Leaderboard

Jeg tenker du bør klargjøre litt mer om du diskuterer mentale problemer eller rasetypiske egenskaper, for det er to ulike ting. Når jeg snakker om "rasetypisk" sikter jeg til de egenskaper rasen skal ha, som gjerne stammer fra opprinnelig bruksområde og som er innført i rasestandarden. Noen raser skal varsle, fordi de har blitt brukt som gårdshunder f.eks. Det er en rasetypisk egenskap for noen raser, og jeg mener at det ikke er nødvendig at alle raser skal være stille. Fjerner man mange av de rasetypiske egenskapene blir jo rasen ... lite typisk. Derimot skal ingen rase ha redsler, være miljøsvak eller sosialt usikker, her snakker vi om mentale problemer. Selv om noen raser har større utfordringer med dette sier man ikke at det er "rasetypisk for rase A å være sosialt usikker", man sier heller at "rasen har et problem med sosial usikkerhet". Når det gjelder samkjønnsaggresjon på staff spesifikt, er jo det en "rasetypisk" egenskap fra opprinnelig bruksområde. Jeg tviler jeg på at det vil ta noe fra rasen å forsøke å avle mot enda mer omgjengelige hunder, men! det er viktig å skille mellom samkjønnsaggresjon og redsler for andre hunder, dette er to vidt forskjellige ting. Jeg påstår ikke noe sted at redsler er et mindre problem enn fysiske lidelser, derimot er samkjønnsaggresjon et lite problem i forhold til redsler og fysisk sykdom. En samkjønnsaggresiv hund er ikke redd og lider ikke av dette, dette er noe som kun er til plage for eieren (og evt. de rundt om eier ikke har kontroll). Når staff har så pass mange helseproblemer som er veldig utbredt i rasen, tenker jeg derfor det er feil å legge et sterkt fokus på å avle bort samkjønnsaggresjon.

Er dette noe som skjer på tur i passeringer, eller i en hundepark hovedsaklig? Knurring er en naturlig språk mellom hunder, men betyr også at situasjonen ikke er ok. Dette er ikke dominans, men rett og slett et sterkt signal om at hunden din ber den andre gå unna. Han sier nok fra, men jeg mener det er opp til deg som eier at han ikke får oppleve slike situasjoner. Hvis han opplever selv at han må ta ansvar så risikerer du at det glir over i aggressiv adferd etterhvert. Bjeffing er også et såkalt avstandssøkende signal, selv om det ofte kan se ut som hundene vil bort til hverandre. Jeg ville heller gått litt unna, og latt hundene blitt mer vant til hverandre på avstand. Hilsing i bånd ville jeg generelt sett unngått, da det lettere blir konflikt. Jeg håper ikke du lar hunden din legge seg ned for å sprette opp og hilse på andre hunder i bånd, ihvertfall ikke uten at den andre hundeeieren har sagt at det er ok. Hundeparker er generelt sett litt skumle, særlig for valper og unghunder. Jeg ville vært veldig nøye på å kun være der sammen med få, trygge hunder med godt språk, og ikke være der hvis det er noen hunder som bråker eller ikke går overens med hunden din. Hvis du ikke kan noe særlig om hundespråk anbefaler jeg å låne bøkene På talefot med hunden og Bjeffing - språket som høres, på biblioteket.

Nå har jo Tyttebæra kommet med de fleste gode poengene allerede men hvordan og hvem skal definere hva som er ‘negativ rasetypisk adferd’? For å bruke meg selv som eksempel; jeg kunne f.eks. aldri tenkt meg en bc med rasetypisk adferd eller en malle. Ikke fordi jeg anser disse to rasene som ‘bat shit crazy’ men fordi det er raser som jevnt over har en ønsket ( ut fra standard/bruksområde) adferd som jeg ikke ønsker/har interesse av. Begge rasene tiltaler meg dog rett meget eksteriørt, burde adferden modifiseres slik at jeg og andre som finner disse og andre raser eksteriørt tiltalende kunne ha dem uten problemer? På ingen måte etter min mening. Da ender man jo bare opp med raser som ser ut som X eller Y men intet annet.. En rase uten rasetypiske egenskaper er vel strengt tatt bare en hvilken som helst hund som ser ut som ditt eller datt. Jeg tenker at problemet i hovedsak eller for å si det som det er, i veldig liten grad er de raserypiske egenskapene, det store problemet er at folk kjøper seg raser de aldri skulle skaffet seg i utgangspunktet. Siden de hverken har kunnskap, interesse eller forutsetninger for å håndtere egenskapene som følger med på kjøpet av hunden de bare må ha for de er ‘såå fiine!’

