Leaderboard

Gaffa (Blondietales Ladybug) begynte å for en uke siden så om litt skal vi ta oss en Karlstadtur for å trene spor og en date med Kurri. Nå klarer jeg nesten bare å tenke valpetanker, se på valpebilder (Gaffa og forrige kull) osv så da kan jeg jo legge inn dette mens jeg sitter her og venter og venter... Vi forsøkte i fjor også (og laget egen tråd på det forsøket), men det ble nok dessverre parring litt for tidlig så vi prøver igjen nå i år. Denne gangen kjører vi med progesterontester hos Sires on Ice, tok en test på mandag (veldig lavt) og ny på torsdag. Gaffa er selv fra et kull med parring sent i løpet etter prog.test (dag 21 om jeg ikke husker helt feil) så det gjenstår å se når det blir noe parring... Jeg forventer eksepsjonelt fotogene (?), lettbelønnede hunder som vil være med på det meste. Litt copy-paste: Innavlsgrad: 0,8% HD/AD-index: 109/107 (fra SKKs avlsdata siden begges røntgenresultater er registrert der, Gaffas første kull var i Sverige) Gaffungene fra hennes første kull er nå helse- og mentaltestet og flertallet har vært ute på konkurransebanene i blant annet lydighet og nosework med gode resultater. Jeg har derfor valgt å ta et kull på henne her hjemme også. Oversikt over det første kullet finnes her: http://blondietales.se/kullar/kamikazepiloterna/ Gaffa er morsom og sosial, har høy fart og entusiasme, men kan samtidig slappe godt av inne. Hun har startet i rally klasse 3, lydighet klasse 2 og har godkjent LGT-1 i nosework, men det hun liker aller best er sporet. Gjennomført både MH (med 1 på skudd) og BPH, film på MH finnes her: https://www.youtube.com/watch?v=xt_FUowfC9E Gaffa går i en alder av 4,5 år fremdeles godt overens med andre hunder av begge kjønn. Jeg liker godt at Kurri er meritert i lydighet og en godt voksen herremann som vi tror vil komplimentere Gaffa bra. Terese beskriver ham som “en väldigt enkel o okomplicerad hane. En drömhund att både träna o leva med.” Vi håper på glade, omgjengelige staffer med futt.

Ett år neste uke! ?❤️

Etter en helg med mye blandede følelser hva angår Milo og hans tilstand har vi fått svar idag på hva det er for noe i nakken hans. Det viser seg å være OCD, "Osteochondrose er en forstyrrelse i brusken når hunden utvikler seg og vokser. Det betyr av når hunden utvikler seg oppstår det feil i omformingen av brusk og skjelett.". Veterinæren min hadde tatt kontakt med en nevrokirurg i Bergen som sa at det var håp for at han kunne bli helt fin av å fortsette på Neurotin i kombinasjon med betennelsesdempende. Han skal i tillegg også ha helt ro i 4 uker (sånn typ kun bæsje/tissetur). Skulle ikke dette funke kan en operere, men det er en ganske kritisk operasjon mtp plasseringen av OCDen hos han. Kirurgen syns også at dette var et interessant tilfelle, da OCD forekommer helst på store hunderaser eller hester. Vi har rett og slett hatt uflaks. Jeg er ganske spent på hvordan disse 4 ukene vil gå. "Heldigvis" blir han litt sløv av Neurotin tablettene. Ellers kunne vi bare holde på med masse hjernetrim som ikke innebar veldig fysiske øvelser - så her må vi bli kreative! I tillegg må jeg holde borte valpen, noe jeg tror kan bli det mest utfordrende? Likevel er jeg veldig glad for at jeg fikk en telefon med håp, istedenfor en telefon med "her kan vi ikke gjøre noe". Jeg håper å beholde Milo i mange, mange år til❤️

Straff = noe som skjer i etterkant av en hendelse som reduserer frekvensen av en atferd. Det kan være alt fra et lite kremt til banking av bikkja, eller inndragelse av goder. Hvor ubehagelig det er for hunden er vel det som avgjør om det er etisk eller ikke, tenker jeg. Jeg mener jeg trener positivt, men jeg sier nei til hundene mine, de har en "ikke"-kommando, og de ser ikke ut til å plages av det. Som sagt tidligere, positiv trening er ikke uten grenser. Iris kan feks oppleve trampet som en "hva skjedde nå" (eller hun kan bli livredd og synes det er superubehagelig), og så kommer forsterkeren når hun ikke fokuserer på det hun ikke skal fokusere på. Hva som er straff kommer ikke an på intensjonen, men effekten det har. Jeg mener også det grenser til hysteri denne diskusjonen, for jeg klarer ikke å se at Maren er få forferdelig som mange i ulike medier skal ha det til. Og jeg er soft som person altså.

