Leaderboard

Akkurat nå er jeg en time unna å møte valpen min som jeg har ventet på i evigheter? Sitter på ferjen over mot Sogndal! Første gang i Sogn og Fjordane for min del - herregud så vakkert✨

Har endelig fått tid til å se denne (med unntak av paneldebatten). Jeg synes det var en deprimerende konferanse som bare understreket det jeg tenker: ingenting skjer. Mattilsynet og myndighetene tar ikke noe ansvar for å håndheve det lovverket vi har for å hindre avl på, og av, syke dyr. Jeg forstår at NKK ikke gjør mer, for hvordan skal de regulere noe som ikke en gang øverste myndigheter anerkjenner som lovbrudd? Jeg er enig med NKK-representanten i at alle har sine roller, og NKK har ingen reell makt når verken myndigheter eller raseentusiastene er med på laget. Uansett hva NKK gjør eller ikke gjør, vil avlen på disse deformerte og syke hundene fortsette. Valget NKK har er egentlig bare om avlen skal skje i mer organiserte former eller ikke. Det er opprørende å tenke på at det finnes så mange som enda oppdretter og kjøper hunder som ikke har de mest grunnleggende funksjonene i behold. Jeg lurer oppriktig på hvordan folk ikke klarer å se hvor syke og hemmet hundene deres er av sin egen anatomi, det er snakk om helt åpenbare, graverende avvik som vi kan se og høre. Vet de ikke hvordan en funksjonsfrisk hund beveger seg og puster? Jeg lurer også på hvorfor ikke flere stiller spørsmål ved mye annet som framelskes i utstillingsringen og som vi vet medfører risiko for problemer, sykdom eller skader. Hva er det som gjør at man fortsetter å avle på trekk som man ser gir hundene unødvendige problemer? Er det fordi det er mindre åpenbart hvor hemmende det er for hundene når de ikke brukes til noe? Så for å svare på hvor raseavlen er på vei: For mange raser, eller utstillingslinjene av disse, har det allerede gått rett i dass. En god del av de andre rasene er på god vei til samme destinasjon, og jeg ser ikke hvordan disse skal klare å endre kurs. Heldigvis er det fremdeles en del raser, eller brukslinjer, som det enda er liv laga for og som man kan stå for med god samvittighet.

Jeg skjønner at en ting jeg skrev kanskje ble uklart. Med å gå på ulven mener jeg at den muligens går seg på (tipper fokuset er på dyret som spores, og at drivet på dette kan finne på å være så stort at hunden ikke bryr seg med lukt av ulv? Ikke en påstand, men en tanke. Noe jeg lett kan se for meg at hund som er litt robust mentalt kan finne på)

Enig med Malle. Jeg har trent en del med ipo (igp er ikke like fint ord hehe) og Malle synes jeg blir alt for voldsom rase og meget spesielt. Jeg digger Schæfer og synes at det er en rase som flere kan håndtere enn Malle Liker veldig godt de Mallene som er i klubben men hadde ikke orket å ha en selv ?

