Leaderboard

Hei. Jeg er en hundevandt kvinne, med stor interesse for å gi omplasserings dyr et trygt og verdig liv. Har hatt 2 hunder, 3 katter og 2 kaniner tidligere. April 2019 tok jeg imot et fantastisk individ på 6 år ved navn Tyson. Han er en omplasseringshund med to tidligere eiere. Fikk veldig lite informasjon om fortiden men fikk vite at dyrebeskyttelsen måtte gripe inn fra det første hjemmet. Grunnen til hjem nr 2 måtte omplassere han videre var tid. Det var det dem sa. Etter en kort stund etter å latt han bli bedre kjent med meg og sitt nye hjem. Han virket veldig utrygg på enkelte episoder i hverdagen. Fra en tid eller annen så klarte jeg, ikke med vilje å miste ting som f.eks. en sigarett, papir eller penner osv. Da begynte han å krype sammen og skjelve, så forsto veldig raskt at han har opplevd mye som ikke har hvert bra. Så tok 'baby steps' sakte og rolig, for at han skulle føle seg trygg. Det tok en stund (3-4 måneder). Vi har hvert på mange eventyr sammen; Båtturer, fisketurer, teltturer, toppturer, kajakkturer og ikke minst nærturer. Han elsker å ligge i telt. Og elsker også å komme smugene opp i fanget for å få kos. Han er som dvergpinschere flest; Hater kulde og fuktighet ? har brukt denne vinteren på å trene Tyson nye triks og finpusse lydigheten for å knytte båndet enda bedre. Etter 348 dager er han tryggere og viser ingen tegn til frykt eller usikkerhet. Vi bor på fjellet, og det er masse muligheter for å snuse og utforske området rundt huset. Det er kjempe stas. Jeg som eier har interesse for astronomi, kunst, hunden min og friluftsliv.

At hunden ble slått med båndet er vel en av flere mulige forklaringer på angrepet, ikke ment som noen som helst unnskyldning. Sannsynligvis var slaget heller ikke et enkeltstående tilfelle, og før eller senere renner det over. I tillegg til at det er en rase med mye rusk. Man forbedrer de ihvertfall ikke med bank.

Det handler ikke om bevisstløse eiere, men risikovurdering. Og grunnen til at så mange blir irriterte og sinte over folk som bryter det, er signaleffekten, at "det er greit, bare jeg vet at det er trygt der". Hele poenget med loven er at det ikke skal være opp til hver enkelt å vurdere det.

Båndtvangen ja, årets vakreste eventyr. Merker egentlig ikke så mye til den da jeg har en liten håndfull plasser hvor jeg trener/slipper hunden hele året. Som den forbryteren jeg er. Plasser som jeg anser som helt trygge (naturlig begrensede områder med stor oversikt over evt folk og ikke minst fe) og med en hund som er ekstremt førerorientert. Når hekkingen starter og sauen slippes blir antall plasser færre - men pr nå er det full vinter. Rein, elg, rype, rev, oter og mink går vi på hele året - så må alltid være forsiktig, og det er jeg. Har fått mye pepper for denne praksisen (når jeg har fortalt om den i ymse fora - har aldri blitt «fersket»), utrolig hva jeg har blitt kalt, men det lever jeg greit med - hadde folk sett hunden og plassene vi velger og ikke minst alt jeg gjør for at mitt hundehold ikke skal plage hverken folk eller andre dyr, så hadde de kanskje skjønt. Argumentet deres er at «sånn er loven» - og det er sant. Blir jeg «tatt» tar jeg boten uten å klage, men jeg vil fremdeles hevde at jeg ikke handler uansvarlig med tanke på lovens intensjon. Skulle hunden vise tegn på å endre adferd (mer viltinteresse, stikker av eller lignende) så må selvsagt jeg også endre praksis, og det er slettes ikke gitt at jeg kan gjøre det samme med en evt ny hund i framtiden. Både i forgårs og i dag så vi både elg og rein på tur. Ingenting har endret seg annet enn datoen. I forgårs kunne jeg lovlig ha henne løs, i dag kunne jeg ikke det. Jeg skjønner at loven er til fordi det er en stor andel bevisstløse eiere, men det blir likevel så sort/hvitt at den burde omskrives. Og heller håndheve og innføre strengere straffer ved brudd på aktsomhetskravet. Da snakker jeg om den generelle båndtvangen. Kommunal båndtvang - også i form av akutte tiltak ved spesielle vær og føreforhold som påvirker vilt - er en annen sak og i de kommunene jeg har vært med hunden så har de vært rimelige (utfartsområder, turstier, fuglereservat, tettbebygd strøk).