Som sagt så har eg ikkje tenkt til å kjøpe det.

Drar opp denne igjen jeg. Jeg fikk meg symaskin i starten av dette året ? Veldig gøy å sy klær både til seg selv og til mine små tantebarn. Har blitt litt forskjellig. Kjøpte meg også overlock i sommer. Flere her inne som syr? Legger ved noen bilder av noe av det jeg har sydd. Foreløpig mest i jersey og andre stretch-stoffer.

Kan du ikke spyle av hunden kvelden i forveien hvis den er veldig skitten? Å droppe skogsturer i en hel uke bare fordi hunden skal på utstilling hadde jeg ikke gjort.

Dette blir jo et spørsmål om hvorvidt vi ønsker at alle hunder skal ha mentaliteten til en engelsk springer spaniel. Vi har 400 raser å velge mellom, må alle være like mentalt og med samme egenskaper? Og hva er poenget, at alle skal kunne kjøpe en hund de liker utseendemessig? Hvis man ikke vil ha en hund som bjeffer eller er kjent for samkjønnsaggresjon, er løsningen ganske enkel: kjøp en rase som har de egenskapene man ønsker seg. Jeg tenker også at når man opererer med lukkede stambøker der man i lang tid har avlet for å få homogene (like) hunder, er det ikke så enkelt å bare plukke bort en egenskap. Så og si alle hundene i rasen vil ha dette trekket i genmaterialet sitt, når rasen i tillegg er svært disponert for relativt alvorlige sykdommer og lidelser, er samkjønnsaggresjon virkelig det man skal legge mest fokus på? Samkjønnsaggresjon er et svært lite problem, sammenlignet med alvorlige hudlidelser og hofter som dingler. Når man driver med avl må man se på helheten, ikke bare en spesifikk ting. I tillegg kan slik "plukking" av egenskaper virke mot sin hensikt, for det er ikke så enkelt å forutsi konsekvensene av det man selekterer på. Et eksempel er hiterriere som har blitt avlet mot utstilling, de har fortsatt masse skarphet. Skarphet er hundens evne til å bli sint når den føler seg truet, det har ingenting med mot eller tøffhet å gjøre. Resultatet når man ikke selekterer på jaktegenskapene, er at man har en haug med bikkjer som er redde og nervøse, og som i tillegg har instinktet til å forsvare seg mot det de ser på som trusler i stede for å stikke av, ingen heldig kombinasjon. Et annet eksempel er raser som skal være reserverte, svært mange ser ikke forskjell på usikkerhet og uinteressert, som gjør at vi har mange hunder som er redde for folk men som går i avl fordi eierne tror de er "reserverte". For at mentaltester, eller BPH som kanskje er mest aktuelt for familiehunder, skal bli brukt i mer utstrakt grad må de faktisk bli mer tilgjengelige. Slik situasjonen er nå er det vanskelig å få plass for å få en hund testet, og det er heller ikke mulig å teste over hele landet. Å teste en enkelt hund har heller ingenting for seg, du må teste hele kull. Det er litt som med HD. I tillegg må man tenke over hva hver mentaltest egentlig avdekker, de har alle sine styrker og svakheter. Skal man teste for frykt, redsler, omgjengelighet ol. må man ha en test og en beskrivelse som avdekker disse tingene, og ikke alt annet. En beskrivelse av en hund er også lite verdt, å se video av den er derimot mye mer brukbart.

Hvis jeg hadde vært en seriøs oppdretter, men var veldig uheldig med det siste kullet mitt: 2 av valpene er døve. 2 av valpene er blinde. En er født med kun tre bein, mens de siste fire valpene hadde vært svært engstelige/utrygge valper. Og så tenker jeg at disse valpene har dessverre ikke livets rett, og velger å avlive dem alle, istedenfor å selge dem for kr 25 000,- pr stk Jeg ville jo blitt trakasert og fått hatmeldinger herfra og til evigheten. I dag skal alle valper få leve opp. Uansett hva. Og spesielt over de fire fysisk friske valpene. Men de fire har gjerne det største problemet? Å være seriøs oppdretter i dag er å selge alle valpene sine, uansett hvilke problemer de vil gi sine eiere. Merkelig

Hvorfor ønsker du å påføre hunden din ubehag fordi den uttrykker følelsene sine som hunder gjør? Er den glad og oppspilt når den ser andre hunder? Er den redd/utrygg for fremmede hunder? Er virkelig løsningen å påføre den ubehag? (et veldig godt tips er å holde god avstand til andre hunder. Så lang avstand at din hund ikke føler for å bjeffe)

Tja, det er nok mange som ikke går tur med hunden løs i skogen, hverken før utstilling eller ellers.