Leaderboard

Lexi har blitt et hormontroll ? snart 8 mnd ❤️

Jeg trener på håndtering/har lært inn håndtering på det viset at alt er frivillig og hunden må takle det. Jeg holder aldri fast, som i at jeg holder igjen feks labben som hunden vil dra til seg, men klart jeg holder fast labben når jeg klipper negler. Men med en gang hunden vil ha labben, så slipper jeg, for da har jeg krysset en grense. Dette skjer typisk når jeg holder for lenge (strever med å klippe rett). Det er ikke å tape, men å respektere hundens ønske. Det enkleste er jo å venne til valpen med å bli håndert tidlig, altså kloklipp og sprøyter og undersøkelser, som blir belønnet, for hvis man en gang klipper feil klo, så er det kanskje 1 av 100 som gjorde vondt men som man fikk godbit for, mens de 99 andre fikk man godbitfor og det gikk greit.

Jeg kan godt være enig i at å holde fast kan gi enkelte hunder traume. Det er ikke mange årene siden det var en god ide å vise hvem som var sjefen ved å legge hunden på ryggen og holde den der. Hadde jeg gjort noe slik med min hund så ville hun med sikkerhet blitt veldig traumatisert. Mens andre hunder taklet gjerne dette helt greit. Jeg drev på med hest før jeg fikk hund. Hester liker ikke å bli holdt fast heller. Dette er noe de med tålmodighet må læres. Hester er jo store, så i utgangspunktet taper man en «kamp» med en hest. Hvis jeg holder fast foten til en unghest og den ikke liker det så vil jeg tape den kampen. En hund derimot kan jeg nok «vinne» over, uten at jeg tror jeg likevel vinner på det. Jeg har alltid fått tips om at metoden for å lære en valp å få klippet klørne er å legge den på rygg i fanget, holde bestemt, og klippe. Belønn når man er ferdig. Jeg har aldri gjort dette med mine hunder, og kommer aldri til å gjøre det heller. Mennesker liker heller ikke å bli holdt fast med tvang. Tvang kan være traumatiserende for både folk og fe (selv om man får en belønning etterpå)

Jeg kan bare trekke inn egen erfaring her med de to jeg har hatt håndteringstrening med og begge har jeg stilt krav til, for deretter belønne for at de oppfyller kravet. Altså for eksempel jeg holder i poten, så får de belønning for å ikke trekke den til seg. Begge de to takler håndtering veldig greit uten noen protester eller signal om ubehag. Jeg prøvde å gjøre det samme på en hund som allerede var traumatisert, der gjorde jeg det nok ikke bedre. Så han kunne man ikke ta tak i labben til uten at han mistet hodet helt. angående familiemedlem teorien: man stiller jo krav til at kidsa sitter stille i frisørstolen også. Så det er ikke sånn at det er fritt frem fordi man er menneske heller. Både barn og hunder må lære hvordan de skal oppføre seg.

Har ikke hørt podden, men "fear free" og husbandry er jo i vinden for tiden. Jeg tenker vel at det i utgangspunktet er positivt, men selv opplever jeg det helt uproblematisk å bare tilvenne valpene til normal håndtering fra starten av. Ikke opplevd traumer ved å holde fast hundene mine og klippe klør/ordne tenner/rense sår/undersøkelse hos veterinær/pelsstell eller hva som helst annet. Hos meg blir de vant til å bli håndtert på en trygg måte, med ros og belønning underveis og etterpå, og håndterer det fint, selv om de "må" og kanskje ikke synes det er så utrolig morsomt der og da. Men når jeg har jobbet på dyreklinikk, i hundebarnehage og i dyrebutikk, har jeg sett og erfart utrolig mange hunder som er dårlig håndtert og har store problemer med alt fra kloklipp til barbering til blodprøver. Noen har kanskje også mer dyptliggende problemer eier ikke kan noe for, hvor det kanskje ikke hadde holdt kun med "normal" håndtering fra valpestadie og man som eier kanskje måtte vært nødt til å legge mer jobb i det (men mange hadde garantert vært normale hunder med "normal" håndtering fra valpestadiet). Med hunder som allerede har problemer vil nok kanskje også en "fear free" tilnærming være det beste valget?

Blitt stor valp, straks 8 måneder.