Leaderboard

Jeg har hørt episoden nå. Det var ikke så fryktelig som jeg tenkte, men jeg ville kanskje ikke anbefale hund i det hele tatt til denne personen, og ihvertfall ikke en helhvit fransk bulldog... Maren er heldigvis superflink å jobbe med å få folk til å bruke positive metoder og hensyn til hunden, innenfor det hun kan gjøre på et kvarters podcast. Men det som bekymrer meg litt er at hun anbefaler å kaste en neve godbiter på bakken i MANGE situasjoner. Det er ofte en god løsning, men i situasjoner med andre hunder kan det bli ganske stygt. Dette er et råd som ofte gjentas og mange hører, og jeg tenker at det før eller senere må gå galt for noen.

Ja, jeg har stor respekt for Maren. Er ikke alt jeg er 100% enig i, men det er gjerne personlige preferanser. Jeg synes det er veldig bra at programmene har blitt så populære, for Norge trenger en som henne. Hun er flink til å håndtere folk også, og det er gjerne der skoen trykker. Jeg bare håper hun klarte å få denne dama til å forstå hvor farlig det er å la hunden gå løs når den kan trigges av høylydte barn.

Ah, Coghlan's squeeze tubes du tenker på kanskje?

Enig i å være sikker på at veldedige gaver passer. Jeg har vært den 'heldige mottaker' av en slik gave til en organisasjon jeg er sterkt uenig med, "fordi du er jo så glad i dyr". Tanken er god, men det hjelper dessverre lite når organisasjonen allerede hadde mottatt de pengene, samt prinsippielt at mitt navn var inkludert. Jeg er blitt veldig fan av hjemmelagde julegaver på glass, typ konfekt, godis, hjemmelagde bakemikser osv., om det er noe som kan passe til folk

Du bekrefter jo bare mye av det jeg skriver. Hvis hundene må opereres eller medisineres for å kunne ha er ok liv, så er det noe galt med avlen. Et kirurgisk inngrep er alltid en risiko. Jo mer vi tukler med naturen, jo verre blir det. Det er også andre risikoer ved kastrering, og som det nevnes i startinnlegget er det dokumentert stadig flere. Det er ingen grunn til å ta den minste risiko på dyrenes vegne når det ikke er nødvendig. Hvis du ikke liker at en hund er en hund, med instinktene det innebærer, så kan du se deg om etter noe annet. Hvis instinktene igjen er et så stort problem at det er uholdbart - da er vi igjen tilbake på avl, som selvfølgelig må taes tak i fra et annet perspektiv. Angående "hannhundene deres skal aldri i avl", så kanskje ikke, men hva med linjene deres? Ved å i praksis skjule hormonrelaterte adferdsproblemer med kastrering går det mange hunder i avl som aldri burde det, fordi det ikke er noen som er interessert i om de tre siste kullene deres har blitt kastrerte pga. hormoner. Så får de et kull til da. Og kanskje den ene eller de to valpene som fungerte helt greit uten kastrering fører linjene videre, og fordi alle de hyperhormonelle søsknene er kastrerte og fremstår som helt fine og fungerende hunder. Jeg sier ikke at man ikke skal kastrere problematiske hunder for å synliggjøre problemet, men tankegangen kan fort medføre videreføring av "fantastiske linjer så lenge alle hundene kastreres". Er hundens beste et kirurgisk inngrep for å unngå naturlige instinkter og funksjoner, som løpetid og interesse for paring? Eller er det fordi det er komfortabelt for eier å slippe å forholde seg til det? Det er såklart alltid en vurderingssak, og det er veldig stor forskjell på hvor mye hunder er påvirket av hormoner. Jeg er helt for at man kan kastrere en hund som er deprimert i en måned før og etter løpetid, og har løpetid tre ganger i året. Det er slitsomt både for hund og eier. Jeg tenker også at et menneske i den situasjonen (kraftige og/eller langvarige humørsvinginger og unormalt hyppige sykluser). Men å kastrere en frisk, normalt fungerende hund synes jeg ikke er det beste for hunden.