Leaderboard

Kjempeflink til å oppdatere ja? vi har kommet oss gjennom vinteren, trent litt, gått mye på ski, og vært på litt bedre turer og aktiviteter. Lille er fortsatt veldig kul og en hund jeg liker godt, og bølla blir mer og mer bølla ? ryggen til bølla holder godt, ingen tegn på noe slags problemer. Vi var med på to Ipo kurs her før og etter jul og det gikk over all forventning. Får mye igjen for lydighet og det grunnlaget vi har lagt uten figurant så ting faller fort på plass også med figurant på banen. Opal tegner veldig godt selv om hun kan lite. Har vell aldri hatt en hund som kan så lite ifht alder. Men vi er nå igang og har fått trent ganske mye på tampen av vinteren her nå og mer blir det vell gå når det går mot vår og bare treningsbaner ute igjen også. Hun er sinnssykt gøy å trene, lærer helt utrolig fort og gir så mye av seg selv. Så nå gjelder det bare å ikke falle for fristelsen til å gå for fort frem så vi får slurv og problemer som vi må.rette opp igjen. Som en bonus er hun en helt på trekkmaskin, vi kommer nok til å ha mye gøy på den fronten? Bølla er veldig fin og jevn på trening så nå får vi bare ta i et tak å jobbe med lyd og dekk så er vi nok snart klar for å prøve oss på både ferdselsprøve og lp1 igjen. Med litt mer trening på figurant igjen utover våren og sommeren er vi nok straks klar for igp 1 også, evt sl1. Er ikke mye som mangler på hverken spor eller lydighet iallefall. ? Opal nærmer seg faktisk ett år nå og jeg er så spent på helsetesting, håper hun er frisk og fin, har ingen grunn til å tro noe annet, men må si jeg er spent på hva som må være galt nå når jeg endelig har fått en så kjekk og pen hund ellers? med all uflaks tidligere så virker det jo nesten for godt til å være sant. Her kommer en liten haug med bilder, noen av dem kjempeflotte bilder tatt av @pippin ookami photography?

Takk for omtanke ❤️ Det går veldig opp og ned for min del. Noen dager er gode og jeg klarer å tenke på tiden vi hadde sammen som fantastisk, og at jeg er heldig som fikk ha henne, selv den korte tiden. Andre dager er det skikkelig tungt og jeg føler enda på at hun er der ute et sted, og at jeg bare venter på å få henne tilbake igjen ? Det hele hadde nok også vært litt lettere hvis Blondie var frisk, men hun ble plutselig syk omtrent samtidig som Tidi. Hun begynte å drikke og tisse mye, samtidig som hun begynte å spise mindre, så jeg tenkte nyresvikt med en gang. Tur til dyrelegen viste derimot at det heldigvis bare var urinveisinfeksjon, og hun fikk antibiotika og ble bedre. Men matlysten var fremdeles ikke på plass. Jeg tenkte hun kanskje var lei seg pga Tidi, at hun forstod at hun var syk. Da Tidi ble avlivet tenkte jeg fremdeles at Blondie kanskje savnet henne og derfor ikke spiste. Men det ble bare verre med tiden, og tilslutt spiste hun nesten ingenting, så jeg drog en ny tur til veterinæren. Blondie er ganske redd veterinæren etter en vond opplevelse, så det er vanskelig å finne ut hva som er galt når hun hyler og spreller for alt. Men de mente hun hadde vondt i ryggen pga prolapsen igjen. Jeg fikk beskjed at om ting ikke ble bedre med smertelindring kunne jeg komme tilbake for å ta en blodprøve. Men hun er jo gammel, så jeg kunne ta en seniorsjekk hvis jeg ville det. Ja, det ville jeg. Blodprøvene viste forhøyede nyreverdier. Ikke nyresvikt, men tegn på at nyrene ikke fungerer som de skal. Ikke så unormalt for en gammel hund. Vi fikk anbefalt å begynne på nyrefor, noe jeg egentlig var litt skeptisk til etter en skrekkhistorie min mor har fortalt om sin gamle hund som gikk på nyrefor og det gjorde ingen nytte, tvert i mot. Men jeg tenkte vi kunne prøve. Etter noen dager med smertebehandling så jeg Blondie stod å knasket på noe på kjøkkenet. Jeg skjønte først ikke hva det var, før jeg kom på at det hadde lagt en rå pastaskrue på gulvet tidligere på dagen. Siden hun spiste den tenkte jeg at hun nok ville ha annen mat også, så jeg prøvde å gi henne nyreforet. Hun spiste det som bare det! Matlysten har bare blitt bedre og bedre siden, og nyreforet er ingen problem for henne ☺️ Så da fortsetter vi med det så lenge det fungerer for henne. Men godbiter skal hun få spise akkurat hva hun vil. Hun er en gammel dame, og hun har uansett ikke all verdens år igjen. Da har jeg ikke lyst til å gi henne "kjipe" godbiter de siste årene, bare for at hun skal få 1 år eller 2 mer. Her stemmer vi får kvalitet over kvantitet. Her er en video av Blondie som trener rallylydighet for litt siden.