Nå har jeg sett hele greia. Viktig tema. Det første som slår meg, nok en gang, er hvor defensive NKK er. Og hvor lite jeg egentlig har lyst å være medlem i den organisasjonen. Representanten for NKK gikk egentlig bare i forsvar. Alle forslag ble avfeid med at det er så «komplekst». Hun framsto som en forsvarsadvokat for NKK ikke en diskusjonspartner. Den store elefanten i rommet ble dessverre ikke diskutert i særlig grad: Utstilling. Det som er tenkt å være en kvalitetssikring har blitt noe annet. Det har blitt en arena for noe som er bra (en sosial arena for hundefolk), men også en rå konkurranse hvor eiere, oppdrettere og dommere søker en form for status. Man vinner ikke med fjorårets modell, man må ta det et skritt videre for å skape det neste «wow»-øyeblikket. Når rasestandardene er mildt sagt vage og når det kun er eksteriør som belønnes, så går det selvsagt galt. Her har NKK et enormt ansvar. Det er de som har skapt denne kulturen. Jeg vil påstå at de til og med pleier den. Selvsagt har raseklubbene et stort ansvar for sin rase, men all den tid de er tilknyttet NKK så blir det ansvarsfraskrivelse fra NKKs side. NKK har imidlertid et godt poeng å dra opp av hatten her: Blir vi for strenge melder folk seg ut og holder på helt uten kontroll. Derfor er det viktig at norsk lov oppdateres på en slik måte at det ikke er noen friplasser å stikke. Enn så lenge kan NKK uansett gi vesentlig sterkere signaler enn de gjør, selv om de begrenser sanksjonsmulighetene sine for ikke å skremme folk vekk. De snakket litt om hvordan enkelte raser har delt seg og at NKK sa at de hadde bedt raseklubbene ta tak i det. Beklager, men det holder ikke å bare be om noe slikt. Nå er ikke jeg NKK, men de gangene jeg har luftet temaet for min rase, i min klubb, så er det NULL forståelse. Det blir, blant enkelte, rett og slett uggen stemning, det bedrives fornektelse på høyt plan og det er åpenbart hvem som styrer dette. Jeg snakker om golden retriever. Da jeg kom som helt nytt medlem og var så uheldig å si at jeg hadde en jaktgolden (fullt inneforstått med at det er et kallenavn), så holdt enkelte på å bite hodet av meg. Ordet er bannlyst i klubben (også sentralt virker det som, jeg kom i klinsj med en fra raserådet grunnet at jeg brukte ordet på Wikipedia). Noen påsto videre at det bare var en «trend» å avle på slike hunder og at de ikke burde avles på. Videre ble det påstått at alle golden var like gode jakthunder. Dette på tross av at i mange linjer har ikke noe som ligner bruksegenskaper blitt testet på mange generasjoner. At det er ingen som helst regler i klubben for at avlsdyr skal ha prestert eller gjennomført noe som helst annet enn å se «riktig» ut i ringen. Ingenting. Samtidig blir hunder som min, som ser mye ut som de gjorde da rasen ble skapt, som kan gjøre det rasen ble skapt for, latterliggjort av dommere («fin hund, men jeg aner ikke hvilken rase det er» er et omtrentlig sitat fra et dommerskjema) eller i beste fall skjenket med Good (VG hvert skuddår) fordi «det var vel det du trengte» - gjerne med et lite blunk attåt. Uff, jeg kunne holdt på lenge, det er jo helt vanvittig hele greia. Resultatet er at genpoolen i praksis innskrenkes og faren for sykdom øker. Nå har golden sluppet de verste sykdommene (men er genetisk disponert for mange) og absurd anatomi (som feks schæfer), så det er helt sikkert andre raser man bør starte med, men jeg tror historien er beskrivende for mange klubber og hvor lite de bryr seg om alt fra fakta til motforestillinger om hva som foregår. Noen har kuppet showet, og slik vil de ha det. Har man brukt de siste 25 år av livet til å avle utstillingschampions uten å gjort så mye som en mentaltest eller en ferdselsprøve med hundene, så er det klart det blir nærmest en eksistensiell trussel om kravene skulle endres. Hadde det vært opp til meg så hadde hele graderingssystemet for utstilling blitt avskaffet. Gode, men relativt vide, rasebeskrivelser burde ligge til grunn for en bedømmelse fra feks 3 dommere som dømmer hunden innafor eller ikke. Med tilhørende en eller annen form for ankemulighet. Videre burde det være krav om rasetilpassede mentalitets- og funksjonstester for alle raser i forbindelse med avl. All den tid en del raser alltid vil være godt egnet både som brukshunder og familiehunder så vil man få en viss deling, men det går an å sørge for at de ikke blir totalt forskjellige raser i alle fall. Det er en lang vei å gå, og jeg har egentlig store problemer med å se hvordan man kan få representanter fra de forskjellige fløyene i raser som har delt seg til å komme til noen enighet. Men hvis man kunne begynne med at man sørger for at systemet ikke belønner stadig utvikling i eksteriør og undervurdering av andre egenskaper og at man ikke ekskluderer «opphavet», så kan det se annerledes ut om 20-30 år.

