Leaderboard

Kontakt er en krevende øvelse, særlig for en valp som koker litt i toppen, men ikke engang 10-åringen min er trenbar i vanskelige miljøer hvis hun ikke får ut overskuddsenergi først. Så jeg ville nok satset på en god tur og litt mental aktivisering før dere trener kontakt. Pass også på at miljøet ikke er for vanskelig (det gjelder forsåvidt alle typer nyinnlæring). Her starter all trening på stua, og når hunden kan øvelsen i et enkelt og kjent miljø uten forstyrrelser kan man ta steget videre ut i hagen - men da må man samtidig senke kriteriene. Hva en hund kan er i aller høyeste grad situasjonsbetinget.

Jeg kjenner meg så igjen med å føle seg håpløs.. Har en hund på 8 måneder nå og det er ikke lenge siden vi følte at vi endelig fikk ting litt til. For oss tok det bare litt tid og etterhvert roet han seg. Har dessverre ingen tips å komme med, men du er ikke alene og du har gjort en super jobb med å forberede deg❤️

Hei igjen, tar litt tid å få skrevet svar her, da valpen tar det meste av dagen. Vi har nå kommet over den verste spise grus - kneika. Jeg var nok for hysterisk og redd, må fortsatt plukke grus fra munnen hennes innimellom, men hun kan nå gå på grusen og vi lokker henne til oss eller løfter henne vekk om hun blir for interessert. Har også skjønt at vi må jobbe mye mer med kontakt. Vi øver på det inne nå, ute er vi totalt uinteressante å høre på. Hovedproblemet nå er kontakten, når vi går med bånd vil hun løpe i alle retninger fordi det er så mye spennende ute (bare i hagen, som hun er i hver dag), og selv om vi har verdens beste godbit rett foran nesa hennes er hun null interessert. Synes dette er utfordrende mtp miljøtrening igjen..Tør ikke ha henne med steder fordi vi har null kontroll og kontakt, dermed får hun ikke miljøtrening hun trenger. Vi skal egentlig bort på julaften og i jula (ha henne med selvfølgelig), men tenker nå at vi bare må bli hjemme. Hun er helt turbo, og det nytter ikke å være i fremmede, valpe-usikrede hus når vi ikke får kontakt med henne. Hun stresser enormt, biter og jakter halen, klør seg hele tiden, og i dag begynte hun å jokke/ri på et håndkle.. Føler meg totalt mislykket som hundeforelder, det er jo tydelig at vi ikke får det til og at hun ikke har det bra. Samtidig føler jeg at vi har prøvd alt, både mye aktivitet og mindre, IQ-leker, aktivitetsleker, snusing/søk, m.m. Selvfølgelig ikke alt på en gang og i passe mengder. Hun sover også mye, så jeg skjønner ikke hvor stresset kommer fra. Det er litt trist, da jeg hadde lest masse og forberedt meg så mye i forkant av å få valp i hus, og ville så gjerne trene henne godt fra start slik at vi kunne ha henne med oss og ha en valp/hund folk rundt oss trivdes med å være rundt også. I stedet føler jeg nå at vi blir låst til hjemmet vårt i en negativ spiral. Kanskje hun har det bedre med å komme til folk som kan hund. Blir bare trist av dette i kveld, vi er jo så glad i henne.

Så koselig! Jobber selv i eldre omsorgen hvor stort antall har en eller annen form for kognitiv svikt, og i 99% av tilfellene gjør hunden på avdelingen kjempe nytte!! Han roer letter ned fortvilte pasienter på 95 år som venter på at mamma skal komme å hente de ?

Ultralyd er ikke en sikker måte å telle valper, nei. Bekrefte eller avkrefte drektighet, ja. Om du vil ha sikkerhet i hvor mange valper der er, så anbefales det å ta røntgen i tiden før valping. En dyktig veterinær kan gi en god pekepinn på antall, men det kan være svært vanskelig å skille mellom fosterblærene etterhvert som man undersøker buken. I tillegg er det mye som skjer i tiden fremover etter, fosterresorpsjon er mulig. På mine tre kull har ingen av ultralydene stemt med røntgentelling og antall ved fødsel, alle med forskjellige veterinærer. Første kull talte vi 2, kanskje 3,der kom 6. Andre kull talte vi 4, der kom 6. Tredje kull talte vi 6, der kom 7 (2 dødfødt). Jeg vet også om endel som har talt atskillig flere på UL enn det var ved fødsel.

