Leaderboard

Hei alle! Vi får saluki-valp i hus her i Trondheim i august, gleder oss masse ? Vil gjerne komme i kontakt med andre med saluki i Trondheim.

Da er debuten unnagjort. 20,19,10,19,18 = 86 poeng. Det er umulig å ikke være fornøyd med det. Sansa gjorda alt akkurat som hun har vist på trening - altså alt hun kan - med et lite unntak av at hun gikk litt kort på markeringen i siste post, noe hun normalt sett er fryktelig god på. Det ble litt fri ved fot i post 2, og det gikk helt fint. Verre var det med post 3. Der var det dirigering - noe vi rett og slett ikke har kommer så langt med. Påvirkning (altså ment som en slags hjelp) var det også, men det gjorde jo bare hele greia enda mer forvirrende for Sansa. Uten den ville hun klart den - det var ikke verre. Men påvirkningen var i form av et skudd, og Sansa har aldri hørt et skudd uten at dummy har blitt kastet, og hun ble totalt forvirret. Fant nå dummyen til slutt, da, og fikk en snill 10er på sitt «feltsøk». Det var murring fra vesentlig mer kyndige retrieverjaktfolk angående en slik post i BK WT, men det beskriver vel noe jeg håper retrieverklubben tar tak i raskt: Det er ingen klare retningslinjer for type oppgaver, for vanskelighetsgrad eller hvordan de skal bedømmes. Noen dommere nuller feks folk som gir ekstra støtte etter at båndet er tatt av, andre trekker et poeng eller to. Historiene var mange - på mange plan, dommere man aldri måtte invitere osv. Håper de får mer orden på akkurat det, det vil være viktig for min motivasjon videre. Føles det for usikkert hva som forventes i hver klasse, hvis bedømmingen føles litt random og totalt usammenlignbar mellom ulike dommere så er ikke det spesielt motiverende. Spesielt om man ønsker å rekruttere nybegynnere. Men det var gøy, og motivasjonen er på ingen måte død enda, altså Bare å trene videre. Ny WT i morgen, så B-prøver om fire uker.

Akkurat dette her kjenner jeg også veldig på da min i utgangspunktet er utstillingslinjer, og selv om jeg visste at jeg ville ha hund som kunne trenes med merkes det at jeg ikke har vært for obs på linjer... Nå går det mest på at han ikke er helt bra og rett og slett har mistet veldig mye motor det siste halve året, han orker ikke så mye trening lenger, han sakker ut på tur og det er nok fordi han har nok med seg selv akkurat nå, jeg håper inderlig at det blir bedre når han er blitt litt bedre igjen. Ellers så kjenner jeg at jeg vil han en enda mer førerorientert type neste gang, min er aaaaalt for interessert i resten av verden ! Jeg har liksom ingenting å stille opp med når det kommer andre hunder for nært, eller hvis det skjer noe spennende

Jeg har vokst opp med forskjellige raser, og når jeg flyttet ut og skulle kjøpe min første egne hund ble det Labrador. Jeg var vanvittig glad i han, men merket nesten med en gang at dette ikke er en rase for meg. Supersnill med alt og alle, lett å motivere, alltid glad, matvrak- bare positivt men ikke for meg hvis det gir mening ? han var en veldig god venn men ikke det jeg ønsket av en hund. Når vi fikk barn skulle vi ha mindre hund, og kjøpte en JRT litt på impuls av noen vi stolte på. Og Jeg merket med en gang at dette var mye mer riktig for meg. Like smart som labbisen, bare mye mer sta og med tusen egne meninger. Like blid og glad men også skarp og på hugget når han mislikte noe. JRT er ikke drømmerasen heller, ikke minst pga størrelsen, men han har i hvert fall lært meg hva jeg liker med en hund og hva som ikke engasjerer meg. Neste hund blir en gjeter av noe slag. Førerorientert, gjerne litt reservert og mindre samkjønnsproblematikk enn JRT. Da tror jeg at jeg er i mål ?

Jeg er litt samme som @Thea - vi skaffet ridgeback som turkompis, også fant jeg ut at jeg liker å trene hund. Mio er veldig morsom å jobbe med når han er motivert og er nok lettere å «skru på» enn en del ridgebacker, men han er jo ikke akkurat avlet for masse detaljtrening og terping. Han er selvsagt verdens fineste og jeg hadde ALDRI bytta han bort, men jeg ønsker meg en mer førerorientert hund som treningskompis i tillegg/neste gang.

Jeg har nok ikke nødvendigvis valgt feil rase, men neste gang jeg skal ha hund, skal jeg være mye mer bevisst på hvor viktig det er å studere linjer og bruksområder på hundene i stamtavla før jeg velger oppdretter og kull, særlig på raser som reklameres for både som familiehunder og hunder som kan brukes aktivt i hundesport. Nå skal det sies at jeg nok ikke kommer til å gå for portis neste gang, mest av alt fordi jeg kjenner at pelsstellet som kreves for å kunne stille ut parallelt med hverdag og sport er mer enn jeg egentlig orker.