Så leit å høre om tispa di ❤️ Jeg er enig med deg at hun helt sikkert får et bedre liv etter sterilisering. Valper er det nok ikke der, det hadde i så fall vært et julemirakel ? Ja, jeg har også tenkt at det må være vondt.. Og de nevnte risiko for jurbetennelse, noe derfor de sikkert ville prøve galastop. Jeg håper så inderlig at det ikke blir verre med årene. Hun virker ikke plaget i det hele tatt nå, selv om hun sikkert må ha hatt det litt vondt. Mye vondt tror (håper) jeg ikke hun har hatt, hun har ikke slikket eller oppført seg noe rart. Vil fortsatt ha magekos og bli gredd på magen selv om hun ikke blir det nå pga melkeproduksjon. Til alle dere andre; jeg blir litt roligere når jeg leser at det er ganske vanlig. Og jeg tror vi stopper med galastop i dag på dag 6+4. Hun graver fortsatt litt rundt maten før hun spiser, men det har hun egentlig holdt på med litt før hun fikk innbilt også.. Hva kan det komme av? Jeg kommer nok til å se an fremtidige løpetider, og jeg krysser fingrene for at det ikke bir verre. Plages hun veldig etter hvert så kommer vi ikke til å avle på henne, og da blir nok sterilisering vurdert. Ser flere skriver at galastop har bivirkninger som kan komme etter lang tids bruk, det ble jeg ikke informert om.

Var på IGP trening i går sammen med en malle-oppdretter her i distriktet for å møte han og se hva det gikk ut på. Var der i nesten fem timer, haha? Skikkelig hyggelige folk. Og var kjekt å møte bruksraser i virkeligheten og ikke bare bilder. Tror malle kan bli litt for mye med en gang, men skal ha det i bakhodet. Kjekt var det uansett. Og de var greie nok å dro meg ut av gjørma også på slutten. Har en HiAce 96-modell med bakhjulsdrift, og det hjalp jo ikke når jeg satt fast med bakhjula? Det var litt godt å vær rundt hunder igjen etter en uke uten. Slik at det gjorde godt for hundehjertet. Om en uke skal jeg også på ferten for da skal jeg på aussie besøk? Det gledes til! @Miloficent Lykke til i dag. Høres veldig kjekt ut!

Jeg har dessverre ingen gode råd og tips til deg. Jeg har selv en hund som overhodet ikke klarer andre hunder, så jeg har ikke funnet noen god løsning på problemet. Da min hund var liten valp kunne han ikke engang hilse på andre kjempesnille hunder vi traff på tur, for han klikket fullstendig. Hundeklubben arrangerer miljøtreningsturer hver uke. Jeg gikk der i ukesvis, men han fikk ingenting igjen for det. Han ble stresset, bjeffet, og klikket fullstendig. Selv om jeg holdt god avstand til andre hunder. Dette er et mareritt for det bor hundrevis av hunder her jeg bor, de er overalt. Umulig å unngå. Og hvordan skulle det gå på konkurranser? Det er jo andre hunder der også. Forferdelig situasjon. Det er ikke sånn man vil ha det når man får ny valp i huset. Nå er «monsteret» mitt blitt voksen, og hvordan er dette gale dyret mitt nå?: Han har ca 10 gode hundevenner som han elsker å gå på turer med. Han har veldig godt språk, og oppfører seg akkurat som han skal med vennene sine. Men kan være voldsom i lek. Han går ofte løs på tur i skogen for dukker det opp andre hunder, så kommer han løpende tilbake til meg. Han har aldri vært i slåsskamp, han har aldri blitt angrepet av andre hunder. (Men så hilser jo han aldri på andre fremmede hunder heller) Han har egentlig aldri hatt noen negative erfaringer med andre hunder som forklarer oppførselen hans. Han bjeffer fremdeles masse når han ser andre hunder, men drar heldigvis aldri i båndet mot dem. Han vil ikke ha nærkontakt med dem ? Jeg prøver å gi han god avstand til andre hunder, og da går det greit nok. I konkurranser går det greit. Han har ingen problemer med fellesøvelser i lydighet, men hater å måtte gå gjennom en flokk med andre hunder for å komme inn i ringen. Og han (og jeg) liker ikke at BC sitter utenfor ringen og stirrer... Min hund blir trolig ikke normal i sin oppførsel mot andre fremmede hunder, men jeg får masse skryt fordi han har blitt mye så bedre med alderen, erfaringer og trening. Kan også nevne at min hund ble verre da han kom i puberteten, så han ble raskt kastrert (først kjemisk). Da fikk vi kontakt med han igjen og treningen kunne fortsette. Vil ønske deg lykke til, håper du får masse gode råd