Osteopater skal man rett og slett ikke ta alvorlig, i alle fall ikke når de begynner å snakke om noe annet enn muskel-skjelettsystemet. Det er litt forskjellig hvordan de praktiserer, men i roten av osteopatien ligger en idé om at man kan manipulere skjelettet for å kurere nær sagt hva som helst. Altså ikke bare at en låsning fører til bevegelsesproblemer og smerter, men at den kan føre til problemer med lever, mage, nyrer, hjerte, psykiske problemer osv. Og da er det slik at en låsning på et gitt ledd i feks ryggraden skal vise at det er problemer med et eller annet annet organ. Det er helt tatt ut av det blå, det er INGEN forskning som viser at det stemmer og det er altså alternativ medisin av verste sort. Nå har de jo lært seg å analysere og behandle bevegelsesapparatet, så de av dem som begrenser seg til det kan sikkert gjøre greie jobber. Men det høres ikke slik ut her. Uansett, ønsker Prima god bedring og lykke til til dere begge!

jeg hadde likevel likt info om hundene Noen kjørere gjør jo det. jeg har bare 15 hunder selv, og muligens et annet fokus på hundekjøring enn de som ligger i toppen LD (vi kjører ikke LD, men vi konkurrerer aktivt da). jeg blir oppriktig glad når jeg leser hundekjøres beskrivelser av hundene sine og man ser mellom linjene at individet betyr mer enn bare et verktøy foran sleden. Det er nok ikke absolutt alle som er der.

Hvis du har mulighet til å kjøre til Thomas Sissener i Sandefjord, så hadde jeg gjort det. For ellers tenker jeg som malamuten skriver

