Leaderboard

Jeg er så lei meg for å høre det. Og det krever så mye for å ta den avgjørelsen. Men som du beskriver det med tomt skall, dårlig apetitt og daglig forvirrelse så kan det fort bli et sort hull for de som gradvis vil bli verre, spesielt om han tidligere var en uavhengig og stolt hund. Det er viktig å ikke la det gå for langt, og det høres ut som du tok avgjørelsen på riktig tidspunkt. Jeg håper jeg også vil se når nok er nok, og vil derfor jevnlig dra til veterinær for å høre deres mening. Tror egentlig ikke det er noe som heter "for tidlig" når det kommer til demens, for det går en vei, og det kan gå veldig fort. Ser mange putter bleie på hundene sine, de går flere timer i ring og er virkelig på et skikkelig dårlig sted. Man er ansvarlig for at hunden ikke lider, og det minste man skylder dem etter så mange år. Håper det går bra med deg ♥️

Seriøst; Jeg mener at langt flere hunder ville hatt det bedre av å kastreres. Selv om kastrering kan være uheldig for noen hunder. Akkurat som at jeg syns det er viktig at vi vaksinerer oss mot korona, selv om at for noen så er det uheldig å vaksinere seg. Jeg mener dette. Det har jeg lov til å mene. Lykke til med å få meg til å endre mening! (Jeg er så lei av å se hunder som bli avlivet pga adferdsproblemer, når dette kunne vært unngått hvis hundene hadde vært kastrert tidlig nok. For her jeg bor er det mer akseptert å avlive enn å kastrere. Det gjør meg lei meg) PS Kan jeg få se en link til dokumentasjon om at kastrerte tisper er mer utsatt for hjerteproblemer?

I dag har meg og Radii vært på vår første trening med hundeklubben sammen. Mest for å se hvordan hun ville oppføre seg i et slikt miljø med andre hunder. Har jo ikke trent noe særlig hjemme, annet enn sitt, kontakt og innkalling. Hun mister fort fokus hjemme i hagen, så jeg hadde ikke de største forventingene. Men jeg synes det gikk overraskende greit. Stort sett lett å få kontakt med. Øvelsene tar vi nok litt i eget tempo. Jeg har ikke helt motivasjonen enda for å trene inn alle lysighetsøvelser. Men tenker det er godt for henne bare å lære å være rolig og holde kontakt selv om det er andre rundt oss ? Oppdaget blodflekker på gulvet idet vi skulle reise på trening. Tydeligvis løpetiden som har startet. Vet ikke om dette er hennes første eller om hun har hatt en før.

Jeg tror man kan lese opp og ned om dette og ikke bli 100% sikker på hva som passer for akkurat din hund. Det er forskjellige meninger, og hunder er jo forskjellige. Hvis du tenker hovedsakelig på store raser, min første hund fikk royal canine valpefor (og var litt overvektig ?) Jeg hadde null peiling på fôring. Hun fikk B hofter og 0 på albuer. Hun var ca 55 kg som fullvoksen, og vokste ekstremt fort i perioder. Hund nr 2 gikk på V&H valpeforet, (noen perioder også tørrfôr). Vokste også ekstremt første 8 mnd. Endte på 54 kg, A hofter og 0 på albuer. Hund nr 3, samme mat som hund nr 2, endte på 44 kg. A hofter, 1/0 på albuer. Tror ikke type fôr i oppvekst har kjempe mye å si på leddproblemer. Tror annen type miljø/belastning sammen med arv har mye mer å si.

Jeg syns slike hundeeiere er litt egoister. Min hund skal gå løs for det syns JEG er bra, og det liker min hund. Selv om hunden bråker med andre hunder, f.eks valper som leker sammen, eller den glefser mot barn som lager lyd. Ta hunden din i bånd! Sånn at valper og unger er trygge også rundt din hund. (plutselig er den en forelder som krever hunden avlivet fordi den beit en unge, hvorfor ta sånne sjanser?!) Impulskjøpet er jo blitt en dyr erfaring med tanke på at hun stadig vekk må til veterinæren med hunden. Resultat av dårlig oppdrett/useriøs oppdretter? Hvem vet...