Tusen takk for alle svar her inne. Jeg snakket med adferdspesialister og prøvde diverse ting i 1,5 uke- men uten hell. Han ble nesten heller bare verre med tiden.. etter 2,5 uke var han fortsatt livredd for sønnen i huset som han fikk gode opplevelser med hver eneste dag. Og enda reddere for alle som kom inn døren.. så jeg leverte han tilbake for 2 dager siden.. føles veldig trist og føler meg misslykket som ikke «fikk han til».. men det føles likevel ut som en riktig avgjørelse når det først var som det var..

Long time, no see! Siden sist har det skjedd mye! Først: løpetiden gikk som en drøm, og vi har fått en helt ny hund nå. Kendra er mye roligere og mer avbalansert enn hun var. Blitt litt mer moden og kald i hodet, men hun er fortsatt generelt gira på livet. Hun ble røntget for en måneds tid siden, og HD-resultatet ble B/B. AD-resultatene har vi ikke fått enda, for NKK har tullet frem og tilbake.. Men nå skal alt være ok og forhåpentligvis får vi resultatene om noen dager. Vi var også på utstilling på Karmøy siste helgen i juli. På lørdagen fikk hun CK, 1.BTK, Cert og BIM! Jeg måtte gråte litt da vi kom tilbake til teltet, for jeg var så stolt over hvordan hun oppførte seg. Dagen etter fikk hun VG, men jeg var like stolt da. Hun løper pent, er tålmodig, og klarer å beherske seg. Ingen hopping og spretting i ringen lengre Fantastisk! Ellers har vi gått masse fjellturer i sommer, og så har Kendra lært seg å bade! Plutselig plumpet hun uti. Håpet er at hun skal bli en skikkelig badenymfe etterhvert- kanskje neste sommer? Denne helgen har vi vært på agilitykurs. Det var kjempegøy! Kendra er et lite naturtalent, og tar alle oppgaver på strak arm. Da hun skulle lære seg å hoppe gjennom hjulet i dag hoppet hun like gjerne OVER hele greien - og instruktøren sa han aldri hadde sett lignende Agility ga virkelig mersmak, og vi skal på terminkurs nå de neste seks ukene. Hvem vet, kanskje vi er startklare utpå nyåret en gang?

