Jeg tror ikke det finnes et fasitsvar, fordi hundene som angriper er vidt forskjellige, og reagerer ulikt på ulike reaksjoner fra folk rundt. Så er det også den biten hvor en ikke rekker tenke, men handler på rent forbanna instinkt når sånt skjer. Jeg var «ledereleven» i grunnskolen, pga høyde, idretts- og skoleprestasjoner, og den lederrollen jeg ble tildelt av lærerne og medelevene førte til at jeg også ble den som automatisk tok ansvar, bl.a. da en skummel og beryktet gjeng dukket opp til en alenefest i tenårene ble de andre sittende inne og frykte, mens jeg uten å tenke meg om tok ansvar for situasjonen og gikk ut for å jage dem bort ? Fordi jeg tok den lederrollen som ble tildelt meg av andre i de viktigste utviklingsårene har jeg blitt «satt» med høyt mot, eller blitt dumdristig, som det i praksis er noen ganger, så jeg er en sånn som sannsynligvis aktivt vil gripe inn på ren refleks, uten tanke på farene. Jeg er jo sjefen ? Andre igjen, som vennene mine på den festen, de stivner av frykt og venter på at noen andre skal ordne det for dem.
Å gripe inn medfører vel alltid en risiko for å bli bitt. Det kommer an på hva slags relasjon man vil ha til hunden om man tar den risikoen og griper inn eller ikke. Personlig vil jeg at hunden min skal ha tillit til at jeg er en god leder og partner som ordner opp og ikke lar ham i stikken, slik at han slipper oppleve at han selv bærer ansvaret for å vurdere situasjonen og ta avgjørelsene neste gang vi møter en hund.