Leaderboard

Presis. Jeg syns det er kraftig underkommunisert hvor mye arbeid det faktisk er med røytefrie raser som det er ‘bare å klippe’ og hvor upraktisk en slik pels er. Med mindre man er glad i pelsarbeid ( og det er gjerne en god del mer enn man tror..) så bør man tenke seg godt om før man skaffer seg en ‘lettvindt’ røytefri rase. Med mindre man glattbarberer hunden fester snø seg i pelsen og det i mengder i alt annet en helt tørt føre, kvist, kvas, gress og frø likeså meget og pelsen er alt annet enn vær/kuldebestandig uten solid innpakning. Som allerede nevnt, slik pels bruker også ofte laang tid på å tørke. I praksis vil det si at uten påkledning blir hunden våt/kald eller full av snøklumper /kvist, hvis man skal ha den i en pelslengde som gir litt mer beskyttelse.

Ja, jeg tenker man absolutt bør være forsiktig med å gi slike råd angående en hund man aldri har truffet... Jeg har selv hatt en omplasseringshund som av flere tidligere eiere ble beskrevet som umulig. Denne hunden var en hund som alle som traff han likte , selv ikke-hundemennesker. Fikk flere kommentarer av denne sorten;»‘Har aldri ønsket meg hund , men skulle jeg hatt hund måtte det vært denne». Når man aldri har truffet hverken hund eller eiere , så bør man kanskje ikke være for snar med å stemple hunden som et ‘lost case’ som bør avlives.

Valpen kan gå på tur fra du får den, så lenge det er i valpens tempo, og den får anledning til å snuse og oppdage omgivelsene. Den første tiden blir det ikke så lange turer før valpen blir sliten av alle inntrykkene. En totimers gåtur kan være mye forskjellig, men jeg tenker at valpen bør være 4-5 mnd ihvertfall. Så kommer det helt an på hvor man går, og tempo. Så lenge man lar hunden gå i eget tempo og tar pauser innimellom så kan det være den kan gå når den er yngre eller eldre, alt etter individ og rase.

Jeg har bare skumlest igjennom her nå, men kjenner meg igjen, så tenkte jeg kunne fortelle om min første hund. Det var en presa canario tispe som var ganske stor, veldig viljesterk, og hadde mye energi. Jeg hadde forberedt meg og lest masse bøker, vært på valpekurs osv. Men det var rett og slett ikke nok. Hun gjorde som din, kokte over på tur, hver dag, og beit i båndet og i hendene mine, utagerte etter hvert mot andre hunder. Og hun var stor og sterk, og jeg ble skikkelig fortvila. Det var en veldig vanskelig periode. Jeg skjønner i ettertid at hun fikk for lite mental og fysisk trening i forhold til hennes aktivitetsnivå, og at jeg burde vært mye strengere på ting på et tidlig stadie. Løsningen for meg ble rett og slett nazi-regime hele tiden i hverdagen i hver minste lille detalj. Alt jeg sa skulle gjennomføres, jeg bestemte, hun måtte høre på meg. ( det krever selvfølgelig at hunden VET hva du mener, ellers går det ikke an å gjennomføre). Alt i et hundehold henger sammen (mener jeg). Og får du hunden til å respektere deg og være lydig i daglige situasjoner så er det etter hvert lettere å få hunden lydig i vanskelige situasjoner. Så nøkkelen for meg ble å være konsekvent-hele tiden, og å ha tydelige grenser og regler. men det er lettere sagt enn gjort. Jeg fikk masse hjelp av andre folk, men det krever at man finner noen som har kunnskap og ikke bare gir opp eller dømmer hunden din (noe jeg ofte opplevde desverre). Man får masse igjen for å trene lydighet, trene masse kontakt, og som alle andre sier her, få hjelp! :) Får man hjelp, og ser at ting løsner litt, så blir man lettere til sinns også. På valpekurset jeg var på så hadde unotene allerede begynt, og jeg prøvde diverse metoder som instruktøren anbefalte, blandt annet å snu ryggen til. Det endte bare med at jeg sto og blei "biti" i rumpa eller jakka. ? Og hun ga seg ikke med det første! Så til slutt ga rett og slett instruktøren oss opp. ? Det endte iallfall med, etter mye mye jobb, at hun ble så bra at jeg kunne trene lydighet med henne, løs, i gruppetrening med mange andre hunder. Så ikke gi opp! Det er masse jobb, men det er ikke umulig. ?

Uh, hvor mange portiser kjenner du? De er herlige hunder, men etter min mening en helt annen type energi enn labben, og langt fra det samme stødige gemyttet. Litt usikker på hva du mener med mer samlet? For jeg vil mene den er mindre samlet... Mye mer lyd, og generelt noe usikkerhet på rasen. Og heller ikke like lettrent/matglad som labben.

Hvilke raser tenker du på da? Jeg vet ikke om jeg har lyst til pelsstell. Greit med de som kan holdes kortklipt, men jeg ser også at de ikke har noen god pels til å være ute i. De ses ofte i en eller annen drakt eller dekken. Har ei venninne som har en cocker spaniel. Hun er ei som går fjellturer og som nå har en hund som krever endel pelspleie. Har kjøpt inn blåser fordi hunden tørker sent, og blir liggende våt i flere timer om hun ikke gjør noe med det. Hun holder sin så kortklipt som mulig, men pelsen omtrent holder på vann, og hun må kle på den med diverse dekken for ulike årstider.

Fordi Tine er evig pessimist! Vi skal nok få dyttet dem ut i ringen flere ganger

Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp, men jeg mener da absolutt at man kan fortsette å være et sosialt menneske og like å reise selv om man skaffer seg hund. Jeg elsker å være sosial og treffe venner, gå ut og spise og på fest, nesten like mye som jeg elsker hundene. Og jeg ser ikke hvorfor jeg ikke kan ha begge deler. Jeg fester på ingen måte hver helg, langt i fra, nærmere annenhver mnd kanskje - men om jeg er invitert til noe, går jeg enten en god tur med hundene og bruker resten av dagen på dem, ellers så finner jeg pass. Med litt hundenettverk er det sjelden et problem - hvis det er det, så kan foreldrene mine passe. Blir litt kjøring hit og dit og mindre fleksibilitet, men jeg hadde aldri gitt opp mitt sosiale liv selv om jeg har skaffet meg to hunder. Heldigvis liker ca alle vennene mine og familie hund, så de er som regel alltid med på besøk, men en sjelden gang det er fest eller å gå ut, er de hjemme. Null problem om man har hunder som takler å være alene hjemme. Klart man ikke kan feste hele tiden og gå ut på ting hver dag etter jobb, men å si at det er SLUTT på alt av fest og reiser, blir overdrevet synes jeg. Reise gjør man jo i ferier, men det er jo flest hverdager. Jeg ser ikke problemet med å la familie eller venner passe ved reising, eller til og med en god kennel kunne jeg fint vurdert. Økonomi blir jo en annen ting såklart, koster jo å ha hund og reise, så kan se om det er der prioriteringene ligger.

Gratulerer med napp

For fire år siden satt jeg her inne og planla mitt første kull, som gav meg fineste Floss. Nå håper vi på en generasjon til, lille Floss har vært på frierferd i dag. Det gikk akkurat opp for meg hvor mye som har skjedd på disse årene!