Lurer på hva de legger i at foreldrene er svært atletiske? ?

I teorien er jeg ikke for et forbud, det gjør meg ingenting at folk har potensielt farlige hunder , enten det er mot folk, hunder eller andre dyr så lenge de vet hva de har og evner å passe på det. Problemet er jo når folk ikke evner å passe på det og da er det forskjell på hvor uhyggelig det kan bli. Det er forskjellig hvor fort en hund fyrer seg opp, for hva, hvor mye alvor som kommer om noe oppstår og hvor intenst de går på. Og det er også forskjell på skadepotensiale, både på størrelse, bygning og hvordan de sloss. En del av terrierne iallefall synes jeg ofte går over i byttedrift mer enn slossing. Ting skal avlives og det er full blokkering, det er ikke uvanlig at slossing trigges av andre ting enn bare konflikter eller generell hundeaggresjon heller, to gode venner blir plutselig til slossing fordi den ene ruller seg feks, og plutselig blir den et bytte som skal tas. Forbud rammer selvsagt alle, og det er jo synd, for det er nok mange som fint kunne hatt både det ene og det andre uten at det hadde vært et problem for andre. Problemet er jo at det finnes så mange rare syn på ting, oppdrettere som ikke er så nøye på hvem de selger til, Ikke nødvendigvis så stort fokus på å endre slike egenskaper gjennom avl osv og da vil det bli uhell også. Fordi om det kan bli bråk uansett og jeg generelt ikke liker løse hunder som kommer for å bråke så kjenner jeg at det er visse hunder jeg har mindre lyst til å møte enn andre. Heller enn kjip dachs enn en staff eller rottweiler(eller amstaff/pittbull). Jeg vet det argumenteres med at kriminelle hår sånne uansett forbud og det er jo forsåvidt et problem det og, men forbud vil jo begrense utbredelse og uhellsstatistikk uansett. Både i form av at det er ferre individer, og de som har slike hunder, kriminelle eller ikke holder seg litt unna allfarvei/passer ekstra på pga konsekvensen av å bli oppdaget. Da har man nok utelukket de fleste potensielle situasjoner, selv om noen er igjen. Jeg regner med at det får noen strengere konsekvenser ved gjentagende "uhell", selv om det starter med en bot, men all den tid folk dreper, selger dop, driter i at hundene deres har knertet andre hunder m.m. og gjør div andre grove forbrytelser så tviler jeg på at de slutter å skaffe seg slike hunder uansett hvilke konsekvenser det får. @penguin1 det er ikke helt så enkelt som at det er opp til eier. Det er forskjell på raser, selv om det alltid finnes individer som er omgjengelig med alt og snille som lam. Det er ikke ukjent i rasemiljø heller det. Det er feks ikke vanlig å ha flere staffehanner i samme hus, og iallefall ikke som man forlater alene sammen uten stengsler eller bur. Og det er mange seriøse og flinke folk med slike hunder som har sine utfordringer både innad i egen flokk og evt med andre hunder. Forskjellen er jo hvilke forhåndsregler man tar for å unngå uhell, iallefall ovenfor andre. Jeg er på en del måter glad for forbudet, men det beste hadde jo selvsagt vært å hatt fokus på å gjøre visse hunder mer omgjengelige og med litt lengre lunte og litt mer normal/passende byttedrift for en hund, uten at det trenger å bety labrador i amstaff innpakning. Edit; forbud har jo ofte ett opphav, kanskje rammer det også noen ekstra raser som ikke nødvendigvis har vært direkte representert i uhell etc i landet, men samtidig så er det som regel ikke helt uten grunn(kan jo være statistikk fra andre land feks, eller at man vet at rasen er lik det man ikke ønsker å ha i landet). Derfor er det så synd at folk generelt ikke er mer opptatt av endring, og det gjelder jo like mye nå som før, både "kamphund"raser og andre. Og det er ikke bare de useriøse oppdretterne eller de belastede kjøperne som er problemet.

@tillien okei så jeg kunne ikke dy meg med den labrador-annonsen og sendte melding. Spurte hva regnr var, navn på foreldredyr og hvorfor det er forskjellig pris på kjønn/farge. Dette er svaret jeg fikk, drømmeoppdretter altså?