Leaderboard

De har fått tilbud to ganger om en valp til halv pris..men de krever fortsatt å få en valp eller prosenter av hele kullet ved salg. Så nå har de mistet det tilbudet tenker jeg.

Kort sagt: Jeg har field spaniel, fordi jeg ønsket meg noe lignende blandingshunden jeg hadde (svart cockerblanding, se avataren), jaktcocker var det nærmeste utseendemessig men ble for krevende antok jeg, og så tilfeldigvis møtte jeg en field spaniel på utstilling en gang, og de var det perfekte alternativet. De hadde alt jeg så etter i en hund Utseende jeg liker (ensfarget, langhåret, lange myke ører, større enn blandingen jeg hadde), og som spaniel er de veldig gode allroundhunder! Jeg ønsker meg noe som kunne fungere til å prøve "alt" med, og som kan gå løs på tur. Samt at jeg også ønsket meg noe som var veldig ukomplisert, noe jeg oppfatter spaniels som. Etter mange utfordringer med blandingen jeg hadde (separasjonsangst, aggresjon mot andre hunder, vanskelig å trene, sær), ville jeg bare ha noe mildt og enkelt, og noe som var tvers gjennom "hund". Jeg ville ha noe som likte enkle gleder som å leke med ball og som var matgal. Og noe som gikk overens med alt og alle. Og vil si jeg har fått det jeg ønsket meg! Skal sies at yngste ikke er så mild som jeg kanskje forestilte meg, hun er en skikkelig stabeis, og slett ikke så grei med alle andre hunder, har litt ressursforsvar og har ved flere anledninger vært skikkelig dritt mot valper og yngre hunder. Jeg håper det er noe hun vokser av seg. Eldste derimot er det yndigste som finnes. Finnes ikke noe aggresjon i henne. Hun er litt forsiktig av seg, og litt var for høye lyder, og usikker på barn, men ellers er hun den perfekte og mest ukompliserte hunden jeg vet om. ❤️ Beste med rasen er hvor greie og enkle de er synes jeg. De er med på alt, men tåler veldig greit noen rolige dager og. Og at de bjeffer veldig lite. Og selvsagt hvor ufattelig SØTE de er. Verste må vel bli røytingen, men den er langt fra så ille som på raser som labrador, buhund osv. Ellers er det jo synd at de er så sjeldne, for det gjør det vanskelig å finne oppdrettere, og navigere seg fram til en bra hund. Det er litt usikkerhet på rasen. Her er tråden jeg lagde om rasen:

Bare tull... hadde ikke gitt dem en krone. Det var dem som ikke hadde på bånd, selv med båndtvang. bare å ignorere dem

Hvorfor har jeg rasen jeg har, ja, det er et spørsmål jeg sjeldent tenker over Første border collie kom da jeg som 18-åring bestemte meg for at jeg ville fortsette med hundesport, og da var det et 'naturlig valg'. Andre kom fordi jeg ble nysgjerrig på gjeterhundbiten, i tillegg til hundesport. Så ble det i grunnen bare slik. Nummer 3 og 4 er selvproduserte døtre av nummer 2, begge fordi jeg trenger ny generasjon arbeidshund. Nummer 5 er under planlegging, og kommer også til å bli en border collie. Nummer 1 er avlivet, nummer 2 er snart 9 år og på vei til pensjonist. Nummer 3 fikk påvist spondylose, så hun blir trolig aldri alderspensjonist. Nummer 4 er solgt. Derfor er jeg nok en gang på jakt etter ny generasjon gjeterhund til gården og konkurranse, i tillegg til litt hundesport - da er valget innlysende. Beste: Det er hardbarka gjeterhunder Værste: Det er hardbarka gjeterhunder

Ja! Puppy pictures, or it didn’t happen. Aldri så galt at det ikke kommer noe godt ut av det ?

Jeg har en Lagotto Romagnolo. Denne rasen stammer fra Italia, og er også kjent som Italiensk vannhund og Italiensk trøffelhund. Lagotto en regnes faktisk som stammfaren til alle vannhunder! Den er "krøllete" i pelsen, som minner mer om menneskehår enn om pels. Det betyr at selv om den er en vannhund så tørker den ikke så veldig for etter å ha badet. Jeg valgte denne rasen fordi at den er veldig smart, loyal, god med barn, og passe størrelse. Nesa er forferdelig god, hvilket gjør dem perfekte til å finne trøfler. Hvis jeg er ute i kano, svømmer hunden bare på siden? FANTASTISK RASE!!! ?

Norsk buhund! ❤️ Da jeg akkurat hadde bestemt meg for at jeg skulle kjøpe hund, kom jeg over en artikkel om utrydningstruede norske dyrearter, og leste om de ulike hunderasene vi har. Beskrivelsen av buhunden gjorde meg veldig nysgjerrig på rasen, og rett etter dro jeg på Dogs4All og møtte dem. Falt pladask! Beste: Snill og vennlig, lettlært og ivrig, "goretex pels" (lukter ikke våt hund, lite som setter seg fast), liker å jobbe og trene og kan brukes til alt! De elsker også å kose på sofaen og klarer fint sløvedager. Lite sykdom, mentalt sterke, akkurat passe store og trenger akkurat passe mye fysisk/mentalt. Lista er lang! Verste: Lett for å varsle og har mye lyd - og bjeffinga er høy og skingrende! De er sta og har definitivt egen mening om mange saker - og krever dermed tålmodig og konsekvent (lettlærte, ja!) trening. Og så er det denne røytinga, da... Her finnes hår oppi kjelen som står inni skapet! ? En gammel beskrivelse av buhunden: "Uttapå hard og stri, innapå mjuk og blid" passer utrolig godt på denne rasen. Har riktignok hatt noen runder med utfordringer og oppgitthet - men har virkelig aldri angra ett sekund på at jeg valgte buhund!

Jeg har samojed. Ønsket en polar brukshund som kan være med på tur sommer og vinter. Brukes til trekking på ski og sykkel, bære kløv osv. Planlegger å bruke hu til å trekke pulk og kjetting etter hvert også. Vurderte Alaskan Malamute også men samboer syns de ble litt for store og sterke. Positive sider: smart, sprek, jobber fint, bestemt, tøff Negative sider: bjeffing... Ekstrem høylytt skarp bjeffing. Virker også som det er en del stress i rasen. Og oversosiale ovenfor mennesker og andre hunder. Pelsen er ikke like god som andre polare raser. Det blir nok ikke samojed neste gang. Det blir nok malamute, grønlandshund eller Sibirsk Husky. Eller kanskje en husky med god kvalitet på pelsen.