Bedlingtonpels er fullstendig ubrukelig. Det er helt tøysete. Det eneste plusset er at den er myk og god å ta på. Jeg er fersk eier og bruker mye tid på å klippe henne ned til tross for at jeg skreller i vei med maskin. Det er ikke gjort i en fei, for det er så mye kriker og kroker på en liten hundekropp som rett og slett ikke lar seg skrelle sånn fort og gæli. Pluss at hun hater det temmelig hardt selv om vi gjorde alt etter boken med tilvenning og trening. (Jeg begynner å mistenke at hunder som misliker pelsstell ikke nødvendigvis har eiere som tok snarveier, men at pelsstell generelt er en litt småkjip greie. Men det ble litt på siden.) i tillegg til skrelleklipp så må pelsen vedlikeholdes mellom rundene. Floker må børstes, hår må nappes fra inni ørene og rusk og rask må pilles ut. Det tar ikke så lang tid etter kortklipp før det er nødvendig med jevnlig oppmerksomhet på de dustete, men akk så myke, krøllene. Min er bare 11 mnder, så det er lov å håpe at det blir bedre når hun er helt voksen, men jeg belager meg ikke på det for å si det sånn. Pelsen suger til seg regn og hunden blir våt inn til skinnet på null komma niks = kald hund Vinden blåser rett gjennom, og når kulda kommer så varmer ikke hårene now særlig i det hele tatt heller = kald hund. Jeg har hatt 6 helt korthåra hunder tidligere, men ingen har hatt like store behov for riktig bekledning som denne frøkna. Og i rette omstendigheter i snøvær er jo pelsen regelrett krise. Dette bildet ble tatt etter en ganske kort tur og det tok ikke lang tid før komisk borrelås-pels ble farlig nært dyreplageri. Alt det sagt. Jeg hadde valgt tre bedlington før jeg hadde valgt én wheaten. Ikke fordi jeg har noe i mot wheatens, men fordi om alle bedlington er som lille punky Poe, så er jeg usikker på om jeg noen sinne vil ha noe annet igjen. Hun er dritkul. Low maintenance,men ikke kjedelig på noe vis. Hun er full av ramp og spillopper, men på en måte som bare gjør henne sjarmerende og ikke irriterende. Løper raptus som en liten kanin, det er umulig å ikke smile av sikksakk-kula som bare bobler av glede og energi når hun får løøøøpe! Jeg opplever henne ikke som vanskelig å trene i det hele tatt. Tvert om er hun kjempeivrig og supersøt der hun spinner i ring og klaskedekker for ei lita kjøttsmule. Nei, her står det kun på meg selv, jeg har åpenbart blitt en lat eier gjennom årene, og er strålende fornøyd med at hun kommer når hun skal og at vi har det fint sammen. Hun er mer til å varsle enn mine tidligere hunder, som riktignok har vært helt stumme, og hun kan bjeffe litt på store hunder. Men hun er grei å avlede så jeg opplever det ikke som et problem. Alt i alt så er hun en kjempefin og god liten hund. Utmerket med kids, solid og forutsigbar mentalitet, og masse masse sjarm. Hun har sklidd rett inn i heimen og familien her med den største selvfølgelighet. Jeg tror ikke noen av oss kunne sett for oss livet uten henne. Poe er bare lett og kul og grei. Så får jeg bare banne og sverte over pelsen, for det gjør jeg virkelig. Det er mer jobb med pelsen enn jeg trodde. Jeg steller oftere enn jeg trodde og det krever mer (og dyrt) utstyr enn jeg trodde. Personlig syntes jeg bedlingtons var, helt ærlig, direkte stygge før Poe kom. Hun er 100% et kjøp basert på fornuft og funksjon, ikke lyst eller romantikk. Jeg synes fortsatt ikke de er spesielt fine når de klippes så snålt og teit. Men min Poe? Hun er aldeles bedårende skal jeg si deg! Så jeg tror du trygt kan si til din mann at hunder har en tendens til å bli pene når man bare får blitt glad i de. Eller sånn som for min egen del, så synes jeg det er sykt mye sjarm i en småstygg hund. Og nei, det er ikke typisk mann vel. Min kunne iallfall ikke brydd seg mindre om at han syntes rasen var temmelig grell, så lenge han faktisk tålte den. Nå synes han hun er riktig så søt, og jeg synes de er skrekkelig søte begge to må jeg innrømme. Kombinasjonen av stor, skjeggete og tatovert muskelmann som går og småprater med en bitteliten grå ulldott på 6 kilo er, om jeg kan si det, aldri feil

