Leaderboard

Du kommer nok neppe til å få særlig respons på det spørsmålet her inne, i alle fall ikke på den måten du ønsker. Det er ikke personlig ment, bare en følge av at det er veldig mange her inne som er opptatt av god avl. Og blandingsavl av denne typen er ikke ansett som god avl av noen egentlig. Og det er ikke snakk om en rase på noen som helst måte. Det er en blandingshund. Hvorfor? Fordi det er ikke slik at når man blander to raser så (fra siden du refererer til): "The Staffie Bullweiler inherits all of the best traits of both breeds." Det er dessverre ikke slik det fungerer. Du kan overhodet ikke vite hvilke egenskaper som føres videre fra hver rase eller individ. Du kan få noe som ligner mest på staff eller mest på rottweiler, en rottweiler med staffmentalitet, motsatt eller hva som helst i mellom. Du kan få de mest uønskede egenskapene fra hver eller de beste. Eller hva som helst i mellom. Det tar generasjoner med god, systematisk avl på avkom av avkom av avkom osv av en slik mix før man får noe som ligner en stabil og noen lunde forutsigbar "rase". I tillegg kommer det at siden slik avl er uglesett så er det oftest ikke de mest seriøse oppdrettere som holder på med slikt. Det kan gi seg utslag i at det avles på dårlige individer mentalt eller helsemessig, at man ikke har noen som helst oversikt over linjene med tanke på det samme og at det loves mye mer enn noen kan gjøre med slik blandingsavl (som i sitatet over). Og da blir situasjonen enda verre. For akkurat den blandingen du nevner kan det bokstavelig talt få fatale følger. Det er to raser med stort skadepotensial, og bare tanken på en litt dårlig staffmentalitet i en diger rottweilerkropp, som kan være et resultat, gir meg dårlig nattesøvn. Hvis du liker disse rasene så ville jeg heller undersøkt nøye etter gode oppdrettere av disse og valgt en av dem. Det er et mye tryggere valg først og fremst for deg og et hyggelig liv med hund, men muligens også for hundene og kanskje til og med omgivelsene. Om du likevel skulle ende opp med en slik blanding, så ikke bli skremt vekk herfra selv om mottakelsen kanskje ikke blir slik du håper på akkurat nå. Folk er glade i hunder uansett rase eller type blanding og vil gjerne hjelpe om det skulle være noe.

Kommet snø her også. Er veldig fint, men ser ikke ut som den får ligge. Er meldt mildvær igjen fra i morgen av, så da blir det nok bare slaps. Vært ute på tur er par timer. Gikk i skogen, på en sti med mye steiner, røtter osv, så det var tungt når snøen lå oppå. Utrolig at det ikke ble noen fall ? Slenger ved et bilde jeg tok i dag tidlig. Syntes det var så fin stemning ute, nesten som en blåtime. Dette var akkurat når det begynte å lysne ute, tatt fra hagen vår.

Ikke hvis det handler om frykt...

Er det ikke bedre å få en Staff eller Rottweiler som begge sikkert er mer dokumentert enn denne designer blandingen?

Lag for all del et par tre former når du først er i gang, gjerne med ulik smakstilsetting pr form. Da har du en stund ?

