Leaderboard

Vårt nyeste tilskudd til flokken ble hentet 14. mars ❤️ Cocoline On Your Marks (Pil til daglig) er etter Cocoline Give med Love "Blitz" og Meadowdale Daisydale Lightning Bolt. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å vente litt lenger med ny hund, men tilfeldigheter gjorde at det ble nå istedetfor. Jeg kontaktet nemlig oppdretteren ifjor sommer, i forbindelse med et annet kull, da jeg skulle hjelpe mine svigerforeldre med å finne seg valp. Lang historie kort fikk jeg høre om noen spennende kommende kullplaner som resulterte i at jeg nå har en valp på snart 10 uker og at mine svigerforeldre henter valp om fire uker (fra samme oppdretter) ? Pil har fra dag en vært en utrolig trygg og skjønn liten sak. Hun er leken og lærevillig, men samtidig har hun mye humor og egne meninger. Vi har begynt å trene litt grunnferdigheter, men ellers har de første ukene blitt brukt på miljøtrening og på å bli kjent ? Planene med henne er jakt/apporttrening og prøver, utstilling og trolig blodspor. Jeg håper hun kan bli stammor til oppdrettet som jeg drømmer om, men jeg tør ikke håpe på noe enda. (Vi er forresten også på instagram: @talesofaspringer) Så.. over til bilder. Jeg lovte dere jo valpespam ? *dele opp*

Tja ..jeg vet nå ikke det..jeg syns det var en ‘heldig’ uttalelse jeg..det viser jo med all tydelighet hvilket syn oppdretterne av rasen har på helse og dyrevelferd. Litt som når politikere kommer med hårreisende uttalelser og man tenker ; ‘Takk! Nå vet jeg i alle fall hvilket parti jeg ikke skal stemme på! ‘ Nei, dyrevelferd er nok ikke på toppen av politiets prioriteringsliste men jeg tenker at når det kommer til oppdrett og usunne ( for å si det meget pent) rasers videre skjebne, så burde det ikke være noe politiet skulle behøve å tenke på. Det er først og fremst oppdretterne, raseklubbene og NKK som burde ta tak i saken.

Nei men da er det jo ingen grunn til bekymring! Bare 6 av 10 tisper må gjennomgå en eller flere keisersnitt for å få ut hvalpene. Det er hårreisende at det i det hele tatt er lov å avle frem noe slikt og det sier i grunnen alt om oppdretterene.. Uttalelsen viser dog med all tydelighet ( hvis man skulle være i tvil) at oppdretterne så absolutt ikke er egnet til å ha hånd om en forbedring av rasens helse. I realiteten må rasen endres så meget eksteriørt, for å oppnå et minstekrav til nogenlunde dyrevelferd at raseentusiastene neppe hadde kjent den igjen. @EpleBlomst; ja interessant blir det men jeg tror dessverre ingenting kommer til å endres, kaanskje på papiret men ikke i realiteten.

