Leaderboard

Gleder meg å lese det dere skriver. I rasetrådene så er det helt vanvittig hvor mye aktivitet sonen hunder får. En fresh eier som snakker om 30 min til 1.5 time daglig har jo ingenting med hund å gjøre, er jo ikke et liv i følge mange her. Det skinner igjennom at mange av sonen folka er folk som ikke har barn eller familie og hunden er alt. Og overraskende mange som er uføre og kan dermed tilbringe 24 timer med hunden sin ( i aktivitet mon'tro??). Kjenner mange hunde eiere og ingen av de tilfredsstiller sonen sine tur/aktivitets krav... Jeg har i hvertfall mye på samvittighet når jeg leser hva mange av dere anbefaler. Mine hunder fikk variert med mosjon gjennom sine liv, men selv mener jeg at de hadde det allright ? Jeg tenker at alt er aktivitet som hunden er med på, en hund som er i et bur/hundegård i 23 timer har det jo ikke bra. Men en hund i familie for eksempel der hunden er med på alt som skjer før og etter arbeidsdagene og i helgene, blir det herjing ute eller inne, besøk til bestemor, biltur hit og dit, se på fotballkamp, være med på skøyter, eller i bakken når det er snø, alt dette føler jeg er sunt og godt for en hund. I tillegg til turer selvfølgelig, men noen dager er det ikke tid til tur bare for hunden så da er det viktig at den er med på alt anna som skjer. Så klart hadde de fleste hundene hatt det bedre med de kravene som dere setter, men for de aller fleste hundeeiere er det ikke reelt på daglig basis. Mine to cent ?

Jeg har en liten mini, med spesielle behov som gjør at vi må ta det litt rolig. Morgenturen er som regel i femtiden, mellom 45-60 min, helt avhengig av hva han har lyst til. To andre korte turer, før langtur om ettermiddagen. Turene får han stort sett styre som han vil, turene er for ham, så da gjør vi det han har lyst til. Blir rundt 85-120 km i uken. Vi er sammen stort sett 24 timer i døgnet, han er med på alt som skjer i heimen, hjelper til med å fylle vaskemaskinen, rydding av leker, til og med gulvvask.Han har stor glede av å ha oppgaver i heimen, føler seg knallviktig når han skal si fra at nå koker potene (uten å bjeffe) Vi har som regel noen trenings og lekeøkter utover dagen, og seffe masse leking. Hans oppgave er feks å sjekke om det er tom dorullhylse på badet, finner han det, blir den fyllt med godbiter, stappet godt, så han har litt jobb med å få tak i dem. Han er like gjerne med på å ligge på sofaen for å se film som hva som helst annet, Faktisk maser han om det, om det er for stor pause. Så innbiller meg at han har glede av at vi er sammen Så i bunn og grunn: ingenting viktig, vi bare lever sammen i en symbiose som jeg tror vi begge har stor glede av.

Det er mange syke som har god effekt av å ha hund, gjerne fordi de må gå ut på tur å være i fysisk aktivitet, får naturlig lys, rutiner og møter mennesker på sin vei. Jeg tror nok en hund kan være en glede og emosjonell støtte for folk som ikke vil få alle overnevnte effekter av hundeholdet, men jeg tenker at da må man finne gode løsninger som ivaretar begge parter. Det er litt enkelt å tenke at man ikke kan gjøre noe. Noen har hjelpemidler som gjør at de kommer seg ut på tur uavhengig av sin funksjonsnedsettelse og/eller er kreative og aktiviserer hundene sine gjennom aktiviteter som er mulig å få til. Noen har avtale med personer som hjelper til med aktivisering ved behov eller betaler for hundelufting. Noen overtar hunder som trenger lite mosjon, f.eks hunder som er gamle, syke, har redusert bevegelighet eller har mentale problemer som gjør at de trenger rolige liv der det skjer lite. Hvis man ikke har mulighet til å aktivisere hunden på noen måte og ikke kan få hjelp av noen, hvorfor ha hund og ikke katt? De er ikke så ulike, det er mye selskap, kos og mening i kattehold også. For å redde liv og helse, behandler vi dyr dårlig hver eneste dag gjennom forskning, matproduksjon, hobby ++. Hvis man legger lista der, er jo scenarioet i HI bedre på de fleste måter. Jeg tenker jo derimot at man bør prøve legge lista en god del høyere for de dyrene man velger å ta til seg i et vanlig hjem. Bikkjer flest er veldig tilpasningsdyktige og kan venne seg til svært lite aktivitet, men det betyr jo ikke at de er fornøyde eller ikke fortjener mer.

Det er sant, og det er en ting som mange privilegerte sier til de som ikke har vært like heldige i livets lotteri. Det er også en sabla stygg kommentar når man snakker om mennesker som lider og dør.

"Owning a dog is a privilege, not a human right."