Åååh, du vil ha en Lotta. ❤️ Lotta er en field spaniel, fra Kennel Periwinkle i Sverige: Da jeg skulle velge rase hadde jeg veldig like ønsker som deg. Jeg ønsket en allroundhund, som jeg kunne prøve det meste med. Jeg var ekstremt svak for alt som lignet den gamle cockerblandingen min (se avatarbildet), og var til å begynne med veldig interessert i jaktcocker, men fant ut at det kanskje var tryggere å gå for noe mildere/roligere, i og med at jeg vet jeg kan være lat og treningsmotivasjonen kommer og går. Så da virket det lurt å ikke gå for working-varianter som er renavla arbeidshunder. Så da jeg tilfeldigvis møtte noen field spanieler på utstilling, var jeg solgt. Leste meg opp og snakket med så mange jeg kunne som kjente rasen, og traff flere. Jeg liker heller ikke hvis de blir for tunge og for mye hengelepper/hengeøyne. Det er ganske variabelt på fielden, du kan få noen som er veldig nette og pene, mens andre er veldig kraftige og tunge. Lotta sin mamma er av den nette typen: Hannhund fra samme kull, altså Lottas onkel: Lotta er "dessverre" (i mine øyne perfekt, jeg som i utgangspunktet ønsket en nettere hund og elsker jaktcockere) ikke helt etter standard, og kan nok defineres som ganske utypisk for rasen i utseendet. Hun har en amerikansk pappa, og der ser hodene litt annerledes ut, og Lottas far har et ganske kort og søtt hode, FCI-standarden vil ha dem litt lengre i hodet slik at de ser mer elegant/noble ut. Og moren til Lotta kan sies å ha litt for høyt ansatte ører for rasen, og Lotta arvet begge disse "feilene", for kort hode og for høyt ansatte ører, og ser derfor veldig ut som en jaktcocker. Men hun er verdens søteste, og mange faller for rasen på grunn av henne ❤️ Lottas pappa: Jeg er veldig fornøyd med rasen. Aktivitetsnivået passer meg helt supert. Med på alt, men helt ukomplisert inne. Merker lite til det om hun har dager hvor det skjer lite, men full fart ute. Elsker å trene, førerorientert og både leke-og matmotivert Helt overkommelig pelsstell, klipper rundt ører og poter. Børster veldig sjelden. Nå er ikke Lotta den mest pelsede da, enkelte har en del pels, spesielt hanner. Men likevel langt enklere enn cocker, kan ikke sammenlignes egentlig. Har og hørt at fielden har enklere pels enn springer. Om jeg skal nevne noe negativt, er det at en del kan være sky/usikre på fremmede. De skal kunne være reserverte, men skyhet er en feil, men finnes likevel. Fielden er lite homogen her - noen elsker alle, andre bryr seg ikke om nye mennesker, og alt mellom dette er helt greit, men greit å se opp for sky individer. Ufordringen er at det er så få oppdrettere, og dermed kan være vanskelig å orientere seg. Er 3 oppdrettere i Norge, flere i Sverige. Ta kontakt med en oppdretter, besøk hundene, oppsøk de gjerne på utstilling, det er ofte der du finner dem. Hvor i landet holder du til? Dersom du er på østlandet anbefaler jeg deg å komme til Norsk spaniel klubs utstilling i Porsgrunn 15.februar. Der kommer det en del, jeg skal dit med mine to Jeg likte rasen så godt at jeg akkurat kjøpte en til, lille Nora fra Kennel Fields of Joy i Sandnes. Henne valgte jeg først og fremst fordi jeg kjenner oppdretter godt, og tispen hun er etter har et fantastisk gemytt, elsker alle mennesker. Og fordi jeg hadde en drøm om en svart tispe Lille Nora er nok en ganske kraftig tispe og mer "korrekt" etter standard. Hun er en skikkelig goding, og er spent på å se hvordan hun utvikler seg Lille Nora: Noras mamma Emma: Ellers så synes jeg ofte at fieldene er mye finere i virkeligheten enn på bilder. Mange ganger har jeg møtt hunder jeg på bilder synes har for mye lepper, ellerfor hengete øyne feks, men så møter jeg dem i virkeligheten og synes de er kjempeflotte! Så jeg anbefaler deg å treffe noen in real life Vi har en facebookgruppe som heter Field Spaniels in Norway, meld deg gjerne inn, så kan du se flere bilder og spørre om rasen, du finner også oppdrettere der Her er en drøss bilder av forskjellige fielder jeg har fotografert, jeg elsker å ta bilder av fielder, fordi de er så lite utbredt, vil gjerne vise frem rasen: Ryktes at denne tispen skal parres i år:

