at det ikke blir det samme dersom hunden brukes i praktisk jakt og dermed har et utløp for sine instinkter. En BC får jo ikke det med mindre den faktisk jobber med sau. Å trene bort gjeting hos en BC sammenligner jeg med å trene bort elginteresse hos en elghund. Sikkert mulig med noen individer, men veldig vanskelig og utrolig dårlig gjort ovenfor hunden. Hvorfor velger man en rase når førsteprioritet er å trene bort de mest grunnleggende egenskapene som følger med?

Veldig enig med de over. Og å «trene bort» noe som er så dypt genetisk forankret som gjeting handler i praksis om undertrykking av atferd. Jeg synes heller ikke det er særlig rettferdig mot hunden som er spesifikt avlet for dette gjennom mange generasjoner.

Det aller enkleste og beste rådet, for både eier og ikke minst hunden, er å la være å skaffe seg raser/krysninger som er avlet gjennom generasjoner for en spesifikk type adferd, som man ikke ønsker. Dette kan ikke gjentaes ofte nok tydeligvis, siden folk altfor ofte skaffer seg raser/mixer hvor de ikke liker/ønsker helt rasetypisk adferd. Det er unødvendig slitsomt for eier og ikke minst veldig urettferdig ovenfor hunden. Enkelt sagt, ønsker man seg en hund, så kjøper man seg ikke en katt og så forventer at det er bare trening som skal til, så får man en hund til slutt.. Veldig enig med @Ekko her, ikke bare lurer man folk og gir de urealistiske forventninger , det som verre er at det ofte til syvende og sist er hundene som betaler den høyeste prisen.

Grunnen til at du ikke får noe svar er nok fordi planlagt blandingsavl generelt sett kan klassifiseres som useriøst. Især om man ikke har noe kjennskap til egen hunds helse ved foretatte screeningundersøkelser (HD/AD, patellasjekk, ultralyd av hjerte, øyelysing, DNA-tester ol. raseaktuelt) eller erfaring/kunnskap om hvordan en avlsprosess vanligvis går for seg, herunder paringsavtaler. Hannhundavgift avhenger normalt sett av hvilken rase man har, og eventuelle anbefalinger fra raseklubb. Iom. at dette er snakk om blandingshunder er det naturlig nok ingen anbefalinger å finne. De fleste raser har x% av valpepris for sprang + x% per levende valp etter x uker, noen raser har tradisjon av avgift er lik prisen av en valp (altså ingenting for sprang + levende valper). Om du googler paringsavtale vil flere alternativer, inkludert NKKs, komme opp. Til syvende og sist er det bare opp til deg og tispeeier hva dere avtaler og går med på dere mellom