Følte meg truffet? Nå har ikke jeg og blandingen min på fire år hatt en veldig lang konkurransekarriere enda, men trent aktivt i to år. Han er verdens letteste å trene, alltid supermotivert for alle slags oppgaver. Jeg kan pirke, gå en hel bane eller lære han nye ting - alt er like gøy! Så skaffet jeg meg en «brukshund» i form av en ESS. Jeg har hatt mye mer utfordringer (i treningen) med han enn med blandingen. Det kom liksom så lett med blandingen, mens med ESS må jeg virkelig jobbe og fundere. Jeg lærer dog mye av han og får et par nye triks i boken. Nå er han bare 9 mndr gammel og full i hormoner da? På den andre siden er spanielen veldig miljøsterk, sosial (med mennesker & hunder), apekatt og veeeldig matmotivert. Nesten det motsatte av blandingen, der har jeg måtte jobbe mye mer.

Jeg skal aldri ha ridgeback igjen. De er fine hunder, man kan ha bilde på veggen. Jeg tenkte at hund nummer to skulle være en enkel turhund som ikke krevde så mye. Av en eller annen grunn falt det meg aldri inn at det heller ikke er like enkelt å lære innkalling og sånt heller... Nå kunne Kovu vært langt vanskeligere enn han er, så jeg er glad for det, men jeg vil nok være mer bevisst neste gang.

Jeg har ikke fått til noe særlig med noen av dem, men hittil er eurasieren best merittert her, så jeg føler meg litt truffet ? Jeg lurer på om det var Maria Brandel jeg leste noe om dette fra, hun starta med en "outsider"hund ingen forventet noe av. Med null forventninger fra andre er det lettere å oppnå ting, og det du oppnår blir mye mer synlig. Når hun da fikk en brukshund, fikk hun forventninger om at det skulle gå mye lettere, og da er det lett å bomme på kriteriene. For min del er det veldig stor forskjell på hvor fort de to modnet. Når eurasieren fylte 2 var han ganske voksen og fornuftig. Så de dagene han gadd å gjøre noe, så gikk det rimelig greit bare han fikk innmari godt betalt for jobben. Tolleren blir 3 i høst og har ingen umiddelbare planer om å bli voksen ? Broren hans er visst også sånn. Retrievere blir voksne når de fyller 5 har jeg hørt ?‍♀️? Tolleren er også en helt annen type, han er trygg, selvstendig, nysgjerrig og har ikke bruk for meg i vanskelige miljøer, mens eurasieren trenger støtte, som kan slå ut i samarbeidsvilje enkelte dager. Men det er helt vilt hvor mye lettere det er å trene tolleren. Det føles som å jukse! Så jeg håper jo på resultater etter hvert ? Jeg er hvert fall glad tolleren har et så fint syn på livet og syns verden er et så bra sted. De jeg har sett som har slitt med resultater etter å ha fått seg brukshund har ofte hatt trøbbel med miljøsvake, nervøse hunder som de jobber med å bygge opp.

Jeg har også sett at ganske mange blir aktiv i forskjellige hundesporter med den første hunden sin. Som gjerne er blandingshund eller en «ikke-brukshund». Trener, konkurrerer og koser seg. Og så når den hunden er gammel og de skal kjøpe seg en ny hund så ender de opp med en hund av «super-rase»; veldig egnet til å trene og konkurrere med. Og så kommer de ingen vei med den nye hunden. Så til tross for at de har valgt riktig rase fra riktig oppdretter, så blir det ingen gode resultater å vise til Jeg vet ikke om det er fordi man forventer for mye av hunden (og seg selv), at presset blir så stort at gleden med hundetrening forsvinner... ?

Jeg hadde aldri betalt ekstra, enda mindre når fargen ikke er godkjent en gang - det gir jo bare oppdretter grunn til å avle fram feilfargede individer. Jeg ville aldri kjøpt hund etter farge i det hele tatt. Og jeg ville aldri kjøpt hund hos en oppdretter som holder på slik heller - jeg anser det som direkte useriøst. Oppdretter bør fokusere på å finne riktig valp (egenskaper, lynne) til riktig eier - ikke «rett» farge til de som vil betale mest.

– De moderne grisene vi har i produksjon i dag er ekstremt nysgjerrige og kontaktsøkende – de trenger veldig mye stimulering. For eksempel slaktegris trenger i den aktive tiden omtrent like mye stimulering som en border collie. De er ekstremt aktive! https://forskning.no/dyrevelferd-dyreverden-griser/griser-soker-oppmerksomhet-pa-samme-mate-som-hunder--men-er-litt-mer-selvstendige/1715529 Likevel er de i aller fleste i betongbinger hele livet og har kanskje litt flis og avispapir på gulvet, halm om de har flaks?