Leaderboard

Begynte med å blåse i fløyten når hunden allerde var på vei mot meg i et lett miljø (hagen feks), så når den virrer rundt å gjør ingenting, så når den løper ifra meg, så når den snuser, så fra en annen hund etc. Altså øke vanskelighetsgraden litt etter litt. Blåste aldri(!) i innlæring hvis jeg ikke trodde hunden kom til å komme. Hører ikke hunden på fløyta, må du tilbake noen steg og mest sannsynlig forsterke den mer. Samme prinsipp med stemme «HIT», kom sier jeg for mye i hverdagen, mens hit sier jeg aldri. Har alltid med leverposteibokser på tur ja? Øver litt på den i ny og ne, men 2 sånne superinnkallinger på tur er mer enn nok. Det skal være en veldig spesiell kommando for hunden, om man gjør det mye så blekner den litt. Min springer ELSKER belønningsleker, men jeg har ikke alltid mulighet til å drasse det med meg på tur. Så leverpostei er gull! Får spise hele boksen, og gjerne noe ekstra godbiter etterpå. Det skal være verdt å løpe til deg kontra løpe etter rådyr/hund etc?

Det jeg oppfatter at folk flest mener er at den lille hunden deres er "like tøff" som en stor hund og kan gjøre nesten alt det samme som en stor hund kan gjøre. Og at den krever (minst) like mye som en stor hund. Hundefolk mener ofte at det er MYE hund i liten kropp. Ingen av delene er feil som sådan, men hva er problemet med å la en liten være en liten hund? Jeg synes uttrykket bygger oppunder myten om at en liten hund er mindre aktiv, krevende eller viktig enn en stor hund, og at det må forklares at akkurat denne hunden/rasen faktisk er en ordentlig hund. Den samme myten som gjør at folk skaffer seg chihuahua, lærer den å gå på kattedo og mener at den ikke trenger å gå tur. Eller unnskylder yorkiens gneldring med at den tror den er en rottweiler. Eller som tror at en bichon ikke kan bite noen.

Jeg tenker mye hund i liten pakke. JRT, f.eks. Masse energi, høyt driv, sterke meninger og høyt mot. Se for deg en JRT på størrelse med en schäfer ? Ikke stor hund i liten innpakning, men mye hund i liten forpakning.