Ikke at jeg på noen måte mener at det er bortkastet å teste hunder for diverse sykdommer men..det hjelper lite å få bekreftet det man allerede vet eller tror hvis man ikke faktisk gjør noe noe aktivt med resultatene. i flere raser er diverse lidelser så utbredt allerede at skulle man bare holde seg til ‘friske’ hunder ifølge ulike tester, så vil en allerede smal avlsbase bli pinnetrang.. Man kommer altså ingen vei uten innkrysninger utenfor rasen. Så jeg tenker at argumentet som svært ofte blir brukt når det er snakk om rase versus blanding ( i alminnelig oppfatning) ‘Ja men man har ikke testet disse blandingene/ foreldredyrene’ er litt for lettvindt og forslitt. Det nytter lite å teste hunder i ‘hue og ræva’ ( pardon my French) hvis man faktisk ikke gjør reelle tiltak for å minske forekomsten av diverse lidelser. Siden mange raser som allerede er så ‘infisert’ gjennom bl.a matadoravl, at det å oppdrive ‘friske’ hunder er vanskelig og uansett lite hensiktsmessig , som allerede nevnt. Antagelig vil man da ende opp med bare ennå flere syke hunder på sikt, pga ennå mindre diversitet. Forøvrig; tester i all ære men det er faktisk en god del man kan utlede uten tester også. Hvis den fiktive rasen ‘Norsk hushund’ er relativt friske og raske til de er 15 og gjerne eldre som mer enn regel enn unntak og balanserte i toppetasjen , så kan man vel anta uten altfor stor feilmargin at dette er en relativt frisk rase, uten diverse tester. Likeledes behøves det ikke noe testing til for å forstå at rasen ‘Norsk familiehund’ som sjelden bikker 7-8 år før de ender opp på de evige jaktmarker ikke er en sunn og frisk rase. Det er et faktum at mange raser sliter med flere og alvorlige/ dødelige lidelser. Oppdrettere burde kanskje fokusere mer på å gjøre noe med egen rases sykelighet, enn å forsvare seg med at ‘Jammen blandingshunder( eller andre raser for den del) er minst like syke, de har bare ikke blitt undersøkt nok! ‘ Argumentet gjør dessverre ikke egen rase friskere..