Mener du at det ikke er en grei andel bevisstløse hundeeiere i Norge? Og poenget er jo at bevisstløse hundeeiere er dårlige på risikovurdering. Jeg har ikke møtt en eneste som har blitt irritert over «signaleffekten». De har blitt irritert over det de mener er uansvarlighet som vil føre til dyrs død. Når det er sagt så kan signaleffekt av å bryte båndtvangen nok være et argument, men da tenker jeg først og fremst ute i det virkelige liv. Når noen slipper hunden sin på et turområde følger gjerne andre etter. Noen steder er det nærmest anarki på tross av at det er båndtvang hele året. Plasser jeg - når jeg ikke unngår dem - selvsagt alltid holder hunden i bånd. Selvsagt er poenget med loven at folk ikke skal vurdere selv. Det er jo det jeg argumenterer - til en viss grad - mot. At det blir for sort/hvitt når en og samme dato og lov gjelder for hele landet - uansett vilttetthet, beitedyrtetthet og enorme variasjoner i når hekkesesongen starter, feks. Ergo tror jeg bedre bruk av kommunale båndtvangsregler og håndheving av både disse og det generelle aktsomhetskravet i loven vil gjøre andelen bevisstløse hundeeiere mindre, og at både folk, hunder og andre dyr vil komme bedre ut av det totalt sett.

Endelig har vi tatt over huset og fått flytta inn. Gleder meg til og endelig starte voksen livet

Fant noen flere bilder fra de siste årene ?

Du kan påstå at katter ødelegger mer enn en gjennomsnittlig hund... Men i bunn og grunn så er det båndtvang for hunder, og da bør man forholde seg til det, i mine øyne, Om man syns katter er kjappere, eller lettere på tå , så er det en ren avsporing, helt anekdotisk

Velkommen ? Så heldig du og Tyson er som har funnet hverandre ❤️

Det var en fin historie å lese i disse koronatider. Velkommen til sonen til både deg og flotte Tyson!

Skal tro om det finnes en statistikk på katter og dyreliv, da spesielt fugler? Vært interessant å sett om vi burde hatt en båndtvang på disse i den mest sårbare tiden. Tør nemlig å påstå at katter er et mye større faremoment for akkurat disse dyrene enn hunder ?

Det er det noen så... Hva den hunden har opplevd før det ble observert er det ikke så mange som vet, dette kan være den berømte dråpen. Og nei, det angrepet trenger ikke skje akkurat der og da, det kan være noe annet vi ikke kan se som utløste det hele, den kan ha gått og vært på grensa rett før og så skjedde det noe som fikk det til å tippe over. Du vet hvordan vi kan ha hatt en skikkelig stressa periode og så kan partneren vår si noe ganske uskyldig, men så får h*n en skikkelig overhaling helt ut av proporsjoner? Hunder og mennesker kan ha levd under press lenge og klart å holde oss nogenlunde samlet, men så skjer det en "filleting" som får oss til å eksplodere.

Det var ikke snakk om bare ett, men hvis den får slag etter slag fordi den f.eks vil hilse på folk eller hunder så kan det ende med at den blir sint på folk/hunder fordi hver gang den ser folk så får den påført smerte. Dette er en mulig forklaring. Jeg tenker den på en eller annen måte følte seg presset til å foreta seg noe. Nå er den uansett avlivet og jeg håper de som eide den går litt i seg selv etter hendelsen.