Her har vi også ganske varierte dager. Det eneste jeg konkret kan si er at jeg jogger med dem ca. 2 ganger i uka og trener litt momenter og triks sporadisk. I løpet av en uke får de dager med kun lufteturer, dager vi går korte turer (3km) og dager vi går lengre turer på 6km-1mil. Noen uker går vi lite tur, andre uker går vi mye tur. Som regel går vi mindre jo mer andre ting vi holder på med den uka. Hvis vi er på noe arrangement, grilling i gapahuk, fisketur eller kafe i byen, får de sjeldent noe ekstra. Vinteren er en spesielt rolig sesong for oss. På våren, sommeren og høsten går vi mer tur og mest på tursti eller i terreng. Drar på langturer over flere dager når det er mulig, eller går opp i fjellet på mer krevende turer på fridager. Går noen spor i måneden i denne perioden. Men, mine hunder ligger ikke i ro i en krok eller står i en liten hundegård når jeg ikke aktiviserer dem. De går fritt inne, de har lov til å leke, tygge på tyggesaker og er med på det vi driver med inne. De er også med ut på daglige og ukentlige gjøremål, der de får være ute, løpe, lukte, se, grave osv. Jeg tenker det er viktig å skille mellom mosjon og stimuli. Mosjon er fysisk aktivitet, stimuli kan derimot være mye. Stimuli kan være å gå spor, trene lydighetsøvelser ol, men også det å få nye opplevelser, utforske lukter og synsinntrykk, grave og tygge og generelt bare "være" hund. Mitt mål er ikke å slite ut hundene, mitt mål er å gi dem et innholdsrikt liv med god livskvalitet, dermed tenker jeg at varierte dager med noe ulikt innhold må være mer interessant enn å gjøre akkurat det samme hver eneste dag, uke etter uke.. Men å ha hund til et bruk betyr jo ikke at den nødvendigvis får noe meningsfullt eller godt liv, som jeg tenker er kjernen i en diskusjon om aktivisering? Jeg har jo hunder til et bruk, men det er en forsvinnende liten del av livene deres som går til aktiviteter rettet mot jakt. Selv om man gjør mye med hundene hver dag i 1-2 timer, tenker jeg at det er lite verdt om hunden står oppstallet i en liten hundegård eller ligger forvist i en krok resten av døgnet.

Personlig ville jeg aldri latt et menneske dø dersom de kunne bli reddet av en hund som ikke fikk så mye tur. Jeg er heller ikke i mot bruk av politihunder, minehunder, søkshunder i farlige områder (som Gjerdrum), til tross for at det da er snakk om livsfare for hunden. Jeg mener at hunder har egenverdi, men jeg ville ikke nølt et sekund med å anbefale hund i den situasjonen. Jeg ville anbefalt en liten selskapsrase som kan få mosjonert en del inne og i hagen, men mitt vanlige mosjonskrav er ikke verdt et menneskeliv i mine øyne.

Man er vel farget av sin egen motivasjon vil jeg tro. Da jeg skaffet meg hund var det med et veldig bevisst mål om at vi skulle leve et aktivt liv, så for meg er det helt ubegripelig at noen gidder å ha hunder som ikke skal "brukes" til noe - men jeg vet jo at mange (de fleste?) lever sånn. Ikke dermed sagt at det negativt, men for meg hadde det vært et helt meningsløst hundehold. Det er ikke en menneskerett å ha hund, og alle er ikke i en livssituasjon der det er tid og plass til en sånn forpliktelse.

Her varierer det en del ut i fra årstiden, og koronaen har også ført til ganske store endringer i hverdagen her så akkurat nå føles det som vi er i en slags "venteperiode" før vi kan ta fatt på en normal hverdag igjen. Når det gjelder fysisk aktivitet er vinteren vanskelig, for min hund vil ikke gå tur på snø (og hun vil i hvert fall ikke ha på sokker). Heldigvis er det oppvarmede fortau i stor deler av sentrum her, så nå for tiden går vi stort sett tur i byen. Da slipper hun kuldekrampe i labbene, og en ekstra bonus er at det lukter utrolig spennende overalt så hun får brukt hodet litt også. Når det er barmark går vi i snitt 5 mil i uka, fordelt på skog og fjellturer. At det blir mindre på vintertid er absolutt ikke ideelt, men det får jeg ikke gjort så mye med. Jeg orker faktisk ikke å tvinge en seniorhund ut på tur i middels snøstorm når hun ikke vil. Heldigvis har vi svømming som et alternativ da, og hun svømmer vanligvis én gang i uka. For min hund er mental aktivisering utvilsomt det viktigste, og her har koronaen virkelig gjort det vanskelig for oss. Før gikk vi jevnlig på kurs og var på fellestreninger i hundeklubben et par ganger i uka. I tillegg konkurrerte vi med jevne mellomrom, stort sett i Sverige. Så det ble en del langturer og møter med nye miljøer. Sist vi var på kurs var februar 2020, og etter det har det stort sett vært dødt både med tanke på kurs, fellestrening og konkurranser. Vi trener nosework ca. daglig uansett, men hun blir jo ikke spesielt sliten av det hjemme på stua liksom... Min hund er sjelden alene. Hun var ikke veldig mye alene før koronaen heller, men nå er det nesten aldri.

Tusen takk, alle sammen! ❤️ De siste ukene har vi trent masse praktisk, no more rundering her på ei stund ?