Risikoen for HD vil minskes dersom man øker forekomsten av genvarianter som ikke koder for HD. Dette er ganske spesifikt sant, det nytter ikke å øke genetisk variasjon generelt, man må innføre genvarianter som ikke koder for HD spesielt. Sykdommer som bare trenger en syk genvariasjon for å gi utslag, er lette å avle bort fordi de alltid kommer til uttrykk. Disse er ikke et problem. Recessive sykdommer, som trenger to kopier av samme genvariant for å gi sykdom, er også relativt enkle å hanskes med fordi de er enkle å identifisere og utvikle DNA-tester for. Eksempler på dette er PRA. Problemet er alle sykdommer som nedarves polygenetisk, det er mange genvarianter på forskjellige gener som tilsammen gir HD, kreft, AD, hjertefeil og mye, mye annet. Man kan ikke enkelt identifisere hvilke hunder som har mange av disse genvariantene, fordi hunder kan ha mange av disse uten at det gir utslag for dem selv. Vi ser jo at det å avle på HD-frie hunder ikke reduserer forekomsten av HD i en rase. For polygenetiske sykdommer må man se på det totale bildet av hele hundens slekt for å få noen indikasjon på hvor mange uheldige genvarianter hunden bærer på, det er derfor man har tatt i bruk indeks som et avlsverktøy. Mange syke hunder er helt symptomfrie. Det finnes hunder med HD-syke hofter, hjertefeil, forkalkninger i ryggen osv. som aldri blir plaget eller viser symptomer. Dersom en rase inngår i et screeningprogram, vil mange teste hundene sine for disse sykdommene. Du vil se at cavalier later til å ha mindre HD enn aussie hvis du sjekker HD-statistikk i NKK, betyr det at det er mer HD på aussie enn cavalier? Ikke nødvendigivis. Vi vet faktisk ikke hvor høy forekomsten av HD hos cavalier er, fordi få testes. Man kan tenke seg at majoriteten av cavalierene som testes for HD, har symptomer. Edit: og noen syke cavalierer vil nok også ikke offisielt testes, at bildene sendes inn til NKK og registreres (altså mørketall som ikke inngår i statistikken). Vi vet ikke hvor mange av Aussiene som testes, som faktisk har symptomer på HD. Derfor gir det et veldig feil bilde av HD-forekomst, siden symptomfrie cavalierer ikke inngår i statistikken på samme måte som symptomfrie aussier. Skal man gjøre en sammenligning av disse to rasene, må faktisk like mange prosent av begge rasene testes for HD. Først da kan man anslå om den ene rasen er mer disponert for HD enn den andre. Når blandingshundeiere ikke tar hundene sine til veterinær før de må, betyr det altså at alle symptomfrie individer ikke kommer med i statistikken. Derimot vil du se at både hunder med problemer og de som er symptomfrie inngår i statistikken for rasehunder. Det er egentlig akkurat det samme som eksemplet med aussie og cavalier ovenfor. Når man leser forskning kan man ikke trekke slutninger som ikke er direkte bevist. At man ser at to ting forekommer samtidig, beviser ikke det ene er årsaken til at de forekommer samtidig. Som du ser ovenfor, kan det ikke bevises at det er den genetiske pakken til aussie som gjør at det ser ut som rasen har mer HD enn cavalier. Man må faktisk konkludere med at man ikke vet med mindre det er spesifikt undersøkt. Ikke alle raser stammer fra et lite antall individer, og for noen raser har ikke stambøkene vært hermetisk lukket i så fryktelig mange år heller. Hvor stor genetisk variasjon det er i en rase avhenger også av hvordan den har vært forvaltet. Det finnes raser som har en relativt liten populasjon, men den genetiske variasjonen innad er stor fordi man har vært flinke til å bruke mange hunder i avl. Så har vi raser som er tallmessige store, men den genetiske variasjonen er svært liten fordi rasen har vært utsatt for mye matadoravl og innavl, altså hard selektering på få individer som gjør at samme genvarianter hoper seg opp på mange individer. Men ja, å krysse inn ubeslektede individer for å øke den genetiske variasjonen ytterlige vil helt klart være positivt, det er jeg enig i. Men (!) det må gjøres i kontrollerte former. Man må ha en viss oversikt over hva vi krysser inn, hvilket genmateriale har egentlig denne hunden og hvordan vil det kunne bidra? Deretter må avkommet også kartlegges, for å se om vi har oppnådd en positiv effekt og om det er noen uheldige lyter som oppstår oftere. Vi må sørge for at vi får inn genvarianter som virker direkte på det området vi vil forbedre. Du vil finne forskning som kan bygge opp under absolutt alle påstander. Noe er dårlig forskning, det er dårlig gjennomført og lagt opp fordi de som står bak studien har gjort lite gjennomtenkte valg. Noe forskning er lagt opp med mål om å framprovosere et spesifikt resultat, ofte sponset av en næring eller bedrift som har egeninteresse i å få dette resultatet. Det finnes også mye god forskning, men folk tolker den uriktig og tror den beviser noe den faktisk ikke gjør. De fleste studier er også begrenset, formålet et bare å gi en indikasjon på at det er en sammenheng mellom noe, som igjen gir grunnlag for nye studier som går mer i dybden på årsaken til at disse to fenomenene opptrer samtidig. Det er helt umulig å kontrollere for alle faktorer i en studie. Denne artikkelen viser bare at når man går gjennom veterinærjournaler, ser man en økt forekomst av enkelte lidelser hos rasehunder sammenlignet med blandingshunder. Høy frekvens av sykdom hos rasehunder og lav frekvens av sykdom hos blandingshunder, det er en sammenheng mellom disse to, altså en korrelasjon. Denne artikkelen kan derimot ikke bevise kausalitet, altså årsaken til at vi ser høy forekomst av sykdom hos rasehunder og lav forekomst hos blandinger. Vi vet ikke hvorfor vi ser denne sammenhengen, det må gjøres andre studier som går mer i dybden på nettopp dette for å kunne gi et nærmere svar. Å mene at denne artikkelen beviser at blandingshunder er friskere, viser bare at man ikke forstår skillet mellom korrelasjon og kausalitet. Som tidligere skrevet, det kan være mange andre årsaker til at denne studien fikk dette resultatet.