"Dette," som i ro-trening på valper som ikke har kommet over alderen de være i skal aktive, og hvor hyperaktivitet faktisk er en helt normal variasjon. Når det gjelder valper som trenger mer hjelp til å slappe av og lære seg å slappe av overalt, så mener jeg at det er totalt mot sin hensikt å tvinge en valp til å være rolig i en grind/bur uten stimuli. Da lærer den jo ikke å regulere seg selv til å slappe av når det er stimuli rundt den. Da er det bedre å bruke beroligende aktiviter for å lære den at snusing og tygging senker stresset. "Se her, når du kjenner det stresset i kroppen, så kan du snuse rundt for å føle deg bedre." Også kan lære den å bli vant med så mye stimuli som mulig, sånn at det blir mindre spennende etterhvert. Den lærer heller ikke å være rolig overalt når den opplever at det finne 1 roligplass, tvert i mot! At en hund med spesielle behov må få ekstra hjelp til å slappe av er noe helt annet. Da må man gjerne øve hjemme, kanskje på et rom, så to rom, for så å utvide det trygge området til utendørs. Men også den treningen handler jo i stor grad om desensitivisering av stimulien som virker forstyrrende på hunden. Å ta det i så kontrollert og sakte tempo for en valp kan virke mot sin hensikt med tanke på utviklingsfasene. Og når folk kommer på et hundeforum og sier at de er usikre på om valpen blir overstimulert eller understimulert, så må vi jo svare på det. Her var det snakk om en hund som spiser stein, noe som gjør at eier selv sier at det er vanskelig å mosjonere den. Da er det rimelig å tenke at den valpen ikke vil ha godt av å bli satt i bur når den blir hyper, men at de kan la valpen få mer frihet til å velge aktivitetsnivå. Vi har en tendens til å spore litt av i blandt på sonen, håper du ikke tok den generelle diskusjonen som rettet mot deg! ? Jeg prøvde å berolige deg om at valpen høres helt normal ut, og at du kan la den styre sin egen aktivitet i stor grad uten å være redd for at dere gjør feil eller overbelaster den. Jeg oppfattet dere aldri som hundeeiere som ikke gjorde nok for valpen, bare så det er sagt! Ut i fra hva du skrev så skjønte jeg med en gang at dere bare ville det beste for valpen, men ønsket tips og hjelp til å vurdere valpen. Det høres ut som den løsningen med stranden var super! Det er så deilig med en hund som slapper av etter positive utfoldelse. Jeg har personlig erfaring med at personer som nye valpeeiere har tillit til, nemlig oppdretter og dyrebutikk, anbefalte bur på vår første valp. Vi hadde jo ikke peiling, og dette var kilder som ville valpens beste og hadde mye erfaring, tenkte vi. Dette vet vi at skjer fremdeles, og at dyrebutikker kynisk kjører kampanjer på bur rettet mot valpekjøpere. Vi, som uerfarne eiere, ble lurt til å gjøre noe vondt mot hunden vår, og siden jeg vet at dette skjer fremdeles, så føler jeg et ansvar om å forklare at burbruk ikke er nødvendig, og kan føre til mye lidelse uten at man klarer å se det før senere. Ja, her sier du noe kjempeviktig! At dette er et behov valper har i varierende grad, og det er veldig nyttig i kontakt-trening og desensitivisering på vanlige hendelser, noe som igjen hjelper den å finne roen når den etterhvert blir mer selvstendig. Dette er en annen ting innefor ro-treningen som jeg har sett mange nevne. De opplever at valpen følger etter overalt de går, og for å få den til å slappe av så stenger de den inne. Gjerne hvor den fremdeles kan se eier, fordi de tenker at det kan gi den trygghet. Eierne har gode intensjoner, og derfor synes jeg det er verdt å forklare at adferden er naturlig og ikke trenger å fixes med ro-trening.