Leaderboard

Ja, hvem av oss har ikke sett på /vurdert flere raser men avstår på grunn av en eller flere egenskaper såsom, eksteriøre ‘merkverdigheter’ helse og mentalitet? Jeg har en ganske lang liste med ‘kunne tenkt meg, hadde det ikke vært for..’ Interessant å se hva slags raser andre kunne tenkt seg, hadde det bare ikke vært for..xxx Tråden er ment mest som underholdning, dvs, det er ingen oppfordring om å skaffe seg ‘uegnede’ raser eller fjerne rasetypiske egenskaper som f.eks gjeting. Jeg starter med et utvalg av mine ønskeraser som neppe kommer til å havne i mitt eie, med tanke på diverse egenskaper. Siberian husky; ( ikke showvarianten) fantastisk flotte hunder med et temperament jeg liker godt! Et meget godt utviklet jaktinstinkt på brorparten, tilsier at å ha hundene løse kan være mer risikosport enn jeg liker.. Puddel; fantastiske hunder på mange måter, unntatt en og det er pelsen... Har hatt puddel og det frister absolutt til gjentagelse men pelsen er et stort no,no! Upraktisk pels på alle mulige måter. Skotsk hjortehund; burde vel egentlig stått på førsteplass på ønskelisten.. hadde det ikke vært for helsestatistikken og forventet levetid, rasen hadde vært i hus for mange år siden! Norsk lundehund; liten , praktisk størrelse og en norsk rase med et utseende jeg har sansen for. Dessverre er helsebiten helt hinsides og jeg vil anta at det tar en god del år med innkrysning av andre raser før rasen kan sies å være både fysisk og mentalt ok, og attpåtil se ut som en lundehund. Foxterrier glatthåret; råflotte hunder og har som terrier flest det umotståelige ‘it’! Skal jeg tro på diverse eiere som ikke rosemaler, så er omgjengeligheten også med husets egne hunder, ehm..’variabel’. JRT og Parson; begge har etter det jeg har sett ‘it!’ , JRT’ noe kortere ben enn ønskelig men igjen, det later til at omgjengelighet med husets egne hunder er noe variabel her også. Kromfohrlander ; liker utseendet og egenskapene ( etter hva jeg har lest) virker ‘likandes’ for meg, dog noe usikker på helsebiten. Glemte et par raser; Collie langhår; Tiltrekker meg på flere plan men litt usikker på mentaliteten..tenker bla. på underlagsberørthet. Skulle også ønske de hadde noe mindre pels, mer a la border collie hadde vært perfekt ( ja, det var kanskje ikke den mest presise beskrivelsen med tanke på at bc har rimelig variabel pelsmengde men håper det ble forståelig uansett). Cavalier king charles spaniel; rasen tiltaler meg både utseendemessig og ‘mentalt’. Har møtt mange veldig trivelige cavalierer Frykten for SM gjør at det antagelig ikke blir noen cavalier her.

Jeg er eller ikke for det om det ikke er svært god grunn. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg valgte kasterere tispa mi når hun var 3 år i fjor. Det er jo alltid en risiko med operasjon og det følger jo ofte med bivirkninger i etterkant. Jeg er glad ikke ventet enda lengere da jeg annså det som veldig dårlig dyrevelferd leve som hun gjorde 6 mnd i året. Jeg har lang erfaring fra tisper ingen har blitt så påvirket av løpetid og innbildt svangerskap som hun. Ble bare verre for hver gang. Fikk ikke melk da men,det meste andre. Helt i sin egen verden og ville virkelig ingenting,gikk dagesvis uten mat og var en skygge av seg selv. Hun skal jo forhåpentligvis bli 15 år❤️Så ille ha det sånn halve året. Det er jo en dyr operasjon til tispe også som ikke blir dekket om det ikke er livmorbetennelse. Ble 16000,- her inkludert kontroll 3 dager etter.Jeg er veldig glad for gjorde det herlig ha en hund som fungerer hele året! Selv om hun måtte starte på medisiner mot inkontinens nå i sommer fungerer veldig bra da. Forrige hunden min måtte kasterres da var 5 år pga lukket livmorbetennelse hun ble også inkontinens så jeg tror det var noe i det jeg leste i your dog(engelsk hundeblad) for 15 år siden at fuglehunder kan ofte bli det?

Det er snakk om en katt som kanskje kan få plager med UVI fordi den er mer utsatt. Selv hvis den får plager, så er ikke UVI en dødelig sykdom, og frekvensen av infeksjonene vil være avgjørende for om katten kan leve et godt liv. Dette ønsker de å forebygge med en eksperimentell operasjon. Mangel på kunnskap og erfaring gir i seg selv økt risiko, og de forbereder seg på at operasjonen kan bli mislykket av den grunn. Da vil de avlive Pelle på operasjonsbordet for noe som andre tvekjønnede katter har levd med uten problemer. I tillegg til operasjonsrisikoen kommer det etiske rundt dette med kjønn og identitet. På det området er det vanskelig å få svar, fordi vi ikke vet nok om dyrs identitetsfølelse. For å i det hele tatt vurdere en sånn operasjon mener jeg at det burde være en veldig klar liv-eller-død problemstilling, noe det ikke er i dette tilfellet ut i fra det vi har blitt fortalt.

Det jeg lurer på er om Pelle kan leve et godt liv uten operasjon. De sier ingenting om at han har plager, bare at han kanskje kommer til å få stadige UVIs. Dersom katten pr. nå ikke lider, og man ikke vet med sikkerhet at den kommer til å få det, så hadde det kanskje vært like greit å la han leve så lenge han har det godt.