Fine valpen min . Snart 6 mnd

Jeg tror ikke dette er en problemstilling som kan besvares. Min logiske slutning er at det handler veldig lite om generelle begreper som rasehund og blandingshund, det handler om å se på det genetiske materialet til foreldredyrene. Det er kun det som kan si deg noe om sannsynligheten for at valpen din vil utvikle enkelte trekk eller sykdommer. Blogginnlegget du viser til henviser ikke til noen artikler som "beviser" noe som helst. I dette abstraktet https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1090023316300673 ser du at det ikke er så enkelt som å parre forskjellige raser, eller parre blandingshunder, så blir avkommet automatisk friskere. To viser for det første ikke til helsemessige effekter, og den tredje viste negativ hybridvigør. Et annet problem med de andre studiene i blogginnlegget du linker til, er datamateriale. Datamateriale er basert på veterinærjournaler, og gir derfor egentlig ikke noe svar på spørsmålet. Det er flere sider ved datamaterialet som kan gi et uriktig bilde: 1. raser som inngår i screeningprogram for spesifikke lidelser vil nødvendigvis ha høyere forekomst av lidelsen, fordi også symptomfrie individer blir testet og kommer med i statistikken. 2. Det kan ikke utelukkes at rasehunder får mer medisinsk behandling enn blandingshunder. Særlig blir dette relevant siden forholdene i USA og Norge er ulike. Der er mulig at flere personer med lav inntekt holder blandinger, altså vil mange blandinger aldri få stilt diagnose eller få behandling. 3. Blandingshunder i Norge og blandingshunder i USA er ikke nødvendigvis samme sak, og funn fra data hentet ut i USA kan ikke nødvendigvis overføres til Norges blandingshundpopulasjon. Problemstillingen kan også diskuteres ut fra de grunnleggende prinsippene i genetikk, som du kan lese om i hvilken som helst fagbok om genetikk eller evolusjon. Vi vet at genetisk variasjon er en fordel, og at liten variasjon kan føre til sykdom og i verstefall innavlsdepresjon. Det er klart at åpne stambøker gir flere muligheter til å bevare genetisk variasjon i en populasjon. Det betyr likevel ikke at kartlegging av genmaterialet er unødvendig, bruk av stambøker, helsetester, mentaltester, screeningprogram og utvikling av indeks er helt nødvendig for å kunne avle i retning av friskere, mer mentalt robust og bedre egnet til et formål. Uten all denne kartleggingen famler man egentlig bare i blinde, for man kan ikke se på en hund eller ta en DNA-test for å sjekke om den har mange genvariasjoner som kan nedarve allergi, kreft, HD eller AD. Dette er polygenetisk nedarvet og det er derfor man har tatt i bruk indekser. Alle hunder har det samme settet med gener, sykdom nedarves på samme måte uansett rase eller blanding. Parrer man to hunder som bærer på samme skadelige genvarianter, så vil dette kunne komme til uttrykk som sykdom på valpene, hvor vidt foreldrene er rasehunder eller blandingshunder spiller ingen rolle. Man kan også parre to forskjellige raser og løse to rasetypiske problem i neste generasjon, men begge rasene bærer på genvariasjoner som til sammen skaper, eller øker forekomsten, av en annen sykdom. Så uforutsigbart er avl, og det kan ikke egentlig forenkles til snevre definisjoner på blandingshund og rasehund. Der er et problem for å besvare denne problemstillingen, at man ikke kan definere helt konkret hva en rasehund eller blandningshund er, genetisk sett. På rasehunder finner du raser som har svært liten genetisk variasjon generelt, eller som har svært liten variasjon på enkelte områder som gjør at de er svært disponert for å utvikle enkelte sykdommer. Du ser også raser som forvaltes på en helt annen måte, der det er stor genetisk variasjon innad populasjonen og som har svært lav forekomst av sykdom og ingen som er ansett som rasetypiske. Hvor skal man hente datamateriale da? Skal det hentes fra schæfer, mops og cavalier, som har svært høy forekomst av en rekke lidelser? Skal det hentes fra toller, som har en svært snever genetisk variasjon? Eller skal man hente materiale fra friskere raser med større genetisk varasjon og liten forekomst av typiske sykdommer? Hvordan skal man velge ut blandingshundpopulasjonen man henter datamateriale fra? Det er svært mye som inngår i begrepet blandingshund. For eksempel husky, der foregår det nok noe innavl for å selektere på «løpsgener». Andre ting som inngår i blandingshund er resultat av søsken-parringer ol., hunder som teknisk sett er renrasede stamtavlemessig, de er bare ikke registrer i NKK. Du har målrettet avl for å få fram en rase, f. eks cobberdog, der det nok også foregår innavl. Man har F1 krysninger mellom to raser som er mer eller mindre genetisk like, du har F1 rasekrysninger som er svært ulike genetisk, du har F3 krysninger som stammer fra samme raser, osv. osv. Så, hvordan skal man i det hele tatt kunne forske på om rasehunder er sykere enn blandingshunder?