Så spennende å høre om flere som har tatt inn omplasseringshunder. Vi er midt oppe i det samme selv, men vi har ingen andre hunder da. Vi tok til oss en rottweilerhann på 18 mnd for ca 2,5 mnd siden, og det er først nå de siste par ukene at vi har merket at ting faller litt på plass for han, så det tar TID altså. Han er oppvokst veldig landlig til og ikke sett så mye av verden og har nå flyttet til oss som bor i Oslo, det er litt av en overgang. I sitt tidligere hjem har han ikke blitt trent noe særlig (kan sitt og ligg), og vi jobber nå smått med at han skal tilby atferd på egenhånd uten at jeg skal lokke han til det hele tiden - det er veldig mye lettere å lære en valp merker jeg! Vi opplever mye av det samme som du beskriver - han bare sitter der og ser på oss og skjønner ikke hvorfor den godbiten ikke bare kan finne veien til munnen hans. De beste tipsene jeg kan gi deg med vår korte erfaring er å bare la han få tid, ikke kreve noe spesielt av han i starten og ta det i hundens tempo, så løser det seg nok. Vi tok kontakt med hundens oppdretter og har fått god hjelp der også ? LYKKE TIL

Så gøy at du vil ha storpuddel og at du er i kontakt med oppdretter?? Tror du får det du er på jakt etter der? Hera fylte nettopp 3 år. Jeg har fått den brukshunden jeg ville ha. Ho er en liten frøken på bare 14,5 kilo, men det ho mangler i høyde og vekt tar ho igjen på alle andre måter.? Hera er en hund som går all in og gir alt i alle situasjoner. Jeg bruker ho i agility. Det er noe vi begge elsker. Har startet i en konkurranse, men vi kommer nok til å prøve oss mer. Bruker ho også til mye trekk både forran ski og kickbike sammen med huskyen min. Her gir ho jernet og er mer til lederhund enn det huskyen min er?? Ho har også en god nese jeg burde utnyttet bedre. Tar jeg i en kongle på tur og kaster den i busk og kratt så gir ho seg ikke før ho finner akkuratt den kongla jeg kasta. Samme om jeg kastet den i en haug med andre kongler. LP, rally og smeller vil nok passe perfekt. Bygg opp en god motivasjon på leke fra start av. Hera er en skikkelig kosehund hjemme og veldig knyttet til meg som eier. Det er noe å ta med i vurderingen at pudler blir veldig knyttet til sin eier/familie og ofte er reservert mot fremmede. (de skal ikke være engstelige og redde, men ofte har de bare ikke behov for å hilse på alt og alle på samme måte som en labrador.) Hera er veldig puddel på det feltet, men det var nok tydeligere når ho var yngre. Ho er nå utdanna besøkshund via røde kors og ho vil gjerne bort å hilse på folk vi møter på tur, men man ser at ho velger om det er verdt å hilse eller ikke. Ho er generelt en veldig positivt innstilt hund med mye humor. Siden ho er en hund som er veldig på så har det også det siste året dukket opp en del lyd, men tror det også bunner i noe usikkerhet etter et par angrep fra andre hunder og at vi mista eldste hunden min som ho vokste opp med. Jeg jobber nå med å dempe bjeffinga og syns det bedrer seg. Jobb mye med rotrening, fokus og kontakt på deg, jobb inn rutiner fra begynnelsen av så får du en fantastisk hund. Jeg kjenner flere storpudler og for meg ligger Hera (og søsken) i en annen klasse i forhold til fart og iver etter å please. Der tror jeg også den lille størrelsen hennes er en fordel. Pelsstellet er det største minuset for meg, men det er mest fordi jeg leier en liten kjellerleilighet med lite plass. Med vond rygg og skuldre uten mulighet for å kunne få en bedre arbeidsstilling så blir det ekstra knotete, men det første året tok jeg ho med til arbeidsplassen min hvor alt var tilgjengelig og da koste jeg meg med det. Da dusjet og stelte jeg ho en gang i uka. Som du ser på bilder er det nå litt forskjellige varianter av praktisk hverdagsklipp? Skulle gjerne sendt noen filmer, men får ikke lagt inn på siden her. Kamerainteressen døde litt når jeg mistet eldste hunden, så her er noen mobilbilder fra hverdagen vår.