Angående Bøckmans kommentar; jeg er for så vidt ikke uenig i at beløpet er underordnet, hvis man kan gi individet et godt liv etterpå, uten en altfor lang og vond rekonvalesens. Han har dog helt rett i at det er alt for mange kattet i Norge, det er et problem ikke bare for kattene selv men utgjør et ikke ubetydelig press på den ville faunaen. Nå sier dog Bøckman også at et tenkt beløp ikke nødvendigvis vil bli brukt på en annen ‘bedre’ sak og det er et godt poeng! Man kan selvsagt være uenig i hvor vidt det er ‘riktig’ å bruke store summer på et sykt dyr, men for de som er i mot; sannsynligheten for at x antall kroner tiltenkt operasjon/behandling for et spesifikt dyr tilfaller en annen ‘ bedre’ sak , er vel heller liten..for ikke å si mikroskopisk. Personlig tenker jeg at så lenge man har råd til å betale for en behandling, uansett beløp, så kjør på, så lenge det ikke er en behandling som utsetter dyret for unødvendige smerter eller plager og der livskvaliteten blir vesentlig forbedret. Så jeg er enig med deg at etikken her ikke hviler på beløpet men på helt andre ting.

Pudler er da brukshunder. Og kan klippes ned. Hilsen meget sannsynlig kommende puddeleier. (som meget sannsynlig skal trenes til spor/båndhund på jakt)

Boxer dersom det ikke var for helseproblemer og størrelse. Jeg trenger en liten hund, ellers hadde jeg glatt fått boxer i huset igjen. Bullmastiff dersom det ikke var for helse, størrelse og levealder hos giganter. Shiba, men er usikker på det med pelsstell. Også klarer jeg ikke helt å finne ut om de har en tendens til bjeffing eller ikke. Jeg har aldri møtt en bjeffete shiba selv, men jeg leste at de kan ha en tendens til å varsle, og jeg bor veldig nært en vei med mye gangtrafikk. Lundehund for å "hjelpe" rasen, men igjen er jeg usikker på dette med varsling på inntrengere. Det er i allefall en bekymring med tanke på lundehundprosjektet. Staff dersom det ikke var for helse og størrelse. De fleste jeg møter er betraktelig større enn rasestandarden tilsier. Det virker som om de økte i størrelse i takt med populariteten. Fransk bulldog dersom det ikke var for helsa. Irsk ulvehund utelukkende på grunn av utseende.

Jeg kunne tenke meg en sibirsk husky, bare fordi de er så vakre. Men jeg orker ikke tanken på å alltid ha hunden i bånd når vi er på tur Så da vil jeg kanskje ha springer spaniel, fordi de virker så trivelige og snille: Men jeg orker ikke pels og ørestell. Så da vil jeg heller ha en dalmatiner, med kort, myk og varm pels (kropp). Og verdens søteste ører. Men de er nok for stor og sterk for mine skuldre Så da vil jeg kanskje ha en svensk-dansk- gårdshund, fordi de er passe store, men så var det denne bjeffingen da. Og er de egentlig en hund til å trene og konkurrere med? Så da vil jeg heller ha en BC, som er førerorienter og smart. Men jeg orker ikke gå turer med en hund med stor gjeter-instinkt Puhhh... Godt det finnes mange fine raser å velge mellom, for å velge rase er vanskelig syns jeg ?

Golden retriever, men de bader i ALT, og ingen av dem er den virkelige lillebroren min (R.I.P.) Malionois, men den hadde stresset meg helseløs med det tempoet. Rottweiler, men folk er redde for dem, og korthår vever seg fast i alle tekstiler. Irsk ulvehund, fordi jeg ble preget på dem som barn, men de er ikke brukandes til noe av det jeg vil. Borzoi, fordi jeg pleide få gå tur alene med naboens «hest» da jeg var barn, men det er en mynde. Broholmer, fin som ****, men ubrukelig den også. En rekke andre korthårede mastiffer av doggetype, samme som over, pluss sikling. Chihuahua, men jeg har et reelt beskyttelsesbehov, så måtte evt parret den med ulvehunden. Det hadde blitt en farlig skummel bikkje ? St.Bernhard, berner sennen, kaukasisk ovcharka, leonberger og pyreneer er veldig fine å se på, men de rasene der og jeg, vi har forskjellige ambisjoner og interesser, i tillegg til at jeg foretrekker å bo sør for polarsirkelen. Riesenschnauzer, fordi de skal være brukbare (nok), i et litt mer behagelig tempo (for meg) enn rettryggede schäfere, men da jeg nesten hadde bestemt meg for rasen og oppdretter, så fant jeg en forbedret utgave, som ble veldig naturlig å lande på etter å ha slitt valgets kvaler mellom schäfer, rottis og riesen i noen måneder. Et år senere, med kritiske vurderinger, har jeg blitt sikrere og sikrere i mitt sak. Jeg har funnet rasen «min» som e pærrfækt førr mæ! ..og fullstendig feil for mange andre. Det er godt det finnes hunder for enhver smak ??

Boxer! Nå har jeg jo hatt det, men på grunn av helse så er den ikke aktuell igjen (enda hvertfall). Jeg elsker rasen, men det er såpass mye helseproblemer at jeg ikke tør å skaffe meg en til. Og ellers har jeg veldig lyst på border collie. Men tenker de blir for aktive for mitt bruk.

Jeg virkelig elsker ambull og boxer, gjort siden jeg var lite barn og «skulle ha en Chance», men helsa deres og samkjønnaggressjonen holder meg unna. Klarer fortsatt ikke hundre prosent å legge tanken helt på hylla, men om det faktisk blir noe av noen gang er en annen sak…