Leaderboard

Hei, sonen ❤️ Dette er Ia, som pleide å ha Tinka, som så fikk Marvin. Jeg har mistet passordet mitt (ut av hodet), og har ikke tilgang på e-posten jeg brukte i 2008, så jeg har gått gjennom et lite identitetskifte og laget meg en ny bruker. Mange av dere vet at Marvin ikke bor hos meg nå, og jeg føler for å skrive om det, fordi jeg har kviet meg litt for å komme tilbake til sonen etter å ha snakket sååå mye om valp for et par år siden. Jeg vil så gjerne sone aktivt igjen, og da må jeg liksom klargjøre litt for å kunne snakke om ting som skjer i livet nå. Akkurat nå. Okei. Les hvis dere gidder, spør hvis dere vil! Nå skal jeg være skikkelig ærlig, uten å være for utleverende, forhåpentligvis. Jeg skrev jo så mye om valpen jeg fikk for to år siden - lille Marvin - og alle gleder og utfordringer rundt det. Marvin var hos meg det første halve året. Deretter skjedde et samlivsbrudd (heh, litt morsomt for de som fulgte "kjæresten min liker ikke hunder"-tråden), som gjorde at jeg for å kunne beholde hjemmet mitt måtte jobbe 100% ved siden av teaterhøgskolen ut studiet. De som kjenner teaterhøgskolen vet at det er et veldig krevende studie, og dette var mitt siste år, så jeg jobbet 8 timer natt, 16 dager i måneden, og var på skolen 12-13 timer hver dag. Da passet min kjære mamma Marvin, som mange har fått med seg på sosiale medier. I februar/mars-ish flyttet Marvin tilbake, da jeg satte opp forestilling selv i perioden, og alt var fint. Han var hos mamma når ting var veldig travelt, men stort sett hos meg. Jeg trodde jo dette bare var for en kort periode. Så gikk jeg ut av skolen i juni, med skikkelig gode karakterer (skrytskryt), oppdrag i vente, og fin hund. Dagen etter vrikket jeg ankelen og havnet på krykker. I to måneder. Jeg bor i femte etasje uten heis, satt helt fast her, og igjen kom mamma og hentet Marvin. Denne skaden trakk veldig ut. De trodde først ankelen var forstuet og at alt kom til å gå fint. Da den aldri ble bedre prøvde de å ta MR-bilder, men de ble bare utydelige da hevelsen ikke tillot meg å ha ankelen i riktig stilling. Etter noen uker til fikk vi endelig tatt leselige bilder, og de fant to røkne leddbånd, og et brudd som hadde fått leve sitt eget liv. Hva som brukte lengst tid på å gro vet jeg ikke, men selv da jeg begynte å gå igjen utover høsten var det å gå ned trappen flere ganger om dagen en stor belastning. Marvin var hos meg i perioder, men etter noen dager etter uker måtte jeg alltid innse at det ikke var forsvarlig, og at jeg risikerte å slå opp igjen skaden hvis jeg fortsatte å overbelaste den. I julen var jeg hos mamma, og innså at Marvin hadde slått seg helt til ro der. Jeg er fremdeles åpenbart viktig for han, og vi elsker hverandre, men han blomstrer som den kongen han er sammen med mamma og hennes hund, Scilos, som Marvin forguder. Jeg har hatt han her hjemme flere ganger etter at bruddet ble bedre, og han er jo bare verdens beste kosegris, men han virker ikke ordentlig lykkelig før han er med mamma og Scilos igjen. Det er bare vondt å ta han bort fra dem, og til slutt ble vi enige om å la han bo der. Det var ingen enkel avgjørelse for meg personlig, men for Marvin sin del var det helt åpenbart at å ta han hjem igjen hit nå var å ta han bort fra flokken. Han har jo tross alt plutselig vært der mer enn han har vært her. Jeg har vært full av dårlig samvittighet, selv om vi alle har det fint, og kanskje en god dose skuffelse over at alt dette skjedde etter gleden over å ha fått min første valp. Heldigvis fikk jeg oppleve en så fin valpeperiode, og jeg får se resultatene av det i en tillitsfull, lykkelig, rampete, kjærlig og rolig voksen hund - som har verdens beste hjem. Jeg var jo også i dyp sorg over Tinka da jeg fikk Marvin, og mentalt tror jeg jeg har hatt godt av å være uten hund en liten stund. Jeg har klart å gråte tårene over henne, sånn skikkelig, og kjenner at jeg også er på et bedre sted hundemessig nå, som er deilig. Så nå er jeg her! Ankelen er nesten heeelt bra igjen, men jeg har lagt bort de høye helene for alltid. Jeg jobber på teatret jeg alltid har drømt om (ikke akkurat nå, nå er jeg hjemmeværende og virus-fri, men sånn generelt), og dere, jeg har ny kjæreste Og han her er skikkelig snill, jeg lover. Vi har faktisk vært samboere siden september, jeg er bare liiiiitt mindre muntlig om det denne gangen. Selv om det ikke er nødvendig å fortelle her heller føles det litt koselig å nevne han her også, når jeg utleverte hele mitt forrige forhold. ? Jaja. Mye kan skje på to år. Og så er det grunnen til at jeg nå "må" si alt dette, og at jeg mååååååå komme tilbake til sonen. Helt siden Tinka har jeg savnet Papillon/Phalene-dyrene. Nå kommer det en hit på søndag, som jeg skal ha på prøve noen uker. Hvis alt klaffer blir hun værende, og det er så utrolig spennende. Hun heter Bellatrix, i likhet med den kuleste karakteren i Harry Potter, og er begge raser med et øre opp og et ned. Hun er 17 måneder gammel, og bare snill. Hun kan absolutt ingen ting, men er snill som dagen er lang og den mest lærevillige hunden jeg har møtt siden Tinka, så dette kan bli en innmari spennende tid. Oppdretter beholdt henne for avl, men hun ble litt for liten for det, dermed kjenner jeg bakgrunnen hennes og trenger ikke uroe meg så mye for baggasje og ugler i mosen. Hun har en flott stamtavle fra fine linjer, er glad i folk og dyr. Og ja, jeg har møtt henne, altså. Jeg var innom og leste den gamle bloggen min i stad, og underveis i innlegget om sonenmesterskapet 2012 innså jeg at jeg ikke kan ta inn en hund uten sonen - det er jo galskap. Jeg følte også for å forklare før jeg viser henne frem noe sted, da jeg er så redd for at det skal virke som om jeg bare har "byttet hund". Og det har jeg ikke, altså! Hadde ikke mamma villet ha Marvin hadde han blitt hos meg for alltid. Han er fortsatt min på papiret, og er velkommen til å bo her hvis mamma noen gang skulle trenge det. Jeg betaler for forsikringen hans, og deler litt ansvar i sånne ting, men hverdagen er helt mamma sin. Dette er noe vi har snakket dypt og bredt om, og er på ingen måte en tilfeldig omplasseringssak eller en bruk-og-kast-sak eller en korttenkt avgjørelse. Det er for Marvins, mamma og Scilos sitt beste - og kanskje for mitt og Trix sitt også, hvis ting går veien. Jeg vet at folk omplasserer hunder hele tiden, og at jeg helt sikkert overdriver frykten for bedømmelse her, men er nå så glad i fyren. Slenger med et bilde av en hund jeg ikke helt vet om blir min enda, og hvis noen gadd å lese alt sammen: Savna dere. Og hvis det bare er nye folk her og ingen vet hvem jeg er lenger: Sorry, og velkommen! Jeg ble medlem da jeg var 12. Nå er jeg 25. Sonen er hjemme. Og dette er Trix:

Så gøy å se at du er tilbake, @Bellatrix! Har tenk på deg av og på siden jeg selv ble medlem her for to år siden. Så veldig kjekt å se deg igjen! Er bra at dere fant en løsning angående Marvin, og lykke til med Bellatrix❤️

Da har vi fått svar på røntgen og det ble HD A og AD 0 ? Hun veide 23,5 kg nå. Så hun har krympa litt ? Synes hun var litt tynn i en periode, men har fått feita henne litt opp. Jeg kjenner at det er uvant med foring på så liten og energisk hund, har ikke helt knekt koden enda ? En annen ting som er uvant er klør som ikke slites ned av seg selv i det hele tatt, så nå prøver jeg å få klipt to ganger i uka, for dem blir fort lange. ?

Tror nå rett og slett at hun ser dårlig, og derfor synes det er skummelt å være ute når det er mørkt. I starten etter fallet så var hun tydelig redd trappa, men det virker ikke slik lenger nå. Vanligvis lufter jeg henne løs i hagen, men merker at hun føler seg tryggere med båndet på når det er mørkt. Så tror nok heller det er det. Har derimot oppdaget en kul på henne, så det blir en tur til veterinæren neste uke. En rød og irritert, hard kul på brystkassa. Dum som jeg er så googler jeg jo, og da får jeg jo opp kreftsvulster osv som likner. Krysser fingrene for at det ikke er noe alvorlig. Ikke det beste bildet, den ser større ut på bildet enn det den egentlig er. Skal som sagt til veterinæren, men kan jo høre her om noen har sett noe lignende før? Noe håp for at det er noe ufarlig?

Det var et godt poeng, at de får øvelse i å veksle selv om jeg ikke er innom "alt" på en uke. Jeg har grunnferdighetsskjemaet og bruker den for å få balansert. Men det blir likevel bare en økt i uka på hver GF så lenge jeg prøver å rekke over "alle" (ikke kryp, hals og hold/slipp enda). Så det var lurt, å bruke mer tid på noen nyttige i starten. Ser jo at jeg raskt ikke kommer videre på mange siden de ikke har utgangsstillingen på stell enda, vi snurrer jo sånn halvveis rundt på en kloss fortsatt ? Så kanskje jeg totalt sett får bedre fremdrift ved å fokusere på noen hver uke Tusen takk for at du tar deg tid!