Du har virkelig tenkt godt gjennom dette, det er veldig bra. Var nok litt i samme båten for noen år siden, og kjenner meg igjen i måten å angripe «problemet» på. Grundig, analytisk og likevel med masse ubesvarte spørsmål og rom for masse tvil Men det er der man må starte. Det jeg tidvis glemte litt i den prosessen var å møte hunder! Og tenke gjennom de jeg hadde møtt før. Hvilke gjorde inntrykk? Hva likte jeg ved dem? Hvem gjorde meg mest glad? Du er jo inne på det, at du må møte rasene. Det er ikke alle som er like «selektiv» i sine rasepreferanser - hund er hund liksom og det er det jo mye sant i. Men det er ganske stor forskjell på en del raser og i alle fall grupper av raser når det kommer til hvordan de ter seg. Når du har vurdert spaniels, whippet, terrier - veldig forskjellige raser - så sier det meg at du kanskje kan komme nærmere en konklusjon ved å møte dem. Og snakke med eiere. Når det er sagt så synes jeg welsh spaniel høres ut som et valg som kunne passe deg godt. Jeg tror imidlertid konsensusen er at engelsk springer spaniel er et tryggere valg for tiden. Flere oppdrettere å velge i og mindre problemer med gemytt. Det er vel relativt like hunder, så man gjør det kanskje enklere for seg selv dersom man leter etter gode hunder og oppdrettere i begge leirene. Dessuten kan kanskje cocker spaniel også være et alternativ, mye likt der også. Og, om man vil utvide horisonten ytterligere, så har man retrieverne (i første rekke flat, golden og labrador) som er lignende typer hunder, dog noe større. Jeg har aldri eid en spaniel, men drister meg likevel til å svare på dette med mental trening. Dette er noe som høres veldig mystisk ut for nye hundeeiere, men det er ikke veldig krevende og det er ingen gullstandard man må følge. Det er i all hovedsak snakk om at hunden får brukt sansene sine og hodet sitt - noe som de ellers slipper når de lever trygge liv med mat servert noen ganger om dagen. Søke etter ting/mat, følge spor, apportere. Det kan være så enkelt som å kaste noen godbiter ut over et område eller så avansert som eliteklassen i jaktprøver. Eller alt i mellom. Skal man ikke konkurrere med hunden så står man veldig fritt til å finne på øvelser selv, men kanskje får man gode idéer ved å se litt til spanieljakt feks. Og selv om man ikke har noen som helst tanker om å konkurrere, så kan et introkurs i jakt, spor, nesearbeid eller lignende være morsomt, inspirerende og nyttig for å kunne finne på ting i lag med hunden i årene framover. Det er jo ellers mental trening i ting som lydighetstrening/innlæring av nye ting og utforsking av nye miljøer også, og i det å la hunden få utforske litt når dere går tur og at den ikke forventes å bare gå pent 20 cm fra foten din og med nesen rett fram hele turen. Og å måtte jobbe for å få i seg mat, Kong eller andre leker fyllt med noe hunden liker og som den må jobbe for å få it. Så hvor mye og ofte blir litt vanskelig å gi svar på. Det er nok oftest noe man gjør uten å tenke så mye på etterhvert. Men jeg tenker at hunden bør få brukt seg til litt slikt daglig, enten det er 5 minutter godbitsøk som del av en tur eller en egen tur i skogen/parken for å leke/trene apport eller spor en liten time. Ellers, når det gjelder spørsmål om valg av oppdretter og slikt, så er det skrevet en del om det i andre tråder. Her er hva jeg tenker om saken (fra en annen tråd, du får erstatte «retriever» med «spaniel»):

Ja jeg vurderte Lakselv, da jeg har ei moster der?

Jeg er flau, brydd, kall det hva du vil, fordi de fleste med renrasa hunder ser ut til å se ned på de som har valgt en "doodle". Måten folk ordlegger seg på, spesielt på sonen, får det til å virke som at alle som har valgt en sånn type hund er mindre begavede mennesker som har blitt lurt trill rundt. Orker rett og slett ikke at folk ska dømme meg utifra hunderase. Jeg er fullstendig klar over at Saga er en blandingshund og har på ingen måte blitt lurt. Var hos veterinæren en gang der en kunde la ut i det vide og det brede om alle mislykka "doodler" og deres naive eiere, og at vi ikke hadde snøring om hvordan Saga kom til å bli eller hvordan helsen hennes kom til å bli. For alt vi visste kunne hun bli 40kg (hu veide 3kg ved 12 uker så lite sannsynlig..). Noen "doodler" hun hadde sett var dessuten direkte stygge. At en ikke kan vite hvordan helsen på blandingshunder er er en sak, men det kan en søren men ikke på renrasa hunder heller. Vi har mistet tre renrasede havanaiser på under ett år og sitter nå med en fjerde som har sterk HD. Alle valgt fra seriøse oppdrettere som følger alle krav. Men når du skriver at du begrensa aktiviteter fordi dere ble ledd av, så vil jo det si at du også ble brydd av det andre mente..

På veterinærkontroll på lørdag fant de en liten kul til i tarmen på Eine? Den er såpass liten at den kan fjernes, så det skal gjøres denne uka. Deretter sendes den inn for analyse. Han viste også ubehag ved undersøkelse av buken, så de skal ta UL for å se etter spredning. Jeg må innrømme at jeg ikke føler meg så veldig positiv nå...