Leaderboard

Gaffa (Blondietales Ladybug) begynte å løpe i dag så om et par uker skal vi ta oss en liten Karlstadtur for å trene spor og en date med Kurri. Jeg forventer eksepsjonelt fotogene, lettbelønnede hunder som vil være med på det meste. Gleder meg veldig mye til å få ha gaffunger i hus, men kanskje enda mer til å jobbe for å skape en aktiv "kennelfamilie" med felles treninger og inspirasjon. Innavlsgrad: 0,8% HD/AD-index: 109/107 (fra SKKs avlsdata siden begges røntgenresultater er registrert der, Gaffas første kull var i Sverige) Gaffungene fra hennes første kull er nå helse- og mentaltestet og flertallet har vært ute på konkurransebanene i blant annet lydighet og nosework med gode resultater. Jeg har derfor valgt å ta et kull på henne her hjemme også. Oversikt over det første kullet finnes her: http://blondietales.se/kullar/kamikazepiloterna/ Gaffa er morsom og sosial, har høy fart og entusiasme, men kan samtidig slappe godt av inne. Hun har startet i rally klasse 3, lydighet klasse 2 og har godkjent LGT-1 i nosework, men det hun liker aller best er sporet. Gjennomført både MH (med 1 på skudd) og BPH, film på MH finnes her: https://www.youtube.com/watch?v=xt_FUowfC9E Gaffa går i en alder av 4,5 år fremdeles godt overens med andre hunder av begge kjønn. Jeg liker godt at Kurri er meritert i lydighet og en godt voksen herremann som vi tror vil komplimentere Gaffa bra. Terese beskriver ham som “en väldigt enkel o okomplicerad hane. En drömhund att både träna o leva med.” Vi håper på glade, omgjengelige staffer med futt. Det blir parring om et par uker og blir det valpiser regner jeg med de kommer rundt 17.mai-helga.

Så koselig å høre! Seertallene for hele sesongen har vært jevnt kjempebra Rundt en halv mill seere hver uke.

Igår kom valpene og det ble 6 hanner og 1 svart tispe ? Så hun blir min!!!! Navnet er allerede bestemt og flybillettene bestilt! Hun skal hete Torneryds Wuna ? og jeg holder meg til rasen i mitt hjerte, schæferhunden.

Caizer ble født 22 desember 2018. Han er av rasen eurasier. Jeg har brukt veldig mye tid på å finne min nye rase siden jeg har ganske lang liste kriterier mye pga sykdom. (Min egen sykdom) Jeg ble veldig forelsket i rasen, og ble bare mer og mer sikker for hver plass jeg oppsøkte. Og da prøvde jeg å se forbi det faktum at nesten ingen gidder sosialiseringa på eurasieren - trist. Caizer har nå blitt 10 uker - men her kommer det noen bilder fra 8 uker og 9 uker ?

Hvis jeg forstår forklaringen din rett så er det du kjenner sannsynligvis epididymis, også kjent som bitestikkel. Det er en helt normal struktur som skal være der, og som alle hannhunder(og menn, og andre arter) har. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Epididymis

Gaffabebiser blir bra ♥️

Åååh så gøy! Går og venter på valpefødsel for tiden selv så denne blir morsom å følge ? Det er jo så kort men likevel føles det som en eeeevighet! Gaffa var helt vanvittig søt!

Så fine de var begge to Spennende å følge med. Håper du oppdaterer her masse. Lykke til med kullet!

Ånei? stor klem til deg, håper formen hennes er forholdsvis oppegående så lenge det varer og at dere får kost dere så mye som mulig med tiden dere har❤❤

Ville aldri brukt noe slikt. Jeg stropper ikke en haug tråder under bikkja og slipper den løs med det, ser for meg at den lett hekter seg fast i ting, og å la hunder leke sammen med den på er nok nærmest en garanti på skader før eller senere. Redd for at den kan skape gnagsår på bakbeina. Er nysgjerrig på motoren på selen, hvordan den vil tåle all slags vær, og den julinga den får av å være hekta på en hund, levetid? Batteritid? Rekkevidde på fjernkontrollen? I tillegg er prisen på nesten 5000kr vel høy. Jeg syns også selen blir for tett, har før testa sele med så massivt ryggstykke på mine shelties, og det ble alt for varmt på de sommerstid.

