I dag er det én uke siden vi fikk Tuba! Hun ble 9 uker i går, og mens hun har vært hjemme hos oss har vi brukt mesteparten av tiden på å bli kjent og ikke så mye annet fornuftig. Har vært litt besøk innom så hun har fått hilst på litt andre folk (og vi har fått sett andre enn hverandre og valpen), hun har fått møte en voksen puddel, og i går var vi nede på den lokale togstasjonen en tur for å se på toget og menneskene som gikk av. Hun er klin umulig å få kontakt med når vi er utenfor vår egen eiendom, så det må definitivt jobbes litt mer med fremover (tar gjerne i mot tips til gode kontaktøvelser). Skjønner ikke helt hva biler er og vil som oftest ut i veien for å løpe etter de få gangene vi har vært nedenfor huset.
Merker jeg er usikker på hvor lite/mye hun trenger, hun sliter litt med å slappe av så jeg tror både hun og vi har en tendens til å tro at det MÅ skje noe når hun er våken. Vi koser og leker og trener litt på "sitt", men hun har ikke fått vært med på noen lengre turer enda. Problemet er at alle de interessante stedene (som skogen og vannet og butikken og kjøpesenteret) ligger 10-15 min rusletur herfra, men det er for varmt for henne å gå så langt på asfalt om dagen og vi har ikke bil. Det har vært opp mot 25 grader og stekende sol siden vi fikk henne, så midt på dagen blir det ikke så mye aktivisering ute, da vil hun heller finne en skyggeflekk hvor hun kan gnage litt på en kongle eller en pinne (eller anklene til mamma). Vi kjøpte også en kjølematte fra Jula som har vært gull verdt, dette er nå hennes plass og vi tar den med inn på soverommet om natta og har den i valpebingen på dagen.
Jeg gleder meg jo til bitingen roer seg littegranne, og til at hun er våken i lengre perioder så det går an å faktisk gjøre litt mer og dagen ikke blir så oppdelt, men tenker vi ska være fornøyd med at hun sover natta igjennom og sier i fra når hun må ut og tisse - hun er jo absolutt helt skjønn, og smelter oss med alt det rare hun finner på! ?