Litt oppdatering fra oss ? Korona har gjort det litt vanskelig for oss mtp trening, men nå som snøen er forsvunnet så er vi iallfall i full gang med egentrening igjen! Største utfordring om dagen er stress og lyd ved innlæring av hopp over hinder (vi trente dette masse i fjor, og det ble bra, men nå er alt glemt ?) og vi skal jo da helst få til hopp over hinder med apport. Har klart det noen ganger, men guud, den lyden asså. Jeg vrir hodet mitt for å prøve å finne lure løsninger, og vi har funnet noen som fungerer til en viss grad. Vi har også noe lyd i begynnelsen av sporet, men her er tydeligvis beste fremgangsmåte å håndtere og å si minst mulig, og bare gå rett bort til sporet og la henne sette i gang. Men det er jo utfordringer man lærer av og vokser på. Håper vi ? Jeg synes hun har lagt seg ut bitte litt i det siste.

Motstanden mot blandingsavl handler om mye, helse er en ting, men også egenskaper hos hunden og forutsigbarhet på hva man får. Selv om det er variasjon inad i raser også så har man selvfølgelig en mye større forutsigbarhet på alt fra utseende, pelskvalitet/type, røyting, lyd, egenskaper hos hunden, førbarhet og sikkert mer. Dette med at blanding av hunder kan ha en positiv helseeffekt er ikke en myte, det er en myte at blandingshunder er friskere enn rasehunder. Det kommer nemlig an på hva du blander. Blander du en schæfer med HD og allergi med en frisk puddel er valpene omtrent like utsatt for HD og allergi som om schæferen skulle vært paret med en frisk schæfer. Derimot er det prosjekter med systematisk innkryssing av lignende raser for å løfte helsen på raser med liten bestand, lundehunden er et veldig godt eksempel på det. Da prøver man å bruke hunder som har vært med i utviklingen av den opprinnelige rasen. Krysser man to friske hunder av ulike raser er sjansen stor for å få friske valper (forutsatt linjene bakover osv.). Hvorfor oppfattes blandinger ofte som friskere: Rasehunder sjekkes ofte for arvelige sykdommer som er typisk for rasen. Da finner man "problemer" man ikke ville funnet uten å sjekke. Noen sjekker nok blandinger også, særlig om de får problemer, men en langt mindre andel. Blandingshunder selges billigere (som hovedregel), og kan appellere mer til folk som har dårligere økonomi, og kanskje heller ikke økonomi til forsikring eller veterinærbesøk. Dermed vil en del sykdomstilfeller gå under radaren i deres statistikker. Blandingshunder har også et veldig vidt spenn av raser og bestand. Det har allerede vist seg åpenbart at mange av miniatyrblandingene som er avlet for popularitet har mye problemer både med sykdom og gemytt. Her må man skille blandingsavl - mer eller mindre tilfeldig/ukritisk kryssing av to eller flere raser, og kryssing av raser inn i eksisterende rase for å bevare helse. Jeg tenker at jo, (tilfeldig/enkelttilfeller av) blandingsavl er i de aller fleste tilfeller dumt, fordi man sjelden vet noe om genmaterialet man bruker. Det er hele poenget og fordelen med raseavl. At man i raseavl også har et stort behov for i enkelte raser å løfte genetisk variasjon og helse er en annen ting. Men det vil jeg ikke kategorisere som blandingsavl en gang, og er satt i et større system hvor man faktisk har oversikt over genmaterialet.