Jeg kan snu spørsmålet. De som synes rutinemessig kastraring for å redusere risikoen for noen sykdommer: har dere hatt hunder som har fått alvorlig allergiske reaksjoner på narkose? Eller mistet hund til blodpropp grunnet operasjon? Jeg er ikke i mot kastrering som behandling, og det tror jeg ingen andre er heller. Inkludert Norsk lov. Som sagt, vår første hannhund ble kastrert på grunn av helsa når han var 9 år gammel, og ja, jeg har hatt hund med jursvulst og tispe med store løpetidsutfordringer (spiste seg igjennom en av Swedoors lyd- og kuldeisolerende innedører). De situasjonene du beskriver er ikke rutinemessig prevantiv kastrering, og jeg går ut i fra de var ute av tenåringsfasen. Da er kroppen "ferdig" utviklet, og bivirkningene av kastrering er redusert. Som vi snakket om i tråden om angring på hundekjøp: en del folk vet ikke hva som er naturlig adferd for hunder i de forskjellige fasene av livet. For et år siden kom jeg over denne fantastiske overskriften på NRK: "Ny studie: hunder går igjennom en tenåringsfase." Jeg er ganske sikker på at mange eiere av pubertetspøbler tror hunden har unormal adferd, men dersom veterinærer i Norge går med på å kastrere tenåringshunder grunnet det som er normal tenåringsadferd, så er det et problem.

Dere som er kategorisk i mot kastrering, har dere hatt tisper med livmorbetennelse eller mistet tisper i samme sykdom, hatt tisper med jursvulster, pissenisser som ikke ‘bare’ markerer på ting i gulvhøyde men også i sofaer, på bord o.s.v.? Eller hatt hannhunder som ble helt skrudde når det er løpetid i hus? Regner med dere også er i mot kastrering av fører og servicehunder også, for dette gjøres jo ikke av medisinske årsaker. Det er lett å være prinsippfast når det ikke rammer en selv eller egne hunder.. Hannhund av miniatyrrase i bekjentskapskretsen; markerte ikke bare i gulvhøyde men på absolutt alt og overalt. Det var enten kastrering eller avliving. Hunden ble kastrert og pissingen overalt opphørte. Hvis det er hundens beste man har i tankene, tror dere at hunden hadde foretrukket avliving? Omplassert hannhund ( til meg) super hund på alle måter men var fullstendig frakoblet og helt umulig å nå inn til , selv om hunden ellers var lett på tilsnakk. Hunden satt i sofaen ved siden av meg og ristet , helt umulig å snakke til eller på andre måter stoppe. Uten tvil måtte denne hanhunden ha tilbrakt store deler av løpsperiodene i bur eller innestengt på ett rom, hele sin livstid. Ingen av delene anser jeg som god dyrevelferd.. Han ble forøvrig over 14 år før han takket av. Andre kastrerte hannhunder både egne og bekjentes har blitt både 16 og 17 år før de takket av. Mulig de hadde blitt enda eldre hvis de ikke ble kastrert..? Jeg har hatt det jeg kaller ‘normale’ hannhunder også, (intakte) brydde seg knapt om tispene i det hele tatt før de hadde stådager og kunne fint ligge i sofaen med løpetisper, så lenge jeg var tilstede. Slik burde det være men realiteten er at det for sjelden fungerer slik. Er det mer ‘humant’ å stappe slike ( de ‘gale’ ) i bur eller inn på ett eget rom, enn å kastrere dem og la dem leve som vanlig? Jeg betviler ikke at det kan finnes negative ( fysiologiske) effekter av kastrering ( her vil jeg tro at alder ved kastrering spiller inn i vesentlig grad) men jammen finnes det mange negative ( for hundene) effekter av å tviholde på prinsipper, uansett hva..

Takk! Det går veldig bra, han er en skikkelig fin fyr. Jeg tror vi har hatt ganske flaks, han sover hele natta, finner fint roen inne og biter overraskende lite. Spent å se om det fortsetter sånn, tannfellingen har begynt, så det kan sikkert endre seg ? Ferdig med første valpekurs, og øver daglig på det vi har lært, tenker å melde oss på kurs nr 2 over nyttår. Lurer innimellom på om han er halvt geit, for han har noen sånne ''stillestående'' geitesprang når han blir ivrig, mulig det er en puddelgreie?? Jeg har ikke blitt noen mesterfrisør enda, men synes det stort sett går bedre for hver gang jeg klipper han. Konsentrerer meg mest om fjes og labber, han er ganske kilen mellom tærne stakkar, så tar litt tid. Alt i alt en gøyal og trivelig valp, som begynner å bli stor gutt, runda 12 kg denne uka. Flink til å gå på do ute, eneste 'uhellene' vi har er når han blir skikkelig glad, da lekker han litt stakkar, men satser på at han vokser det av seg.