Lille lykkepilleLita min ❤️ Påbegynte å skifte meldingsform i november, opererte korsbåndet i desember, var i går med på sykkeltur, besto feltsøket i NRH og besto mørkerundering på kvelden! Endelig tilbake, og dette skal bli bra! ? Og på toppen av det fyller Elvis 11 år i dag! Lille sære, rare mannen ❤️

Mamma fikk erstatningskrav fra politiet, og det var det Saken ble henlagt videre, da hunden ikke har hatt noen saker på seg tidligere. Dobbelt gjerde er satt opp og ny port er på vei. dette ordnet seg heldigvis!

Det kan være at hun ikke har behov for å sove mer, eller at hun får litt økt behov for søvn når hun får litt mer stimuli. Ingen av mine valper sov i 18-20 timer i døgnet som jeg leser er "normen" etter et raskt googlesøk, så at valpen deres ikke følger den standarden trenger du ikke å tenke på. Synes mine hunder sover mer fra 1 år enn de gjør mellom 8 uker og 11 måneder. Valper puster raskt og tungt når de sover, helt vanlig. At hun jager halen og biter labber kan være et tegn på flere ting. Ville forsøkt å gi henne litt mer stimuli og mer å holde på med som leker eller tyggebein. Det var en periode for en del år siden at det var mange som påsto at aktivitet var farlig for valper, men dette har blitt mer avleggs nå i dag. Argumentet var gjerne at det var skadelig for fysisk utvikling eller at de kunne bli overstimulerte mentalt. Det er forsket mye på effektene fysisk aktivitet har for små barn og vi vet at det er positivt for utviklingen av skjelett, ledd, sener, motoriske ferdigheter, psykisk helse og søvnkvalitet. At det da skal være helt motsatt for valper og andre ungdyr, at aktivitet er skadelig og må begrenses til noen få minutter hver dag, virker svært usannsynlig. Det er en gylden middelvei selvsagt, valper skal ikke utsettes for hard aktivitet med høy belastning som joggeturer, sykkelturer, kløving eller lange turer uten muligheter til å sitte i sekk. Men å la dem få bruke kroppen og være i aktivitet tror jeg er svært viktig, og jeg har tilgode å se noen negative effekter av dette på egne eller andres hunder.

Hadde slått et slag for golden jeg. Synes ikke det høres ut som lite aktivitet hos dere. Enig med Tyttebæra, er man vant til førerorienterte og trenbare raser, tror jeg eurasier kan oppleves som veldig sære og kjedelige. Fordelen med mer førerorienterte raser er jo at de er lettere å få hverdagslydige, og det er mye rom for å utvikle hundeinteressen om dere skulle det. Mange oppdager hvor gøy enkel trening er, ikke nødvendigvis mot konkurranse, men som lek og aktivisering i hverdagen. Noe så enkelt som å leke med ball, eller lære inn små morsomme triks. Det er veldig kjedelig og demotiverende med en hund som heller vil stå og glo eller gå rundt og snuse, og ikke lar seg motivere med hverken leke eller godbiter, synes nå jeg, men det er jo en smakssak Har hatt en sånn hund, som var sær og vanskelig å trene, og jeg synes det er en helt annen verden med en hund som er mer "hund". Uten at det nødvendigvis betyr at de krever så voldsomt mye. De fleste hunder lærer seg rutiner, som at det feks er rolig på dagtid, og at tur og mer akvititet kommer senere på dagen.

Lotta og Nora har egen insta for de som vil se flere bilder og filmer, kontoen heter "LottaandNora"

Hej hundesonen folk, Eg heiter Ida, 31 år, og var semi-aktiv her for flere år tilbake. Nu er eg tilbake etter at eg har sagt farvel til min kooiker Pajko i sidste uke. Han fik en aggressiv form for lymfekræft og ble bare 10 år. Det gjør kjempevondt, specielt da eg ikkje kunne sige et ordentlig farvel til han. Han boede de sidste 5 år mere eller mindre permanet hos mine forældre i Danmark, da eg har jobbar mange forskellige plasser og ikkje hatt mulighet til at have han med. I Pajkos yngre år trente vi rally og agility, men ble aldri specielt gode. Men vi hadde det moro og hans sidste år, ble det ikke mye trening, annet end litt triks heime, og ellers gode, lange ture i skogen eller ved vannet. Eg er dansk, men nu bosat i Kvam kommune og liker meg veldig godt på vestlandet, men savner noe så sindsykt at have en hund og hundetrening, så er så småt begyndt at kigge etter hund igjen. Hvis noen har border collie i området, hilser eg gjerne på, da det fortsat er drømmen at få en border tispe en gang /Ida

Oppdaget nettopp en kul på brystet på Gira. Rød og kjennes hard ut. Så nå blir jeg selvfølgelig kjempebekymret.. Ser den an til påska er over, så får vi ta en tur til dyrlegen når de åpner igjen om den ikke skulle kunne forsvinne før det. Tviler, kjentes ut som den satt fast der, ikke som et stikk eller noe sånt som hun har hatt før.