Denne studien er gjort i Storbritannia, britene har bedrevet svært mye og tett innavl som nødvendigvis gjør recessiv sykdom til et større problem der. Det har til og med oppstått problematiske genvarianter der som gjennom innavl har blitt et stor problem, for eksempel på boxer. Kan vise til dokumentaren Pedigree Dogs Exposed del 1, der får du et innblikk i en avl som er mye mer skakkjørt enn den heldigvis har vært generelt i Norge. I Norge har det ikke vært spesielt vanlig med så tette innavlsparringer som de har holdt på med i Storbritannia. Sykdom der er også mye mer hysj-hysj enn det har vært i Norden en stund og The kennel club har gjort mye mindre enn landene i Norden for å kartlegge helse. Lenken til denne studien er ikke gyldig, så den kommenterer jeg ikke. Det er helt klart at den "rasismen" som vi i lang tid har sett innad raseverden må bort, for det er på ingen måte bærekraftig forvaltning av rasene. Jeg tror ikke vi er så uenige i bunn, egentlig. For jeg er helt for krysningsprosjektene som utføres og mener det burde skje i større utstrekning. Jeg mener også det burde vært mulig å registrere inn uregistrerte hunder som passer rasekriterier og som gjennom DNA-test viser at de kan tilføre genetisk variasjon. Det er fullt mulig å innføre nytt blod i kontrollerte former, på en mer effektiv og raskere måte enn krysningsprosjekter hittil har foregått. At det for eksempel har tatt så lang tid å få registrert inn LUA-dalmatinere i renrasede registre er egentlig tragisk, for det løser et genetisk problem som er spredt hos hele den "rene" dalmatinerpopulasjonen. Du må huske på at NKK er en overordnet organisasjon, de har egentlig ganske lite makt over oppdrettere og hva de velger å avle på. Man ser eksempler på at de som sitter i NKK er mer positive til krysningsprosjekter og helsetesting enn oppdretterne innenfor mange raser. NKK har bare makt så lenge folk ønsker å registrere hundene sine der, dersom de setter mange strenge kriterier, vil bare oppdretterne fortsette avlen utenfor NKK og de vil fortsatt få solgt valper. NKK er ikke det egentlige problemet, problemet er oppdretterne og valpekjøperne. Det er et problem at oppdrettere er så kunnskapsløse at de tror de kan avle seg bort fra et befestet problem i hele populasjonen uten å føre inn nye gener. For dem er det viktigere å holde rasen "ren" enn å avle fram friske, funksjonelle dyr som kan leve et godt liv. Det er ikke et NKK-problem, det er et holdningsproblem hos oppdrettere og kjøpere. Fordi raseavl ikke alltid er godt planlagt avl, rett og slett. Veldig mye raseavl er på ingen måte bedre enn mye blandingshundavl, de bare parrer tilfeldig to hunder uten noen videre plan med det. Eller de skjønner ikke hvordan avl og genetikk foregår, og tror de kan avle seg vekk fra problemer som er tilstede i hele rasepopulasjonen eller ser ikke hvordan eksteriøret de har framelsket fører til plager for hundene. Kunnskapsløsheten hos oppdrettere og de som kjøper disse rasene, gjør at mange raser ikke blir friskere. At en del av rasehundoppdrettere er idioter, bør på ingen måte undergrave de oppdretterne som gjør en god jobb og bruker rasehundregisteret som en ressurs. Raseavl registreres i en database, det gjør det enkelt å registrere resultater og holde overblikk over linjene. Per nå er raseklubbenes registre de mest utfylte av alle databaser for hunder, det er et verktøy for kartlegging. Å avle på hunder uten noen form for historikk eller med plan om å kartlegge avkommet, har veldig liten funksjon. Da blir det egentlig bare flaks om avkommet blir friskt eller ikke, sant. Man aner ikke hva slags gener man avler på. Dersom det skapes et seriøst, stort blandingshundregister og man avler blandingshunder som kartlegges grundig for hver generasjon, har jeg ingenting i mot det. Det er klart at rasehund vs. blandingshund debatten er svært polarisert, men debatten kan jo nyanseres veldig. Jeg ville heller kjøpt en random blanding enn å kjøpe meg en mops eller schæfer, fordi oddsen for å få en syk hund av de to rasene er ganske stor. Jeg ville aldri kjøpt meg en hund med høy innavlsgrad eller fra en rase med liten genetisk variasjon der jeg hører om mye immunrelatert sykdom. Men jeg kjøpte jo heller en rasehund av en rase uten snever genetisk variasjon, etter en kombinasjon med lav innavlsgrad etter linjer som er testet for det som er relevant for rasen og har jakthundpremieringer å vise til, enn å kjøpe meg en blanding som jeg ikke vet noe om utover at den er blanding av drever og dachs og at mor og far ser friske ut og jager bra.