Har ingen metode igrunn, bruker det meste av spekteret alt ettersom individ og situasjon, men prøver jo helst å unngå uønskede ting ved å bruke bånd/stengsel/lydighet/avledning. De hardeste korrigeringen jeg bruker vil jeg igrunn ikke kalle korrigering eller trening for det er helst i svake øyeblikk hvor begeret renner over og jeg synes sjeldent det har noe for seg så gjør mitt beste for å unngå det. Men noen ganger renner det over da, dessverre. Jeg er ikke voldsomt hard stort sett, men bruker også noe positiv straff, dog mer som en påminnelse/"ro deg ned", Ikke for å skremme eller påføre bikkja mest mulig. Det er jeg ingen fan av uansett. Stort sett så sikter jeg som sagt på positiv innlæring, avledning, hindre hunden i å gjøre feil, trene kontakt og innkalling og alt slikt som kan forhindre uønskede situasjoner senere. Vims som jeg hadde før viste en gang er snev av interesse for en syklist, da tok jeg tak i kjakene (ikke spesielt hardt) Og sa strengt nei mens jeg holdt henne. Da ble det første og siste gang. Sånt kan jeg godt gjøre på slike ting om det dukker opp på tross av annen trening, selv om målet er å unngå det helt. Men så må man se an også, prøvde det samme på yngste jeg har nå, hun er mye hardere type og kunne ikke brydd seg mindre. I tillegg er nok hennes fascinasjon for ting i bevegelse langt sterkere så her må vi ha annen tilnærming, men verdt forsøket om det kan få dem til å glemme slike fakter like fort som de dukket opp. Har dog måttet "tatt" henne et par gang fordi hun begynte å bite etter sønnen på 2 år (og andre) i overslag og det går bare ikke. Og når hun sa blokkerer og ikke er spesielt åpen for andre tilnærminger så ble det sånn det måtte bli. Er ikke noe jeg liker, spesielt ikke om jeg må gå inn hardt, men noen ganger bedre enn alternativene. Har ikke fikset problemet ifht biler, men hun har skjønt at hun ikke kan bite etter folk eller hunder vi går med selv om hun stresser seg opp. Hun må finne andre måter å håndtere det på. Det der er nødvendig kan jeg og bruke strup som puttes oppunder ørene for å få kontroll, målet er så selvsagt ikke å strupe eller påføre smerte, ofte så blir det ikke så veldig ubehagelig fordi hunden vet det kan bli vondt og dermed ikke rykker til eller henger i båndet, men klart det er ikke hyggelig nettopp fordi de vet det. Sånn for å ta et par av de mindre hyggelige eksrmplene. Som regel så bruker jeg lett korrigering der hunden kan rimelig godt og bare trenger en påminnelse eller å dempe seg litt. Straff utover det synes jeg ofte har liten eller ingen virkning så det er ikke noe jeg bevist bruker, men noe som noen ganger skjer i frustrasjon. Dog lærer jeg av mine feil og blir bedre og bedre til å unngå det. Stort sett blir uønsket adferd bare stoppet med å fjerne hunden eller med en kontaktlyd eller noe sånt også fortsetter vi treningen på en god måte. Legger meg ikke så mye borti hva andre gjør, men synes det krysser en grense når det blir veldig hardt eller man typ river hunden i ørene eller slikt med intensjon om å påføre smerte og/eller skremme, alfarulling, langvarig straff som å stå å rive i nakkeskinn etc og spesielt der det brukes mot sin hensikt på hunder som er redde og/eller ikke skjønner hva/hvorfor, Og gjerne mens man er sinna og urettferdig. Og spesielt der det brukes på hunder som enkelt hadde latt seg trene eller avlede på andre vis. Eneste unntak er om det brukes for å få kontroll på en situasjon som ellers kunne gått utover en selv eller andre og man ikke kan få kontroll på andre måter. Nå høres det kanskje ut som det er mye negativt og straff her, men det er det heldigvis ikke. Jeg er blitt ganske rutinert etterhvert, legger et godt grunnlag fra starten av og vet hva jeg har og sikrer og unngår uønskede situasjoner deretter. Evt unngår å ta med hundene på ting som bare skaper mye krøll der jeg ikke har anledning til å håndtere det på en god måte. Har også blitt bedre på å heller stenge bort bikkja eller som sagt ikke ta de med selv om det betyr litt mer alenetid eller litt kjedelig liv en periode, noe jeg før gjerne fikk veldig dårlig samvittighet for, men alt i alt blir det bedre enn å sitte de i situasjoner som bare fører til unødig frustrasjon og ubehag for alle. De får uansett det de trenger og er lite alene så, og det er jo midlertidig bare frem til de lærer å mestre slike settinger.

Eg har halvstrup halsbånd frå Bayaana til eine Etnahunden min, sydd på mål med fargar og tekst etter ønske. Det har begynt og bli nokre år gammalt no, men ser fortsatt like fint ut og eg har enda ikkje opplevd at ho har klart og få det av. Blir garantert å bestille eit til kvalpen også, når ho er ferdig utvokst

Det finnes jo både egne halsbånd og seler til mynde. Du kan bare google "halsbånd mynde" feks HER eller HER. Eller lese en tråd som ble opprettet for mynde halsbånd. Ellers finnes det jo som sagt egne seler til mynde også. Feks HER eller HER. Eller Yukon-brystsele.

Det blir jo bare spekulasjoner. Jeg syns det er mest rart at hjertet så fint ut på ultralyd, hvis det faktisk "manglet" en hjerteklaff som lå utenfor. Men det er jo umulig å finne ut nå. Jeg skjønner utrolig godt at det var ekstra vanskelig for deg som er hjemme om dagen. Jeg aner ikke hva jeg hadde gjort da. Jeg syns det er så godt når jeg er ute og gjør ting som jeg vanligvis ikke gjorde med henne, som å være på skolen, på jobb, på dansetrening osv. For i de situasjonene er det som at hun ikke er borte likevel, hvis jeg bare ikke tenker hardt nok på at hun faktisk er borte. For hun var jo aldri med meg på de tingene i hverdagen. Det er verst når jeg er hjemme eller gjør ting hun vanligvis hadde vært med på.

Typisk! Forhåpentligvis går det din vei denne gangen. Eurasier er fine hunder