Enig i det som er skrevet om whippet, utenom røyting. De røyter langt mindre enn langhårede hunder og hunder med dobbel pels, som labrador, golden, schæfer, bc, osv, samt andre korthårede hunder som dalmatiner og rottweiler. Kan ikke sammenlignes en gang... Sammenligner du dem med røytefrie raser vil de selvsagt røyte mye, så om det er viktig for deg med lite hår er kanskje puddel et riktigere valg. Vi har aldri synlige hår her hjemme, med unntak av tepper/pledd i svart (har hvit whippet), og våre sover for det meste i sofaen. For meg som har vært vant med langhårede hunder er whippetrøyting er en fryd. Langhårede hunder = synlige hår over alt, inkludert i skuffer og skap...og mat... Under røyteperioden dusjer jeg dem innimellom, da det virker som det fjerner det meste av det løse håret. Og tørre er de igjen på 5 min. Tørketrommel er som allerede nevnt av andre gull verdt for å fjerne hår fra tepper og klær etter vask. Opplever ikke whippetene som å være noe særlig frysepinner - men de krever klær under norsk vinter. Mine elsker snø begge to, og løper gjerne villmann i regn. Tur i regn er de derimot ikke så glad i, men det er ikke jeg heller. Det jeg syns kan være problematisk er overfladiske småskader på huden på beina og brystet når de løper i snø. Spesielt den som løper mest får mye skrubbår i snøen. Det virker ikke som hun plages, men det ser vondt ut! Begge mine svømmer etter frisbee om sommeren, og kan gjerne leke i vannkanten selv uten frisbee. Jeg ville nok gått for puddel om du ønsker en lettlært hund. Whippeten er lettlært, men den har varierende arbeidslyst og kan derfor være vanskelige å trene. Whippeten kan nesten sammenlignes med en veldig sosial og kosete katt. De er egne på en helt annen måte enn puddel. Whippetene er sære, mens pudlene er happy go lucky. Etter min mening er det ikke vanskelig å finne en god whippet. Gjør et minimum av research, treff oppdretter og hunder, gjerne også utenfor utstillingsringen. Styr unna whippeter som virker hypre, stressede eller nervøse. De trenger ikke være veldig sosiale eller i det hele tatt interesserte om du ønsker å hilse, men de skal alltid være vennlige. Whippeten er en fantastisk rase - enkel og medgjørlig, kosete og grei. Men det er en mynde, så den er ikke for alle. Vurderer du whippet tror jeg det er viktig å møte flere på forhånd, sjekk om dette er hunden for deg. For oss klaffet det med en gang! Jeg er allergisk mot katt og samboeren er kattemenneske, og vi føler begge vi traff blink med whippet Den største ulempen med rasen vil jeg kanskje si er mattyveri. Pga ekstrem matmotivasjon og lite ønske om å please eier er det vanskelig å trene vekk. Den letteste løsningen er å alltid rydde vekk mat og sette lås på skapet dersom hunden kommer seg inn. Mat tilgengelig = spist av whippet Min mest myndete whippet har ved et par anledninger kommet i lynende fart fra ingensteds og snappet pizzastykket direkte fra hånden min, i det øyeblikket hun har merket at vi ler og koser oss og hun dermed vet at vi ikke følger med... så det er snakk om organisert mattyveri på høyt nivå.

Eine har kreft ? Sist vi var hos veterinæren sjekket hun analkjertlene hans fordi de har vært noe betente i høst og da oppdaget hun en kul rett innenfor. De tok vevsprøve av kulen som viste at det er kreft. På tirsdag ble han operert og kulen er nå sendt inn til analyse. Jeg prøver og ikke bekymre meg for mye før prøvesvaret på den kommer, men det er så klart vanskelig. Kulen hadde blodårer til seg, så vi vet ikke om det har spredt seg via dem eller hvor aggressiv kreften er. Usj, altså ?