Hei igjen ? Etter sjekk hos veterinær viser det seg at det ikke er noen problemer med underlivet slik hun så det på utsiden. Det vil prioriteres å behandle en ekstrem tannstein, men de tar også røntgen og urintest samtidig for å finne svar på om det er noe galt på innsiden. Hun får smertestillende til da ?

Jeg leste også den der. Det er jo tragisk, men jeg måtte le...

Dyreid har et nasjonalt diagnoseregister ? Vet ikke om det har blitt brukt til denne typen forskning enda, men det hadde jo vært spennende å se hva de kom frem til. https://nyhetsbrev.dyreidentitet.no/TemplateArticle/ShowTemplate?TemplateId=215&utm_source=Voyado&utm_medium=email&utm_campaign=U43_19_ONS_NY1

Of, det er fælt at det finnes hunder som har det så vondt. Jeg håper det kommer noe bra ut av søksmålet. Det blir uansett en interessant sak og følge!

Det handler vel mer om at blandingshunder ikke systematisk testes, og dermed kan ha f.eks. både HD og øyesykdom. Det er ikke nødvendigvis noe verken eier eller en vanlig veterinær kan se, det er derfor man tester. Ellers kunne jo alle bare skrevet ut en egenerklæring på at hunden er frisk, men arvelig sykdom kan både bæres skjult og være asymptomatisk.

Temaet du tar opp er interessant og som du selv har fått med deg, svært omdiskutert. For egen del tenker jeg nok at en del av motstanden mot blandingshunder har vikarierende motiver, for å si det slik.. Hybridvigør er et dokumentert faktum men..størst effekt er det på førstegenerasjons krysninger, effekten taper seg fort. Hvilket vil si at for å få full effekt må man hele tiden krysse to ubeslektede individer ( ubeslektet så langt det lar seg gjøre). Denne effekten er heller ikke ‘magisk’ som enkelte later til å tro. Dvs man kan ikke parre ‘King’ som har allergi , HD og shady møblering i toppetasjen med ‘Lady’ som ‘bare’ har BOAS og tro at hvalpene blir så friske og fine atte.. Ved blandingsavl er det selvsagt like viktig at foreldredyrene er friske og mentalt skrudd godt sammen, som ved raseavl. Motstanden mot blandingsavl har flere fasetter, personlig er jeg motstander av alle disse fancy nye ‘rasene’ med like fancy navn. Det er nok liten tvil om at det er først og fremst tanken på klingende mynt i kassen, som er bakgrunnen for disse og ikke forbedring av helsen på sluttproduktet, altså hundene. Når det er sagt, er det dessverre ikke noe særlig bedre i den andre leiren mtp ‘mål’ for oppdrettet, det er mye økonomisk vinning som er baktanken her også. Det jeg finner en smule ironisk er at mange av disse som høylytt proklamerer at deres blandingshunder er såå mye friskere enn renrasede, er fryktelig ivrige på å legge navn på sin ‘rase’ og påstå at dette er en tilnærmet godkjent rase i land dittendatten.. ? Når det gjelder NKK og deres ‘godkjenning’ av blandingsavl, så er jo ikke målet å lage nye raser men å øke genpoolen og minske forekomsten av alvorlige og dødelige sykdommer på de to nevnte rasene. Lundehunden har jo ekstremt liten genpool og alvorlige/ dødelige sykdommer med relativt stor utbredelse i rasen og CKCS kan jo ikke akkurat skryte av god helse den heller..heller tvert om. Så her er det jo tvingende nødvendig med innkrysning. Utrolig nok er det oppdrettere/rasefantaster i begge leire som nekter for at rasene har problemer.. Dessverre ikke et ukjent faktum i mange raser for den del, for skremmende mange later rasens ‘renhet’ å overgå alt annet, ikke minst dyrevelferd.