Ja, det var veldig fint. Men sånn enda lenger etter. For det går jo ofte bra i begynnelsen, når motivasjonen hos begge er høy osv, men man kunne liksom undersøkt "har de blitt bare en vanlig familiehund, eller er de fortsatt en ekstra hjelp". For mange var det jo veldig mye "bare" ekstra støtte og selskap de skulle være, men for de som skulle ha konkrete oppgaver kunne det vært fint å se etter litt lenger tid... Men det betyr ikke at jeg er misfornøyd, altså. Jeg syns det er et helt supert program, og endelig et "for norske forhold"

Skulle gjerne hatt en sånn episode hvor man så hvordan det gikk med hundene (og menneskene, da;p), jeg...

En herlig serie Ble litt stolt av mine saluki etter å ha sett siste episoden. Jeg tryner både titt og ofte og kommer ikke alltid opp uten hjelp. Det har Laffen skjønt for hver gang jeg går i bakken kommer han styrtende og stiller seg med bredsiden til og alle fire beina godt plantet i hvert sitt hjørne slik at jeg kan bruke han til å stable meg opp De andre kan også brukes, de står stødig, men bare Laffen ser og forstår og kommer av seg selv når jeg tryner. Selv når jeg har satt meg ned frivillig kommer han, "trenger du hjelp mutter'n"

Takk begge to ❤️ Det er nok dessverre ikke snakk om år. I går var vi hos hjertespesialisten vi var hos i august da vi tok ultralyd av hjertet hennes og fant en liten hjertefeil. Jeg ville tilbake til han i og med at han hadde sett hjertet hennes før, og fordi det var mye som var uklart etter forrige timen hos veterinæren og ting hadde gått så fort. Jeg tenkte kanskje og at denne veterinæren hadde noe høyere kompetanse på akkurat dette området. I tillegg er han veldig snill med hundene, tar seg god tid og sjekker ting skikkelig og flink til å forklare ting på en rolig og forståelig måte. Han var enig i diagnosen til den forrige veterinæren, det var DCM. Oppdretteren min var usikker på denne diagnosen da forrige veterinær sa det kun var høyre side av hjertet som hadde vokst. Veterinæren vi var hos i går sa det var hele hjertet som hadde vokst. Han syntes ikke sykdomsforløpet hennes var rart. DCM går veldig fort sa han, så at jeg først merket noe for 3 uker siden og ikke merket noe før, det var ikke rart. I tillegg var hele formen på hjertet typisk for DCM, et stort og rundt hjerte. Årsaken var høyst sannsynlig genetisk. Jeg spurte om prognosene, og han sa 3 måneder var gjennomsnittet fra hunden ble diagnotisert med hjertesvikt til den ble såpass dårlig at den måtte avlives. Det var noen hunder han hadde sett som hadde levd i 6 måneder, og han sa man vet aldri. Men jeg forbereder meg på det værste, og håper på det beste.

Den siste måneden har jeg merket noen små ting hos Tidi som bekymret meg. Tidlig i februar hadde hun vært litt lite energisk på agilitytrening i forhold til hva hun pleide å være. Jeg hadde ikke vært så bekymret akkurat da. Hun hadde hatt en rolig periode i det siste, så jeg tenkte hun bare var blitt vandt med en rolig tilværelse. Men så dukket det opp flere andre ting. Hun begynte å trekke seg litt mer unna oss og var mer alene, hun som vanligvis vil fotfølge oss overalt. En dag da hun kom inn fra hagen var hun veldig ustød og holdt nesten på å falle. Da jeg hadde kommet hjem fra en ukes ferie hadde hun en mage som var stor som en ballong. Jeg tenkte først at magen var fordi de jeg bor med som hadde passet hundene hadde gitt de alt for mye mat. Men summen av alt det som hadde vært merkelig i det siste gjort at jeg tilslutt tok turen til veterinæren. Det viste seg den store magen ikke var fylt med mat, men væske. Væske i buken kunne være lever- eller hjertesvikt. Veterinæren tok blodprøve og sjekket hjertet med ultralyd. Blodprøvene var fine, men ultralyden viste et hjerte som trakk seg sammen svakere enn et hjerte skal. Vi ble sendt videre til hjertespesialist for ultralyd dagen etter og dommen var klar. Hun hadde massivt hjertesvikt. Hjertefeilen på venste side som hun fikk diagnotisert i sommer hadde ingenting med dette å gjøre. Den var like liten og ubetydelig som den var da. Derimot hadde hun nå en større hjertefeil på høyre side som hadde foresaket at hjertet på høyreside hadde vokst. Vi ble sendt tilbake til første veterinær for røntgen for å avdekke om det kunne være andre underliggende årsaker til dette eller andre ting vi burde være klar over som vann i lungene. Røntgenbildene var heldigvis fine. Det var "bare" hjertesvikt. Dessverre har det ingen gode prognoser, men vi fikk med oss hjertemedisiner for å gi det hele litt tid. Til uken som kommer håper jeg at vi får time hos samme hjertespesialist vi var hos i sommer, ettersom han er veldig dyktig og kanskje har en forklaring for hvorfor dette har oppstått og nøyaktig hva det er. Dessverre har nok ikke Tidi et like langt liv foran seg som jeg trodde for en måned siden før alt dette skjedde ? Vi prøver å nyte hver dag vi får sammen. Hun får masse kos, masse god mat og hun får gjøre de tingene hun liker best fremover, som ikke utsetter hjertet hennes for noe stress. Så få vi ta hver dag som den kommer ❤️