Jeg er av den meningen at langt flere hunder burde vært kastrert, både tisper og hannhunder! Jeg ser ikke noen ulemper, men veldig mange fordeler. Har selv kastrert tispe som var veldig hormonell. Etter kastrering var hun jevn i (godt) humør -ALLTID. Ingen deprimert tispe mer i huset, bare lykke og glede. Hun ble 13 år, og det var godt å vite at hun aldri ville få livmorbetennelse, og sjansen for jurkreft ble kraftig redusert. Jeg vet om flere tisper som har blitt avlivet pga kreft i juret. Og jeg ser tisper som er veldig nedstemt i mer enn halvparten av året pga innbilthet (og løpetid) Jeg mener at det er dyremishandling å ikke kastrere disse tispene. På lik linje som at det er dyremishandling å ikke gi hunden medisinsk hjelp når det gjelder andre ting som beinbrudd, ørebetennelse osv. To treningsvenninner av meg måtte gi hannhundene sine medisiner som også dempet testosteron-nivået deres (tror det var forskjellig medisiner) Begge kommenterte hvor mye enklere hundene var. De var mye mer avslappet, de brydde seg langt mindre om andre hunder, de hadde ro i kroppen og kunne bare sitte å se på biene i blomstene. Ro og harmoni ❤️ De var lettere å gå tur med, og de var lettere å trene. Når medisin-kuren ble avsluttet ble de som før. Ingen av disse to hundene er noen problemhunder, men oppfører seg som mange hannhunder; de skal alltid passe på. Sjekke hvem som har gått her før, hvem som kommer mot, osv. Mer "stress" og mindre ro. Jeg spurte begge eierne hvorfor de ikke kastrerte hundene sine når det hadde så god effekt på dem at hormonnivået ble redusert. Men det ville de ikke, de har jo ikke noen problemhund. Og når hunden utagerer mot andre hunder så greier eierne å holde dem igjen. (sånn at det ikke blir noen slåsskamp) Mens jeg tenker at *Hannhundene deres skal aldri brukes i avl *Hundene var mer harmonisk og roligere når testosteronnivået sank. Hvorfor ikke gi dem en slik ro og fred resten av livet deres? Et mer problemfritt hundeliv? Hvorfor er det så viktig at testiklene skal henge der, når de ikke skal brukes til noe? Nå er det klart at har ikke hunden noen problemer med hormonene sine, så er det vel ingen grunn til å kastrere hundene. Det jeg ikke skjønner er når disse kjønnshormonene er et problem, så skal man likevel ikke kastrere. Mest fordi man ikke er "for kastrering". Er det ikke hundens beste man skal tenke på? (mer enn eier sine "prinsipper") Nå vet alle at man får ikke en ulydig hund til å bli lydig med å kastrere hunden. Og det koster ganske mye å kastrere hunder, så jeg tror ikke at kastrering blir noe alle og enhver gjør uten videre dersom det åpnes mer i loven på dette området.

Det er enormt stor forskjell i hvordan ulike husdyr/kjæledyr holdes. Vi kan diskutere hva som er bra kattehold et annet sted, men katter har et stort behov for å være ute, og uten kastrering/sterilisering så hadde vi måttet ha kvote på hvor mange katter det er lov å ha i hver kommune... Det er veldig forskjellige holdninger rundt dette, og særlig blant fagfolk som har praktisert i land der det er helt vanlig å kastrere hunder før de blir kjønnsmodne. Jeg tenker det er viktig å se på årsaken til at dette er vanlig. Norge har i praksis ikke noe problem med hjemløse hunder som igjen kan føre til mye uønskede paringer, så vi er veldig heldige der. Når det er sagt så har uvettig avl på både rase- og blandingshunder ført til at hormoner og adferd blir et større problem som enklere løses med kastrering enn å se på kilden til problemet. Og uheldigvis er det jo eierene og ikke oppdretterene som sitter med konsekvensen av den dårlige avlen. Og så bør man ikke anta at alle har kastrert hundene sine av bekvemmelighetsgrunner. Jeg har selv kastrert begge. For den ene var det siste sjanse før avliving pga. adferd, og den andre pga. prostataproblemer. Det var aldri første valg for meg, og det er det heller ikke for de fleste jeg kjenner som har kastrert. Men så har vi jo også mange eiere som enten kommer fra eller har bodd i andre land hvor det er helt vanlig, og som ikke vurderer at det er problematisk overhodet. Og har de en veterinær som er villig til å gjøre det, så blir det slik. Som med så mye annet tenker jeg dette er et sammensatt problem som handler om avl, rasekunnskap, og holdningsarbeid både hos fagfolk og hundeeiere. Min mening er at om kastrering er nødvendig for at hunder skal fungere så er det noe alvorlig feil med avlen.