Et nytt år er i gang, med en heller dårlig start, hvor hundeføreren klarte å pådra seg ankelbrudd i påvis - på en asfaltert parkeringsplass... ? Påfølgende operasjon, og nå en masse venting på kontroll om noen uker, og forhåpentligvis komme i gang med trening igjen etterhvert... Vinter er ikke vår årstid! Etter rallystevnet i fjor høst bestemte jeg at vi skulle prøve oss på klasse 2 litt senere på høsten, treningen gikk bra, men så ble stevnet avlyst pga korona, og etter det har igrunn alt annet også vært avlyst. I oktober gikk vi IBGH1 - bestått, med fine poeng, og Lita har nå tre titler, BH-VT, IBGH1 og RL1 ? Avsluttet fjoråret med tidlig juleferie, og fikk gått en hel del fine spor, så krysser alt for at de er fine når vi får startet opp igjen! Og med denne starten på året så kan det vel bare gå oppover?

Lille lykkepilleLita min ❤️ Påbegynte å skifte meldingsform i november, opererte korsbåndet i desember, var i går med på sykkeltur, besto feltsøket i NRH og besto mørkerundering på kvelden! Endelig tilbake, og dette skal bli bra! ? Og på toppen av det fyller Elvis 11 år i dag! Lille sære, rare mannen ❤️

Nå høres kanskje ordene i trådtittelen litt «harde» ut, men realiteten er jo den at dette er årsaken bak mange omplasseringer/salg av hunder. Grunnen til at jeg tar det opp er fordi jeg lurer på om det er blitt mer akseptert i senere tid å bytte hunder "som man bytter sokker"? Dette har alltid foregått innen all form for konkurranse og målrettet avl, særlig hos profilerte trenere og oppdrettere, men jeg ser det mer og mer hos den vanlige hundeeieren med litt ambisjoner. Bikkjene er ikke gode nok, kjemien stemmer ikke, de blir syke, har en lyte eller eier skifter sport/ambisjoner, - og da kvitter en seg med hunden. Dette forsvares gjerne med at så lenge hundene får gode hjem, så er det helt greit. Personlig er jeg enig, for hundenes del, men jeg mener fortsatt det er en etisk problemstilling som sier noe om våre holdninger til hunder. Er det slike holdninger til dyr vi ønsker oss? At det er greit å behandle hunder som rene konkurransedyr, så lenge de behandles "pent" og får et trivelig hjem etter "endt karriere? Når man selger/omplasserer hunder som ikke står til en viss standard, uansett om man sørger for at de får gode hjem, har man ikke da redusert hundene til et verktøy for å realisere seg selv? Er det ok å ha så høye forventninger til et dyr når man, som med hunder, kjøper en valp? Hvilke konsekvenser kan et slikt press fra eier få for livskvaliteten til hundene?

"– Det er absolutt ikke slik. Helsen forbedres hele veien. Eksempelvis sies det at hundene ikke kan føde, men i 2020 hadde vi 40 prosent selvfødende hunder.!"