Snøen er historie, og frem dukka våren opp.
Har endret meg noe innmari med valget av hunder, og ønsker meg igrunn mer snø.
Har hatt en lærerik og morsom vinter.
Barmarkssesongen starta bokstavelig talt med et smell.
Naya tok et spor, og jeg rakk ikke å brøle henne på plass igjen før jeg tryna. Og så kom kickbiken mot meg, og styret smalt ettertrykkelig rett over øyet. Ble brodert på legevakta (kort ventetid på legevakta i Oslo, hvis blodet renner. Greit å notere seg, siden man ellers gjerne sitter der en arbeidsdag, eller til man dør) med 7 sting. Har nå et arr som Harry Potter ville misunt meg.
Har kommet igang igjen med kjøringa, men er nå på ubestemt pause igjen, fordi jeg fremdeles sliter med ettervirkninger av smellet.
Må bare ta det litt pent til jeg er helt bra igjen, noe legen mente jeg snart burde være.
Har fått ned farta nå, sånn at vi får holdt oss i trav for det meste.
X3-strikket fra Baggen er slitt sønder og sammen, og nå har jeg satt X2 i beltet. Til min store forbløffelse fungerer det bra nå.
Krapylene går ikke i like hardt trekk nå som tidligere, så da har vi jo faktisk klart å komme litt fremover.
Er mye mer behagelig å gå tur når man slipper å ligge bakover for å bremse.
Utrolig kjekt å oppdage. De små endringene som kommer sakte, er ikke alltid så lette å få øye på.
Ellers har vi vært på vårsamlinga til hund og friluftsgruppa til Oslomarka Trekkhundklubb.
To dager (med overnatting) med kurs og turer og kjempekjekke hundemennesker!
Første dagen var det kurs med fysio, som demonstrerte hvordan man kan bli kjent med egen hunds kropp og muskulatur, og hvordan man kan finne eventuelle skader m.m. Kjempespennende! Shiri fikk en runde med laser dagen etter, samt fikk testa akupunktur for første gang. Hun har hatt en muskelskade, og har gått til kiropraktor noen ganger før samlinga. Fremdeles litt øm i musklene som har vært trøblete, men ellers ganske fin. Litt dårligere refleks på ene bakbeinet (har sammenheng med skaden), så skal følges med på fremover. Dag to lærte vi å lage kjørestrikk. Utrolig moro! Strikken fikk vi beholde også.
Jentene fikk prøvd seg i spann for første gang også, bak to pensjonerte lederhunder. Naya surra og styra, som hun pleier, men så datt poletten ned, og hun gikk innmari bra. Kjempestas! Stolt øyeblikk!
Bilder og filmklipp på instagram (mindre styr å linke enn å laste opp). https://www.instagram.com/hoppediller/?hl=nb