NRK har i dag, nok en gang, en sak om uetisk avl - spesielt med fokus på kortsnutede raser og pusteproblemer. https://www.nrk.no/vestfold/_-hunder-skal-ikke-puste-som-et-godstog-1.14440585 NKK bli nok en gang intervjuet, og viser nok en gang hvor ekstremt lite de ønsker å gjøre med situasjonen. Det kommer også fram at Dyrebeskyttelsen under utstilling på Lillestrøm i fjor identifiserte og sendte bekymringsmeldinger på i alt 18 hunder med det de mente var alvorlige helseproblemer til Mattilsynet. NKKs syn på dette er at det er «betenkelig» oppførsel fra Dyrebeskyttelsen. NKK har adressert dette på sine egne nettsider: https://www.nkk.no/nkk-mener/mattilsynet-besoker-oppdrettere-etter-utspill-fra-dyrebeskyttelsen-norge-article143426-1051.html Jeg forsøker virkelig å vri hjernen min for å gi mening til NKKs reaksjon, men klarer det ikke. Her omtales de aktuelle hundeeiere som de «berørte» som NKK vil gi støtte ved behov. Og de frykter at flere vil bli «berørt» i framtiden. NKK overser ikke bare feilavl. Deres utstillinger og dommere har over tiår latt det skje. Det er åpenbart en villet utvikling - på tross av noen innøvde fraser de enkelte ganger lirer av seg i media. Det er absurd å høre at NKK mener løsningen er at flere melder seg inn i NKK slik at man får oversikten - når de ikke en gang klarer/ønsker å holde kontroll på de som alt er medlemmer. Når NKK ikke klarer å rydde i egne rekker, så burde de - om de virkelig ønsker sunnere avl - prise seg lykkelig for at noen forsøker å ta tak problematikken. Argumentet om at folk fra dyrebeskyttelsen ikke har kompetanse nok til å vurdere om hunder er syke, er i beste fall svakt. Det kan åpenbart ikke bli verre enn NKKs representanter, og som norske borgere har folka fra Dyrebeskyttelsen både rett og en moralsk plikt til å sende inn bekymringsmeldinger når de ser noe som skurrer. Når gjorde NKK noe liknende sist? Nå skal det sies at Mattilsynet så langt ikke har funnet noe kritikkverdig, men uten å vite hva som er undersøkt blir det vanskelig å forholde seg til det. Det er heller ikke gitt at gjeldende norsk lovverk er den gullstandarden den burde være. Det er uansett et faktum at om NKK selv hadde tatt skikkelig tak i problematikken, så hadde ikke Dyrebeskyttelsen eller andre trengt å gå til slike skritt. Dyrebeskyttelsens aksjon bør uansett fungere som en skikkelig vekker, men NKKs reaksjon er altså å gå i fullt forsvarsmodus. Nei, jeg er flau over å være medlem i NKK og det irriterer meg at stort sett alt som foregår når det gjelder hund fordrer at man er medlem. Det er liksom ikke noen vei utenom.